mayselekh

*elyezer shteynbarg: *mayselekh //1 //2 //3 //4 //5 //6 //7 //8 //9

der koter aldesveyser
dos *maysele bet zikh:
kinderlekh, leyent mikh!
ver s'hot a gelekhterl lib,
vet hobn oyf tsu lakhn;
ver s'hot lib a trerele tsu lozn, vet hobn oyf tsu veynen;
un ver s'hot lib tsu zingen, vet a lidele hobn.
un der *iker: *emes! vos ikh dertseyl iz *emes.
vayl farshteyt ir mikh, a *maysele a sheyns ken nit *nit-emes zayn.
un nokh epes: mikh tsu leyenen iz gring, zeyer gring.
di kapitelekh mayne nit tsetsoygn - kurts un sharf, vi ir hot lib.
vilt ir mikh leyenen? yo? nu, iz gut.
a hun mit a hon,
dos *maysele heybt zikh on. //10

A
vu der *yam hot a breg,
vu di velt hot an ek,
vu se vakst der shvartser fefer un se blit der royter mon - dort a mol geven a hun mit a hon.
gevoynt hobn zey in a shtibele fun pimsnholts un dos shtibele oyf hinerishe fiselekh iz dos geshtanen.
fleg zikh der hon oyfn vaysn mirmlshteynernem koymendl funem gildenem dekhele oyf eyn fus shteln un zingen:
ku ku ri ku!
shtibele, shtibele,
shpring iber gribele, //11
tants iber bergele -
vel kreyen mitn gergele!
un az der hon azoy gezungen - dos shtibele genumen shpringen, tantsn, iber gribelekh, iber toln, iber bergelekh, un azoy gikh geshprungen un azoy luftik getantst un gevorfn fiselekh barg aroyf, barg arop, az a foygl nit gekent deryogn, keyn fayl nit shlogn.
un az der hon getun a krey:
ku ku rey ku, ku ku rey!
shtey, mayn shtibele, shtey,
s'hot di hun geleygt an ey!
iz dos shtibele shteyn geblibn.

B
eyn mol der hun farglust zikh in der vayter velt arayn zikh lozn, vunder zeen un zikh bavayzn.
un der hon, khotsh a shtrenger un a bisele a beyzer - di hun bay im a gut lebn gehat.
un az di hun zogt: "forn!" shtelt zikh der hon oyfn dakh un kreyt: "kukuriku!" kukuriku kreyt er un dos lidele, dos shprokhlidele, zingt er.
nemt dos shtibele fiselekh shteln.
dos shtibele iber barg un tol loyft es, der hon oyfn koymendl shteyt un git akhtung un di hun zitst zikh ineveynik baym fentsterl baym ofenem un kukt aroys.
dos ir grester //12 fargenign ven zi fort: baym fentsterl zitsn un aroyskukn.
ersht demolt mit ire eygene oygn zet zi, az take *emes vos kluge layt zogn: "di tsayt loyft un altsding loyft ir nokh"; berg, beymer, vaser - altsding aylt zikh ergets. vuhin?

G
di klore, reyne toybn vos mentshn rufn zey "pukh-khmarelekh" in eynem mit der groyser likhtiker toyb, vos me ruft zi zun, zenen zey avek un dortn oyvn *guzme-guzmoes gildene eyelekh tsezeyt un tseshpreyt.
un baym same ek, take nor oyf aroptsufaln - eyn zilbern ey a groys oyf *hefker ibergelozt un avekgefloygn.
keyn mame oyf der velt tut es nit.
un di shvartse toyb vos me ruft zi nakht, hot zikh shtil-shtil oyf di *yesoymim aropgelozt, ire veykhe shvartse fligl iber zey farshpreyt, biz in der fri zikh anidergezetst, fun di gildene eyelekh a vaysn zumertog oystsubrien.
un zi veynt, di frume toyb!
far *rakhmones oyf di gildene *yesoymimlekh veynt di frume toyb, di nakht.
zi veynt un ire trern oyf der gorer velt faln. shtil-shtil faln zey.
di trern rufn mentshn toy.
un dos shtibele varft di hinerishe fiselekh, //13 varft, eyns aleyn geyt es mit di berg.
un di hun baym fentsterl zitst zi un kukt aroys.
*moyre hobn hot zi nit. far vemen, az der hon oyfn dekhele hit? un dos shtibele, ver ken es den deryogn? *afile keyn odler nit.
ober vos *emes iz *emes: umetik iz, azh trerelekh shteln zikh in di oygn ir: shtil-shtil kayklen zikh di trerelekh vi di trerelekh fun der nakht.
di trerelekh kayklen zikh un zi filt nit un zi veyst nit...

