Mayses far yidishe kinder II-2: *khanike-gelt

  geshribn in yor 1900

  A

treft, kinder, voser *yom-tev iz der bester fun ale *yom-toyvim?
*Khanike.
akht tog *keseyder nisht geyn in *kheyder, esn latkes mit shmalts, shpiln in dreydl un bakumen fun ale zaytn *Khanike-gelt - nu, badarf men nokh a besern *yom-tev?
vinter. droysn iz kalt, der frost brent mit *sakones, di fentster zenen farkovet, badekt mit shney, tsemolt oyfn shenstn art, un in shtub iz varem - *mekhaye-nefashes. dos zilberne *Khanike-lempl shteyt tsugegreyt nokh fun bay tog. der tate geyt um iber der shtub, di hent arunter, un davnt *Mayriv. oysgeshtanen *Shmoyne-Esre, nemt er aroys fun tishkestl a veksn likhtl (dem *shames), zogt "*Oleynu" un makht tsu undz, tsu mir mit mayn yingern bruder Motl, oyf *loshn-koydesh:
- i-o! שהוא נוטה שמים ויוסד הארץ ... i-nu-o!
ikh un mayn bruder Motl farshteyen nit vos er meynt, un mir fregn im:
- vos? a shvebele?
der tate bavayzt mit der hant ahin, in kikh arayn.
- i-o-o! ועל כּן נקוה לך... i-o-nu!
vos? a kolodatsh-meser? a sherl? dos [ey]bershte fun sht[ey]sl?
- mt-ay-i-o-nu-pe! *imi! *imi! ביום ההוא יהיה יי אחד ושמו אחד... di mame! ruft arayn di mame, loz zi geyn hern bentshn *Khanike-likhtlekh.
ikh un mayn bruder Motl lozn zikh loyfn beyde , eyns ibern andern.
- mame! gikher, *Khanike-likhtlekh!
- oy, a *make iz mir, *Khanike-likhtlekh! - zogt di mame un varft avek ale arbet in kikh (me hot gekoylet gendz, me preglt shmalts, me hot gereshtshinet latkes) un lozt zikh loyfn in shtub arayn, un nokh ir - Brayne di kekhin, a shvartse yidene mit vontses, mit a fet *ponim un mit *tomed fete oysgeshmirte hent. di mame shtelt zikh avek in a zayt un makht a frum *ponim, un Brayne di kekhin blaybt shteyn bay der tir, visht di hent inem koytikn fartekh, tut a shmir mit der feter hant iber der noz fun untn aroyf un lozt iber a shvartsn tseykhn ibern gantsn *ponim. mir zenen shtarker fun ayzn, ikh un mayn bruder Motl, az mir haltn zikh ayn un shisn nit oys keyn gelekhter.
der tate geyt tsu mitn ongetsundenem *shames tsum *Khanike-lempl, boygt zikh on un makht di *brokhe mitn bakantn *nign: !ברוך אַתּה un lozt oys:!להדליק נר של חנוכּה
di mame entfert mit groys *yires-shomayim ברוך הוא ובֿרוך שמו, אָמן, un Brayne shoklt tsu mitn kop un makht *beshas mayse azelkhe piskes, az ikh un mayn bruder Motl hobn *moyre a kuk tun eynem oyf dem andern.
הנרות הללו שאָנו מדליקין... - zingt der tate unter der noz un shpatsirt arum hin un tsurik ibern zal, kukt oyfn *Khanike-lempl, zogt un zogt un hert nor nisht oyf tsu zogn. mir voltn veln, es zol shoyn hobn an ek, er zol zikh shoyn nemen tsu der keshene, tsum baytele, mir vinken zikh iber, shtupn unter eyns dos andere:
- Motl, gey tsu, zog im *Khanike-gelt.
- vos epes ikh zol zogn *Khanike-gelt?
- azoy, vorem du bist klener, badarfst du betn *Khanike-gelt.
- *tomer farkert, du bist elter, badarfst du betn *Khanike-gelt?
der tate hert gants gut, az mir redn fun *Khanike-gelt, nor er makht zikh, vi er hert nit. shtil, nit gekhapt, geyt er tsu tsum tishkestl un tseylt gelt. es geyt undz iber a kleyn frestl ibern layb, es tsitern di hent, es klopt dos harts. mir kukn oyf der stelye, kratsn zikh unter der *peye, makhn zikh *kloymersht kaltblutik, glaykh vi nit undz meynt men.
der tate tut a hust.
- hm... kinder, kumt nor aher.
- ha? vos iz?
- - nat aykh *Khanike-gelt.
bakumen undzer *Khanike-gelt, lozn mir zikh geyn, ikh un mayn bruder Motl, frier pavolye, vi di statikes, un nokh dem - gikher un gikher, mit a shprung unter un mit a tentsl, un biz mir kumen in undzer *kheyderl arayn konen mir zikh nit aynhaltn, kulyen zikh iber dray mol mitn kop arop, mit di fis aroyf, shpringen oyf eyn fus un zingen unter:
eynge, beynge,
stupe tseynge,
artse, bartse,
gole shvartse,
eymele, reymele
beygele, feygele -
hop!
un far groys *simkhe un *hispayles gibn mir zikh aleyn tsu tsvey petsh in di bakn.
es efnt zikh di tir un es kumt arayn der feter Beni.
- *khevre pletsl, aykh kumt *Khanike-gelt!
der feter Beni leygt arayn di hent in zhilet-keshene, nemt aroys tsvey zilberne gildn un git undz *Khanike-gelt.