D
kukuriku!! di nakht hot derfilt, fun di gildene eyelekh heybt zikh on epes pikn, hot zi ongehoybn zis un shtil tsu vorken.
der hot oyfn dekhele glaykh dos derhert un hoykh oyf a *kol oysgerufn: "kukuriku!" - *mazl-tov heyst es - a nayer tog pikt zikh.
un opgeshtelt der hon dos shtibele oyf a hoykhn barg; baym same shpits hot er es opgeshtelt.
un do oyf dem ort un do in der *sho der hon mit der hun vunder gezen: barg shteyt a palats - a groyser, a likhtiker aza; farn palats tsit zikh a veg; a shmoler, a glaykher, a langer veg tsit zikh in der velt arayn.
plutsim in tol //14 oyfn langn veg a shlang a rizike, mit tsvey groyse kaylekhdike brenendike oygn.
zi loyft un sapet di shlang un fun der noz zetst a roykh, a roykh vi oys a koymen aroys.
di shlang a hilkhikn fayf getun, azh der barg shir zikh nit geshpaltn, farn palats dem baloykhtenem zikh opgeshtelt, oysn boykh aroys a gantse velt mentshn oysgeshpign;
funem palats an *oylem aroysgelofn, tsu di mentshn tsu di oysgeshpigene zikh a vorf getun - helfn *a ponim //15 gevolt, khapn, bahaltn zey...
tut di shlang dem gantsn *oylem a shlung ayn, nor a kleyner teyl bavizn zikh tsu rateven, un nokh a mol di shlang a fayf un - avek-avek.
"host gezen?" fregt di hun dem hon un di fligl tsitern ir far shrek.
"gezen!" zogt der hon shtil, "s'iz der volfish".
"vos falt dir ayn? volfish? der volfish iz dokh gor in *yam - vi kumt er aher?"
"er kumt shoyn".
"vi azoy?"
"a gantse *mayse!"
"dertseyl zi mir!"
"nokhn esn!"
hot di hun gekhapt greytn tsu tish gikh-gikh, gopl-meser azh fun der hant gefaln - di *mayse shoyn gevolt hern.

H
nokhn esn man-un-vayb in droysn aroysgegangen, far der tir zikh anidergezetst un der hon der hun in nakhtshtilkayt aza *maysele dertseylt: //16

U
durkh a hon mit a hun iz kinigbarg *khorev gevorn.
in shtot kinigbarg aza aynfir geven:
hot eyner gehaltn a hon mit a hun in shtub un zey nit tsu der tsayt esn-trinken gegebn, hot er gemuzt a zak zoyer-gezaltsenem borsht oyszupn.
un koym iz durkhn zak a tropn durkhgerunen, hot er gemuzt oyfn ort nokh a zak un nokh a zak oyszupn.
un ven me kumt tsu im un me zogt im: "nar eyner, vos toyg dir der hon mit der hun? fartrayb zey un oys zek borsht!"
volt er geentfert: "ikh volt nokh a mol un nokh a mol azoy fil zupn un a hon mit a hun zol ikh hobn".
un derfar iz a vertl geblibn: "ikh volt far im keyn zak borsht nit avekgegebn".
dos heyst, ikh vel zikh fun keyn zak borsht nit opzogn un im zol ikh hobn; vayl tayer un *khoshev iz er mir vi a hon in kinigbarg.
un der hon in kinigbarg, far vos iz er aza *khoshev geven? vayl di kinigbarger - ale gute, frume un flaysike layt zenen zey geven un der hon zey tsu *toyre un arbet gevekt.
"un di hun?" fregt di kukurikekhe aroplozndik di oygn. "di hun", zogt der hon, "hobn zey oykh erlekh gehaltn, vayl zi, di hun halt erlekh dem hon.
az der man zogt ir: "mayn //17 vayb, morgn koyf ikh dir a mantl biz di knies", gleybt zi im oyfn vort.
un morgn, az er zogt ir: "zol zikh mir mayn spodikl funem kop aropglitshn, oyb ikh ken un vil dir nit koyfn", gleybt zi vider.
"gut vos mikh dermont!", tut zikh plutsim a khap di hun, "ven take koyfstu mir shoyn?..."
ober der hon shlogt zi iber: "host dokh, dakht zikh mir, gevolt dos *maysele hern, tsi neyn?"
"dertseyl, dertseyl!", bet zikh di hun, "nu, dertseyl shoyn!" un der hon dertseylt vayter.

Z
un az a hon mit a hun zenen *khosn-kale gevorn un di rekhte tsayt iz gekumen, *khasene-tsayt, hobn di kinigbarger zey oyf di hent tsu der *khupe getrogn, *havdoles geloykhtn, *klezmer geshpilt - fidlen un tsimblen un keslpoykn un tatsn.
un unter der eygener *khupe hobn di kinigbarger zeyere eygene kinder oysgegebn un zey gebentsht un gevuntshevet: "ir zolt di vert zayn bay zayn libn nomen un ir zolt zikh lebn vi a hon mit a hun *omeyn!"
azoy zol zayn, azoy geven,
biz a *mayse iz geshen. //18

KH
eyn mol iz in kinigbarg a *simkhe geven:
a poyk, a trumeyt,
se loyft kind-un-keyt.
un tsimbl un fleyt,
un fidl un bas -
se hilkht di gas!
un lekekh a kupe,
un koyletsh mit mon,
me firt tsu der *khupe
a hun mit a hon!
un in mitn derinen - an umglik: a polk soldatn geyt! *klezmer foroys un shpiln, un soldatn shpanen un zingen: //19
shura, mura - hura!
hoykhe mener zenen mir,
royte kleyder trogn mir,
mit di oygn brenen mir,
mit di shpizn shlogn mir!
fun di shvakhe lakhn mir,
fun di shtarke makhn mir
shura, mura - hurra!!...
"hert oyf tsu rimplen!", hot a soldat plutsim a merike getun oyf di *khasene-klezmer, "durkh ayer gezeml hert men nit undzer gepilder. hert oyf, zogt men aykh!"
"hert ir oyf!", hobn di *mekhutonim *getaynet, "bay undz iz a *khasene!
vi ken dos zayn a *khasene on *klezmer? ir vilt undz di *khasene farshtern?"
"*avade viln mir!", hobn di soldatn geshrign, "oyf dem zenen mir dokh soldatn, *khasenes tsu farshtern! git aher di *khosn-kale! vu zenen *khosn-kale?
mir zenen hungerik oyf toyt: veln mir dem *khosn esn mit broyt, di *kale mit *khale!"
un di soldatn hobn zikh a vorf getun oyf di *mekhutonim mit di bloyze shverdn un oysgekhapt di *khosn-kale. //20

T
oysgekhapt di *khosn-kale,
dos bay zey aza natur,
volt geven *avade biter
ven nito dort bur-dur-mur.
"ver iz dos azoyns bur-dur-mur?"
"her, vestu visn! - geven in kinigbarg a riz;
geshprungen iz er oyf a mayl, geshlogn oyf tsvey un geheysn hot er bur-dur-mur.

hot er a brum getun vi a ber: burrr!
zenen ale soldatn gefaln *ponim tsu dr'erd un di tseyn zikh oysgeshlogn;
hot er a goger getun vi a indik: aldurrr!
hobn zey getun vider a shprung oyf un geblibn shteyn farhiltsert vi di dembes;
hot er a murke getun vi a kats: murrr! hobn zey geshtekt di finger in di oyern,
antlofn, un di fis farloyrn. //21
un di *klezmer hobn a zets getun a freylekhs un gefirt di *khosn-kale tsu der
*khupe.
*mazl-tov, *mazl-tov!
freyt zikh nit, nokh vayt tsum *sof!

Y
a soldat gelofn, gelofn, biz tsum *keyser getrofn.
tsum *keyser getrofn, un di gantse *mayse im dertseylt.
hot der *keyser a treysl getun mitn kop, az der gildener kam - bay im heyst er
kroyn - iz im arop tsu di fis.
un geshvoyrn hot er:
zol lign mayn kop vu mayn kroyn,
oyb kinigbarg shnaydt nit zayn loyn!
vos-zhe hot er getun? shoyn geheysn shpanen dem raytvogn tsu zekhtsik hirshn,
zikh oyfgezetst un avek tsum odler kakhkdakh.
der odler kakhkdakh vu voynt er?
baym taykh *pros
shteyt a krishtolener shlos
mit a shtolenem dakh.
dortn shoyn yorn un yorn *a sakh
voynt der odler kakhkdakh.
fun lang on tsvishn im un odler a groyse frayndshaft geven. //22
gekumen tsum odler, zogt er: "*adoyni odler, azoy un azoy geshen, azoy un azoy
geshvoyrn, un nor du eyner kenst mir helfn."
fayl oysn boygn der odler gefloygn;
gefloygn, gekumen in tol *eymek-sidim, vu se kumen zikh tsunoyf di shleng oyf
*yaridim.
dortn voynt di groyse volfshlang vos shlingt velf zibn in eyn tog.
zogt der odler tsu der volfshlang:
"hundert velf pik ikh di oygn oys un farnar zey tsu dir. vilst?" //23
"un du vos vilstu bay mir derfar?"
"a bis tun zolstu mir dem riz bur-dur-mur!"
"okh, host bay mir *gepoye..."
"*gepoyelt", hot di volfshlang gemeynt tsu zogn, ober nokh eyder zi hot
aroysgezogt, iz zi shoyn oysgeven di tsayt.
a blits shlenglt zikh un a shlang shlenglt zikh;
ober az a shlang tsu beyzn aylt zikh, blaybt der blits arunter. //24