  B

keyner in der velt vet nit zogn, az der tate un der feter Beni zenen brider. der tate - a hoykher, a darer, der feter Beni - a kurtser, a grober; der tate - a shvartser, der feter Beni - a geler; der tate - a *more-shkhoyrediker, der feter Beni - a freylekher, a redner. tog mit nakht, zumer un vinter - un dokh eygene brider.
der tate nemt a groysn boygn papir, tseviret oyf kestelekh, shvartse un vayse, heyst arayntrogn fun kikh fasolyes, shvartse un vayse - dos vet zayn a domine. di mame iz in kikh, preglt shmalts un bakt latkes. ikh mit mayn bruder Motl shpiln in dreydl: *nes godl hoyo shom, un der tate mitn feter Benin zetsn zikh avek shpiln in domine.
- eyn zakh vel ikh dikh betn, Beni - *bloy kharote vebloy drey, dos heyst: a gang zol zayn a gang! - zogt der tate.
- a gang iz a gang - zogt der feter Beni un geyt a gang.
- a gang iz a gang, - zogt der tate un shlogt op dem feter Benis a tsigl.
- a gang iz a gang, - zogt der feter Beni un shlogt op dem tatns tsvey tsiglekh. vos vayter-vayter lozn zey zikh arayn in dem shpil alts tifer, kayen *beshas mayse di berd , treyslen mit di fis untern tish un zingen shtilerheyt beyde eyn lidl.
- oy, vos tut men , vos tu men, vos tut men? - zingt der tate mit a *nign fun der *gmore un kayet eyn ek bord, - zol ikh geyn aher? - vet er geyn ahin, vel ikh geyn ahin? - vet er geyn aher. badarf men beser geyn aza *min gang!
- aza *min gang, aza *min gang! - helft im unter der feter Beni mitn zelbn *nusekh.
- vos zhe badarf ikh *moyre hobn? - zingt der tate vayter. - *tomer shlogt er mir op yens tsigl? - vel ikh bay im tsunemen tsvey tsiglekh. ay vos? *tomer meynt er mir shlogn dray tsiglekh?
- dray tsiglekh, dray tsiglekh, dray tsiglekh? - helft im unter der feter Beni.
- oy. bistu a *tipesh, Beni, a *tipesh un a groyser! - zingt der tate un geyt a gang.
- bist aleyn a *tipesh, mayn bruder, un nokh a greserer! - zingt der feter Beni un geyt a gang un farkhapt zikh bald tsurik.
- fe, Beni, mir hobn dokh geredt, a gang iz a gang! - zogt der tate shoyn on a *nign un khapt dem feter Beni far der hant.
- a guter *moshl! - zogt der feter Beni. - *kol-zman ikh halt in mitn a gang meg ikh mir geyn vuhin ikh vil.
- neyn! - zogt der tate. - a gang iz farfaln! mir hobn dokh epes *geshmuest, Beni, *bloy kharote, Beni, *bloy drey!
- *kharote? - zogt der feter Beni. - vifil mol makht zikh, az du host *kharote?
- ikh? - zogt der tate. - e, Beni, derfar hob ikh dokh faynt mit dir tsu shpiln in domine!
- ver zhe noyt dikh, zolst mit mir shpiln?
- shoyn? me krigt zikh shoyn iber a fasolkele? - ruft zikh on di mame un kumt on fun kikh mit a farflamt *ponim, un nokh ir - Brayne mit a groysn polumesik mit heyse latkes mit shmalts. fun di latkes zetst a pare. ale lozn zikh tsum tish. ikh un mayn bruder Motl, vos hobn zikh frier a bisl gekrigt, gerisn vi di kets, betn zikh gikh iber, vern *sholem un zetsn zikh tsu di latkes mit groys *kavone.

  G

bay nakht oyfn geleger lig ikh un trakht: vifil kon zikh a shteyger, bay mir tsunoyfkloybn, az ale feters mit ale mumes mit ale *kroyvim veln mir gebn *Khanike-gelt? *reyshis khokhme, der feter *Moyshe-Ahrn, der mames bruder, *afile zeyer a karger, nor a *nogid. nokh dem der feter Itse un di mume *Dvoyre, vos der tate un di mame zenen mit zey *broygez shoyn fun *kame vekame yorn. haynt der feter Beynish un di mume Yente? haynt vu iz undzer shvester Eydl? un ir man *Sholem-Zeydl? un ale iberike *kroyvim?
- Motl, du shlofst?
- yo, vos iz den?
- vifil, meynst du, vet undz gebn der feter *Moyshe-Ahrn *Khanike-gelt?
- fun vanen zol ikh visn? ikh bin den a *novi?
in a minut arum:
- Motl, du shlofst?
- yo, vos iz den?
- emetser hot azoy fil feters mit azoy fil mumes, vi mir?
- oder yo, oder neyn.
in tsvey minut arum:
- Motl, du shlofst?
- yo, vos iz den?
- vi bald du shlofst, haynt vi azoy redst du mit mir?
- du fregst dokh mikh, muz ikh dir entfern.
in dray minut arum:
- Motl, du shlofst?
- tssss - trrr - khilkhilkhil - tsss...
Motl khropet, khorkhlt, fayft mit der noz, un ikh zets mikh oyf oyf mayn betl, nem arum mayn kerbl, glet dos, batrakht dos.
"dakht zikh, vos? - trakht ikh mir, - a shtikl papir, un vos kon men derfar nit koyfn? tsatskes, meserlekh, shtekelekh, baytelekh, nis un konfektn, un rozhinkes, un boksern, un vos nit?"
ikh bahalt dos kerbl tsukopns untern kishn un leyen op *Krishme, kumt arayn Brayne fun kikh mit a fuln polumesik mit kerblekh... Brayne geyt nit, nor zi shvebt in der luftn, zingt הנרות הללו שאָנו מדליקין, un Motl shlingt kerblekh, vi di haleshkes. "Motl! - shray ikh mit ale *koykhes, - got iz mit dir, Motl, vos tust du? kerblekh???"...
ikh khap zikh oyf un shpay oys dray mol: "tfu-tfu-tfu - a *kholem!"
un ver antshlofn.