YA
baym breg *yam iz bur-dur-mur naket gezesn un zikh di fis gevashn.
plutsim a sharfn bis derfilt: fun hintn di volfshlang ongelofn un tif in naketlayb di tseyn arayngeshtekt.
bur-dur-mur gikh mitn fus a shtoys getun, hot zikh di volfshlang in *yam
arayngekayklt.
di volfshlang in *yam zikh arayngekayklt un bur-dur-mur toyt geblibn.
az bur-dur-mur toyt geblibn, der *keyser zayne soldatn keyn kinigbarg geshikt.
di soldatn keyn kinigbarg geshikt.
di soldatn keyn kinigbarg gekumen, hobn zey ale hener gekhapt, zey opgefarbt
royt, tsu di fligl shtroyene *havdoles tsugebundn, di *havdoles ongetsundn un
opgelozt.
oyf yedn dakh a roytn hon opgelozt. //25
un geheysn *klezmer shpiln un kind-un-keyt zoln tantsn - nit, shist men.
nu, iz shoyn a *khasene geven! fun gants kinigbarg ash gevorn.

YB
un di volfshlang az zi iz arayn in *yam, iz zi shoyn azoy gikh fun dort nit
aroys;
fun der volfshlang a volfish gevorn;
a fish, khotsh zeygn, zeygt er di kinderlekh vi a *khaye. //26
un biz hayntikn tog ken zikh der volfish untn tsvishn di fish keyn *sakh nit haltn - otem farfelt im dort.
vil er zikh beyzern, sheltn, efnt a moyl - nemt er a ful moyl mit vaser on;
muz er shoyn shtumen [?] vi a fish.
er shlingt arop un shvaygt.
ober shvaygn lang ken er nit - se kokht in im, se zidt in im.
er efnt vider a pisk - farshtopt im der *yam vider mit a khvalye.
lernt es im alts nit on, er vil dem *yam tsebaysn, di vilde khvalyes vi di velf
aynshlingen, shlingt er un farkhlinet zikh, er vert okorsht nit dershtikt.
shvimt er aroyf, oyf di pleytses funem *yam varft er zikh, otem vil er khapn -
bafalt im a shrek;
bur-dur-mur geyt, er rayt oyf di khvalyes, er varft mit shpizn;
kegn der zun varft er di shpizn, fayerdike, sharfe.
in *yam otem nito, *oyfn *yam a *moyre - iz shoyn der volfish tsemisht.
fokht er mit di zaytn, zetst im dos harts, shtikt im in haldz, geyt im oyf dos
vaser funem boykh, zetst es durkh der noz vi a roykh aroys.
kotshet zikh der *yam far gelekhter;
shlogt im der volfish, patsht im mitn ek. //27

YG
beyz iz der volfish oyfn *yam;
er patsht im, er bayst im;
ober zikh oysraysn fun im - dos nit.
farsholtn iz der volfish.
bur-dur-mur hot im farsholtn.
farn toyt hot bur-dur-mur im farsholtn:
farsholtn zolstu zayn fun *yam un fun *yaboshe,
un tsu der erd zol zayn dayn glistung, [?]
un der *yam zol iber dir geveltikn!
nor az se kumt di nakht un ikh krey oys di beyze *sho, di *sho, vos shlekhte
mentshn hobn demolt di sheyne shtot kinigbarg farbrent;
dem kam - bay mentshn heyst es di kroyn - fun ale shtet farbrent, demolt
bakumt er, //28
der volfish a *koyekh a shtarkern funem *yam.
er shtarkt zikh iber zikh un iber di vasern un er tut mit zikh a vorf oyf der trukenish.
un *meshugenervayz loyft er in der velt arayn, khapt mentshn un shlingt zey ayn un shpayt zey oys, biz er khapt di same shlekhtste, di vos hoykhe mener zenen ze un mit di oygn brenen zey, shlingt er zey ayn, loyft tsurik tsum *yam, shpringt arayn un shpayt zey dortn oys.
"mi-yo!!!" hot zikh plutsim derhert a *kol in der fintster.
der hon mit der hun hobn a tsiter getun, zikh arumgekukt, ersht - a koter mit groyse vontses, mit grine briln oyf di oygn, un unter di briln a grin shpotish gelekhterl brent. //29