  D

oyf morgn in der fri, opgedavnt un ibergebisn, tut undz on di mame in ketsene tuluplekh, viklt undz ayn in groyse vareme shaln, un mir lozn zikh geyn nokh *Khanike-gelt, frier fun alemen, geveynlekh, tsum feter *Moyshe-Ahrn.
der feter *Moyshe-Ahrn iz a yid nisht keyn gezunter, hot tsu tun shtendik mitn mogn; ven me kumt, treft men im nebn hantfas vishn zikh di hent un zogn "*asher yotser".
- a gut morgn, feter *Moyshe-Ahrn! - shisn mir oys beyde mit a mol, ikh un mayn bruder Motl, un es kumt akegn di mume Pesl, a yidene a kleynitshke, eyn oyg a shvarts, dos andere a vays, dos heyst, eyn brem a shvartse, di andere a vayse. di mume Pesl tut undz oys di tuluplekh, viklt undz oys fun di shaln un shnaytst undz oys di nezer in ir fartekh.
- shnaytst oys! - zogt di mume Pesl. - gut, gut shnaytst oys! zhalevet nit! nokh! nokh! ot azoy!...
un der feter *Moyshe-Ahrn , in an alt ketsn khalatl, mit a vatover yarmlke oyfn kop, mit vatn in di oyern un mit oysgekrokhene vontses, shteyt baym hantfas, visht zikh di hent, kneytsht mitn *ponim, pintlt mit di oygn un kvetsht: נקבֿים, נקבֿים! חלולים, חלולים!
ikh un mayn bruder Motl zitsn in gehakte vundn, es falt oyf undz a *pakhed, a kelt, ale mol, ven mir kumen aher. di mume Pesl zetst zikh avek akegn undz, leygt tsunoyf di hent oyfn hartsn un nemt undz tsum ekzamen:
- s'makht der tate?
- gornit.
- s'makht di mame?
- gornit.
- gekoylet gendz?
- gekoylet.
- gepreglt shmalts?
- gepreglt.
- gebakn latkes?
- gebakn.
- der feter Beni geven?
- geven.
- geshpilt in domines?
- geshpilt.
un azoy vayter.
di mume Pesl shnaytst undz oys di nezer nokh a mol un ruft zikh on tsum feter *Moyshe-Ahrn:
- *Moyshe-Ahrn, me badarf zey epes gebn *Khanike-gelt.
der feter *Moyshe-Ahrn hert nit; er visht zikh di hent un lozt oys mit a kvetsh: ומפֿליא לעשׂות!
di mume Pesl foylt zikh nit dermanen im nokh a mol:
- *Moyshe-Ahrn, di kinder *Khanike-gelt!
- ha? vos? - makht der feter *Moyshe-Ahrn un leygt iber di vatn fun eyn oyer inem andern.
- di kinder *Khanike-gelt!! - shrayt oys di mume Pesl im glaykh in oyer arayn.
- oy, der baukh! der baukh! - makht der feter *Moyshe-Ahrn (er redt a bisl "brodish") un khapt zikh mit beyde hent baym boykh. - *Khanike-gelt vilt ir? vos darfn kinder gelt? vos vet ir tun mitn gelt? ha? oysgebn, tsetrentslen, ha? vifil hot aykh gegebn der tate ayerer *Khanike-gelt? ha?
- mir a kerbl, - zog ikh - un im a halbs.
- a kerbl?!! hm... me balevet kinder, me makht fun zey a *tel! vos vest du tun mitn kerbl? - ha? tsebaytn? ha? zolst dos nit tsebaytn! du herst, vos ikh zog dir? zolst dos nit tsebaytn! tsi *efsher vilst du dos tsebaytn, ha?
- nit tsebaytn, yo tsebaytn - vos geyt dos dikh on? - misht zikh arayn di mume Pesl, - gib zey op zeyers un lozn zey geyn gezunterheyt.
der feter *Moyshe-Ahrn geyt avek tsu zikh in *kheyder sharevet mit di shkrabes, zukht in ale tishkestlekh mit ale shufledlekh, kratst oys fun dortn etlekhe *matbeyes un redt tsu zikh aleyn:
- hm... me firt iber kinder, me makht fun zey a *tel, a *tel-oylem!
un er rukt undz arayn in hant arayn etlekhe harte *matbeyes. di mume Pesl shnaytst undz oys di nezer nokh a mol (dos letste mol), tut undz on di tuluplekh, viklt undz ayn in di groyse vareme shaln, un mir geyen vayter.
mir loyfn ibern vaysn, gefroyrenem skripendikn shney un tseyln di harte *matbeyes, vos der feter *Moyshe-Ahrn hot undz arayngerukt, un mir konen zey nit ibertseyln. di hent zenen undz gefroyrn, royt, ongedroln; di *matbeyes zenen kuperne, groyse shvere *matbeyes, epes zeksers fartsaytike, drayers modne opgeribene, groshns altfrenkishe, geshvolene, fargrinte - s'iz shver, ummeglekh oystsurekhenen in droysn oyfn frost vifil der feter *Moyshe-Ahrn hot undz gegebn *Khanike-gelt!...

  H

undzer tsveyte stantsye oyf nemen *Khanike-gelt iz der feter Itse mit der mume *Dvoyre, di vos der tate mit der mame zenen mit zey *broygez shoyn fun *kame vekame yorn. far vos zey zenen *broygez - dos veysn mir nit. mir veysn nor, az der tate un der feter Itse (layblekhe brider) redn nit tsvishn zikh keyn mol nisht, khotsh zey davnen beyde in eyn shul un zitsn beyde oyf eyn bank, a shtot nebn a shtot. a stender mit a stender. un az es kumt *yom-tev tsu oysnemenish (*hoytsoes-hatoyre) un es halt bay farkoyfn *alies, dingen zey zikh, viln *davke beyde eyn *alie, shmaysn eyns dos andere un shmaysn arayn in tog arayn. in shul iz demolt a *yarid; ale redn, rirn zikh, shushken zikh, lakhn un helfn unter dingen zikh; itlekher iz naygerik tsu visn, far vemen vet blaybn der "*shishi", oder der "*maftir". az es geyt arayn in *nitsokhn, demolt viln ale, me zol zikh dingen bizn beyn arayn. der *shul-shames, Mekhtshi Fonfatsh mit di royte koltenes, shteyt oyf der *bime, hekher halb aribergeboygn, der *tales iz im aropgefaln, di yarmlke - fun yener zayt; er kukt in *mizrekh-zayt, oyfn tatn un oyfn feter Itsen, un zingt oyf zayn fonfevater shtime:
- akhtsn gildoyn um *shishi! tsvantsik gildoyn um *shishi! tsvey un tsvantsik gildoyn um *shishi!
der tate un der feter Itse zitsn, der aher, der ahin, beyde fartift *kloymersht itlekher in zayn *khumesh; nor vifil eyner git, git der anderer mer. der *oylem kvelt, helft unter: draysik! finf un draysik! zibn un draysik! fertsik, fertsik!
Mekhtshi Fonfatsh kukt fun eynem oyfn andern:
- fertsik gildoyn um *shishi! tsvey un fertsik gildoyn um *shishi! finf un fertsik gildoyn um *shishi!
der tate un der feter Itse hern nisht oyf tsu shmaysn zikh; me hot shoyn arayngeshmisn biz fuftsik gildoyn. Mekhtshi hoybt oyf di hant un vil shoyn tsupatshn farn tatn:
- fuftsik gildoy---n!...
iz zikh *meyashev der feter Itse un heybt oyf a finger, un der gantser *oylem helft unter: eyn un fuftsik! eyn un fuftsik! - un me shmayst vayter. azoy lang, azoy breyt, biz me shmayst arayn in etlekhe un zekhtsik gildoyn (aza *mayse iz nokh nit gehert gevorn!), un "*shishi" blaybt farn feter Itsen. kumt tsu "*maftir", tut der tate a kuk oyfn *shames un a makh mit der hant, vi eyner redt: "*maftir - dos geher tsu mir!"... bay Mekhtshin hot ir dos *gepoyelt; iz ober a *svore, az der *oylem iz nit *maskim: dingen zikh - dos muz men, deroyf iz dos *yom-tev, nishto keyn monopol, keyn *khazoke oyf *maftir!
- tsen gildoyn um *maftir! um *maftir! fuftsn gildoyn um *maftir! tsvantsik gildoyn um *maftir! fuftsik gildoyn um *maftir!
a guter shprung! der tate dreyt oys dem kop: ver krikht dos oyf zayn *maftir? un shtelt aykh for, az dos shmayst vider der feter Itse; er hot *kheyshek tsu koyfn dem *maftir far zayn yingern eydem. nor i "*shishi", i "*maftir" - azas! mit tsvey baytshn shmayst men nit!... der tate heybt zikh oyf, tut a vunk tsum *shames.
- hundert.
dos vort "hundert" loyft durkh iber der shul, vi a blits mit a duner. der gantser *oylem iz iberrasht, oyser zikh, azoy vayt arayntsushmaysn *maftir - dos hot men nokh nisht gehert zint di shul iz a shul.
un Mekhtshi Fonfatsh tut zikh zayns, glaykh vi geveyntlekh:
- hundert gildoyn um *maftir! hundert gildoyn um *maftir! hundert gildoy---n!... (er vil tsupatshn).
der feter Itse hoybt zikh oyf. der tate tut oyf im a modnem kuk, vi eyner redt: "*meshuge, tsi *khoser-deye? vilst koylen? koyle!"...
der feter Itse zetst zikh anider, un der *maftir blaybt far undz!...
fun destvegn, eyns tsum andern geher zikh nit on. az es kumt a *simkhe, bay undz oder baym feter Itsen, a *mazl-tov, a *ben-zokher, a *bris, a *pidyen-haben, a *bar-mitsve, a *knas-mol, a forshpil, an oyfrufns, a *khasene oder a *get, kumt men eyns tsum andern, me bazetst zikh oybn-on, me shenkt "*droshe-geshank", "*mi-shebeyrekh-gelt" un me tantst mit ale *mekhutonim in kon.
- a gut morgn aykh, feter Itse! a gut morgn aykh, mume *Dvoyre! - shisn mir oys beyde mit a mol , ikh un mayn bruder Motl, un me nemt undz oyf far zeyer ongeleygte gest.
- ir meynt dokh nit di *hagode, ir meynt di falirtshikes... - makht tsu undz der feter Itse, knaypt undz in di beklekh, efnt oyf dos baytele un git undz *Khanike-gelt, mir a vaysn zilbernem tsvantsiker un mayn bruder Motlen a vaysn zilbernem tsvantsiker, un mir geyen avek fun dortn tsum feter Beynish.

  U

oyb ir kont zikh forshteln dem *gehenem - ot dos iz dem feter Beynishes shtub. ven ir zolt nit kumen ahin, treft ir a lyarem, a geshrey, a gepilder. s'iz dort a fule shtub mit kinder - halb-nakete, farshmirte, farmurzete, nisht keyn getsvogene, *tomed tseshlogene, shtendik tsedrapete, oft mol tseblutikte, mit *simonim unter di oygn. der veynt un der lakht, der zingt un der kvitshet, der huket un der fayft, der hot ongeton dem tatns kapote mit farkatshete arbl un der fort raytndik oyf a bezem, der trinkt milkh fun a krigl, der knakt nislekh, der trogt zikh arum mit a kepl fun a hering un der smotsket a konfektl, un funem nezl rinen bay im tsvey kleyne ritshkelekh glaykh in moyl arayn. di mume Yente iz shtarker fun ayzn, az zi halt oys fun der doziker "komande". zi shelt zey, zi knaypt zey, rayst zey oys shtiker fleysh. zi kloybt nisht iber: ver es khapt zikh unter unter der hant, der bakumt a zets, a trask, a bukhentse in zayt arayn. a patsh iz dort a vokhediker gang. "vargn zolst du zikh! di *kapore zolst du zayn! farkhapt zolst du vern!" - dos iz fun di kleyne *kloles; dort kont ir hern "*kadokhes", un "*kholeyre", un a "*mise-meshune" - un *davke in gutn mut, punkt vi ir zogt a *gut-shabes. shtil vert nor, *beshas der feter Beynish kumt tsu geyn. nor *makhmes der feter Beynish iz a farnumener mentsh, zitst a gantsn tog in kleyt un kumt aroys nor oyf a minut "opesn", derfar iz bay zey in shtub der *emeser *gehenem.
arayngekumen, hobn mir getrofn *Azrielken (dem mitlstn) forn raytndik oyf Getsen (oyfn eltern), un Froyke mit Mendlen (tsvey nokh klenere) hobn untergeshmisn Getsen, eyner mit an arbl fun a vatoven laybl un der anderer mit a tovl fun a *sider, a *khumesh, oder a *seyfer. *Khayiml (a mitlster tsvishn Froyken un Mendlen) hot dertapt a gergele fun a gekoyleter gandz, hot dos ogeblozn mit ale zayne letste *koykhes, er iz azh gevorn broyn un bloy, un s'iz im gerotn aroysbakumen fun dem a *min *meshune *kol, vi fun, *lehavdl, a *khazer, *beshas me shtekht im un er kvitshet... Zaynvele (ikh veys nit tsi an elterer, tsi a klenerer) hot opgegebn kontsert oyf a keml, un *Dovidl (a kleyner fun a yor fir) hot ongeton di shtivelekh oyf di hent un hot tsugeklopt mit zey tsum takt. Senderlen hot getrogn a ketsl in hant, farn gergele; dos ketsl hot aroysgeshtelt dos tsingele, farmakht di oyglekh, oysgetsoygn di fislekh, vi eyner redt: "ot azoy, vi ir zet, vert men do farshvartst! me mutshet! me mutshet!"... *Esterl (dos eltere meydl) hot gevolt oyskemen *Khazken (dos klenere meydl), ir farflekhtn a tsepl; nor *makhmes *Khazkes hor zenen zeyer gegrayzlt un shoyn lang nisht gekemt, lozt zi zikh nit, veynt zi un khapt petsh. shtiler fun ale iz Pinyele, a kleyn yingele mit krume oysgeboygene fiselekh un mit an untergeshtekt hemdele. eyn *khisorn nor, vos vu er shtelt zikh anider, dort lozt er a *simen... dos altsding shtert ober nit der mume Yenten, zi zol zikh zitsn gants ruik baym tish mit tsvey *nefoshes, eyns bay der brust un dos andere oyfn shoys, un trinken tsikorye.
- mir zol zayn far zayne beyndelekh! - zogt zi un tulyet tsu mit groys libshaft dos zoygndike *nefeshl tsum hartsn un derlangt *beshas mayse take a shturkh dem eltern, vos oyfn shoys: - ze nor, vi du est, esn zoln dikh di verem! *Esterl, *Rokhtse, *Khazki, vu zent ir ergets in aldi shvartse yor! nem vish im op dos nezl gikher, vash mir oys a shal, ikh darf trinken on a shal! derlang im a stusak, er zol zikh dray mol iberkern! harts mayns, *neshome mayne, treyst mayner! dos moyl makht zikh zey gor nit tsu! a gants frimorgn nor me est, farkhapt zolt ir vern!
derzen mikh mit mayn bruder Motlen, hobn zikh *khevre a loz geton akegn un me iz undz bafaln, vi di heysherikn. der oyf di hent, der - oyf di fis, der - oyfn kop. *Khayiml hot ongeblozn dos gergele fun der gekoyleter gandz glaykh mir in oyer arayn, un *Dovidl hot mikh arumgekhapt mit beyde shtivelekh. Pinyele mitn untergeshtektn hemdl hot zikh ongetshepet mir in a fus, arumgeringlt im, vi a shlengl, un a mish-mash fun farshidene *koyles hot undz gerintslt, farturket di oyern.
- oyf di tseyndelekh zolt ir shrayen! - shrayt di mume Yente funem andern *kheyder. - toyb kon men vern, farleygn zol dos aykh! *sheydim nit keyn kinder, brenen zol di *neshome ayere!
di mume Yente shrayt, un di kinder shrayen - ale shrayen. plutsem kumt on der feter Beynish mitn *tales utfilin (*a ponim fun *bes-hamedresh). in eyn oygnblik vert sha-shtil, un di gantse khalyastre vert farshvundn.
- a gut morgn aykh, feter Beynish! - shisn mir oys, ikh un mayn bruder Motl.
- vos tut ir do *shkotsim? *avade nokh *Khanike-gelt? - makht der feter Beynish un nemt aroys un shenkt undz tsu zilberne grivnes.
di khalyastre kinder kukn aroys fun di vinkelekh, vi di tarakanes, glantsn oyf undz mit di oygelekh, vi di mayzlekh, vinken epes tsu undz, bavayzn epes mit di fingerlekh, makhn *beshas mayse *meshugene *tnues, viln undz, *a ponim, tselakhn, - koym-koym vos mir haltn zikh ayn, un mir antloyfn funem dozikn *gehenem.

  Z

mir geyen vayter nokh *Khanike-gelt, tsu undzer shvester Eydl.
undzer shvester Eydl un ir man *Sholem-Zeydl, *oleyhem hasholem - zey zenen shoyn lang oyf der *emeser velt.
Eydl iz fun kindvayz oyf geven a farveynte *neshome; iber a mindste narishkayt flegt zi zikh tseveynen, fargisn trern oyf eygene un oyf fremde *tsores, nor fun zint zi iz gevorn a *kale far *Sholem-Zeydlen, hot zi nit oyfgehert tsu veynen. *efsher meynt ir derfar, vayl s'iz ir nit gefeln der *khosn? kholile! zi hot im den gekent, vos er zol ir nit gefeln? glat azoy, a *kale far der *khasene badarf veynen, az di shnayders hobn ir gebrakht onmestn di *khasene-malbushim, hot zi zikh tseveynt oyf a gantser nakht, shpeter tsum forshpil, az ire *khavertes zenen zikh tsunoyfgekumen tantsn, iz zi ale mol avekgelofn tsu zikh in alker a bisl oysveynen zikh in di kishns. dem tog fun der *khupe *shmuest men nit. demolt iz geven ir tog, zi hot gor nit oyfgehert tsu veynen, nor di rekhte *khasene iz geven tsum "badekns", *beshas *Menashe Fidele der *kle-zmer hot zi genumen "bazetsn", un *reb *Borekh *Badkhn iz aroyf oyfn tish, tsunoyfgeleygt di hent oyfn boykh, aropgelozt dem kop vi *beshas me baveynt a toytn, un hot ongehoybn mitn sheynem troyerikn *nign, vos kon nemen a shteyn, *beze haloshn:

     *kale lebn! *kale lebn!
       veyn zhe, veyn.
     dayne trern hobn atsind
       dem zibetn *kheyn.
     vorem du tust dokh itst farn *bes-din
       *shel mayle shteyn.
     ot bald vest du, meydl,
       tsu der *khupe geyn.
     badarf men dir gebn
       tsu farshteyn,
     az dos lebn iz biter,
       azoy vi khreyn;
     az a mentsh iz nit fun ayzn
       un nit fun shteyn,
     a *boser vedom
       fun hoyt un beyn;
     az me tut di *reshoim in *gehenem shmaysn
       zeyer nit sheyn,
     un zey tuen veynen un yomern un shrayen
       oyf di tseyn; -
     *lokheyn badarfst du *tshuve tun,
       zikh haltn zeyer kleyn,
     oysgeyn fun trern
       un fun geveyn...

un azoy vayter on an ek.
ale vayber, eygene un fremde, vos zenen geshtanen derbay, geholfn tseflekhtn der *kale ire sheyne groyse tsep, hobn gemakht *meshune-modne piskes, geshnaytst di nezer, gevisht di oygn, un Eydl nebekh hot azoy geyomert, azoy gekhlipet, az zi hot *gekhalesht dray mol; me hot zi koym mit *tsores opgemintert.
nor oyf vifil undzer shvester Eydl iz geven an umetike zakh, iz undzer shvoger *Sholem-Zeydl geven a freylekher yung, a lebediker, a *katoves-trayber, a farshlepte krenk un, loz er mir *moykhl zayn, an ayngegesene *brie. *dehayne, er flegt lib hobn dekutshen, shnoln zikh, derlangen yenem a shnol glaykh in shpits noz, oder in ek oyer - dos iz geven bay im dos *khayes. nisht eyn mol flegn mir arumgeyn, ikh un mayn bruder Motl, mit ongeshvolene oyern. mir hobn zikh *mamesh *mekhaye geven, az mir hobn derhert, az dos porfolk geyt arop fun kest. dem tog, vos zey hobn zikh badarft iberkloybn fun undz oyf "eygene kest", iz bay undz in shtub geven *khurbn beys-hamikdesh. Eydl hot geveynt, ayngeleygt di velt, un di mame - oyf ir kukndik, un *Sholem-Zeydl, vos hot geholfn *kloymersht pakeven di zakhn, hot nor arumgetantst hin un tsurik, zikh *untergeganvet ale mol zeyer kuntsik un derlangt undz a shnol oder fun fornt in shpits noz, oder fun hintn in ek oyer. er hot zikh mit undz opgezegnt eyn mol far ale mol un hot nokh gehat di *hoze ontsuzogn undz, mir zoln zikh nit lozn lang betn un zayn bay im ofte gest! mir hobn zikh gegebn dos vort, mir zoln zayn *ponim nit onkukn!
nor a mentsh fargest altsding, *ubifrat a shnol. vi azoy geyt men nit nokh *Khanike-gelt tsu an eygenem shvoger?...
gekumen tsu Eydlen, geyt undz *Sholem-Zeydl akegn mit a gants breytn *borekh-habo.
- skotsl kumt! vos makht ir guts? zeyer klug hot ir geton, vos ir zent gekumen. ikh hob tsugegreyt fun ayert vegn *Khanike-gelt!
un *Sholem-Zeydl nemt aroys dos baytele un tseylt undz oys tsu etlekhe nayinke, glantsndike, zilberne *matbeyes glaykh in hant arayn, un eyder mir hobn tsayt arumkukn zikh un ibertseyln di naye *matbeyes, khapn mir shoyn tsu etlekhe shnoln, frier ikh in shpits noz un Motl in ek oyer, un nokh dem Motl in shpits noz un ikh in ek oyer.
- ober loz shoyn zayn genug tsu mutshen kinder! - bet zikh nebekh bay im undzer shvester Eydl mit trern in di oygn, un zi ruft undz op on a zayt, shtupt undz on fule keshenes mit lekekh, mit nislekh un mit boksern, un shenkt undz *a khuts *Khanike-gelt.
mir khapn di fis oyf di pleytses un loyfn aheym.

  *Kh

- anu, Motl, lomir zikh korsht nemen tsu der arbet, oysrekhenen, vifil hobn mir undzer eygns *Khanike-gelt? nor veyst du vos? du shvayg; frier vel ikh ibertseyln mayns, nokh dem vest du tseyln dayns.
un ikh tseyl: "a kerbl mit dray tsvantsiker, mit fir gildn, mit finf grivnes, mit zeks pitaklekh, - vifil makht dos in eynem? *a ponim, azoy groys, vi a kerbl mit dray tsvantsiker, mit fir gildn, mit finf grivnes, mit zeks pitaklekh,.."
mayn bruder Motl vil nisht vartn biz ikh vel endikn mayn *kheshbn, un er nemt zikh tsu zayne kapitaln; er leygt fun eyn hant in der anderer un tseylt:
- a tsvantsiker un a tsvantsiker iz tsvey tsvantsiker, un nokh [a] tsvantsiker iz dray tsvantsiker, un tsvey gildn iz dray tsvantsiker mit tsvey gildn, un a grivne un nokh a grivne un nokh a grivne - iz [i]n eynem tsvey tsvantsiker mit dray gildn, meyn ikh dray gildn mit tsvey tsvantsiker. tfu! vos red ikh? me badarf onh[ey]bn nokh a mol funem onh[ey]b!
un er heybt on nokh a mol funem onh[ey]b. mir tseyln un tseyln un konen nit ibertseyln; mir rekhenen un rekhenen un konen nit oysrekhenen. un az es kumt tsum feter *Moyshe-Ahrns alte pitakes, shvere zeksers, opgeribene drayers un ongeshvolene groshns, farplonten mir zikh azoy shtark in *kheshbn, az mir veysn shoyn gor nit vu mir zenen in der velt. mir pru[v]n zikh oysbaytn di dozike *matbeyes bay der mamen, baym tatn, bay Brayne di kekhin - es geyt nit: keyner vil zey nit nemen in hant arayn!

- vos iz dos far pitakes? ver hot dos aykh arayngerukt aza gelt?
mir shemen zikh oyszogn un makhn a shvayg.
- veyst du nor vos? - zogt tsu mir mayn bruder Motl. - lomir zey nemen un araynvarfn in oyvn arayn, oder gor in droysn oyfn shney, keyner zol nit zen.
- a *khokhem a yid! - zog ikh tsu im, - shoyn glaykher, dakht zikh, avekshenken zey an oreman.
nor, vi oyf *tsu-lehakhes, kumt nit keyn oreman! vu zenen ahingekumen ale oreme-layt, vos raysn bay di poles, dingen zikh, zidlen zikh un sheltn? neyn, dos vos me badarf vet keyn mol nit kumen! keyn mol nit! keyn mol nit!...