YD
ven der hon zikh genumen zayn *maysele dertseyln, iz der koter untergekumen, zikh shtil anidergezetst un oysgehert.
"mi-yo"... fonfet er un di oygn shmeykhlen unter di grine briln.
"vos-zhe fonfet ir, feter?", fregt der hon beyz, "ver zent ir?"
"ikh bin der koter aldesveyser!..." zogt der koter un dreyt zikh di vontses mit *gadles.
"vos-zhe veyst ir azoyns?"
"ikh veys, az ir veyst nit. ikh veys, az ayer volfish iz nit keyn volfish nor a valfish."
"vos heyst dos?"
"dos heyst: a fish vos hot dos rekht tsu veyln un oysgeveylt tsu vern in parlament fun di fish."
"in parlament? vos heyst dos?"
"dos iz aza *min hoyz vu fish shpiln zikh in kats un moyz."
"azoy! un vos nokh veystu?"
"ikh veys, az ayer volfshlang azoy a volfshlang, vi ir a koter."
"vos-zhe den iz dos?" //30
"s'iz a ban!" shrayt oys "aldesveyser" hoykh dem hon glaykh in di oygn arayn, "a ban iz dos, a ban!"
"vos heyst a ban?"
"a ban heyst a tsug!"
"vos-zhe heyst a tsug?"
"a tsug heyst azelkhe *minim groyse mayz, groyse vi di helfantn.
zey shteyen oysgeshtelt, in a sherenge shteyen zey, eyns hintern andern, un yeder eyner halt zikh on mit di tseyn in anderns //31 ek.
un foroys far ale a groyser koter geyt;
a koter mit tsvey groyse oygn vos zey brenen, vi geveyntlekh bay a koter, in der fintster.
lokomotiv heyst er, der koter.
trogt er oyfn kop a groysn ibergekertn tsilinder;
in tsilinder zitst a karlikl, pipket a lyulke-tsibekh un klingt mit a glekele.
di letste moyz, di vos hintern koter, halt zikh on in koters ek.
un az dos karlikl tut a kling mitn glekele, tut der koter a myoke un heybt on tsu loyfn;
shlept er mit zikh mit dem gantsn tsug.
un oyfn tsug zetsn zikh mentshn oyf un me fort.
dos iz nit keyn plapleray, nit keyn *ployder-maysele - dos iz di visnshaft, der tsug fun der visnshaft!"
"kukuriku!!!" shrayt oys der hon un potsht mit di fligl.
"kukuriku!!!" hot di hun zikh oykh tsekreyt oyf a *kol.
"sha", shrayt zikh oyf ir oys der hon, "zi kreyt oykh! sha! loz redn a vort!..
zogt mir nor, liber her koter, fun vanen veyst ir dos?"
"fun di bikher!" zogt der koter un dreyt zikh vider di vontses.
"aha - bikher - gehert. fun bikher vert men klug.
faran *a sakh fun dem *min?"
"on a *shir! mer vifl mayz!" //32
"un mit vos est men dos?"
"ir veyst *afile nit mit vos me est dos?
mit di tseyn, mit di tseyn est men dos!
ober nit far ayere tseyn - kh'meyn, nit far ayere shnebelekh!"
"far vos?"
"vayl bikher darf men visn vi azoy tsu esn.
di groyse bikher-freser - di mayz, a shteyger - vos se kumt zey in moyl arayn iz gekayt.
dos iz a groyse narishkayt.
m-yo, bikher faran a velt - un vifl ir zolt nit esn, zat vert ir nit;
vayl bikher darft ir visn, iz a trukn, zer a trukn *maykhl."
"iz vos-zhe tut ir?" forsht der hon.
"ikh - ikh loz di mayz, di eybike bikher-freser, zikh mit di bikher frier gut onesn - zol zey voyl bakumen! - un dernokh ersht, az zey hobn altsding gut tsekayt, aropgeshlungen, fardeyet, ayngezapt in zikh, nem ikh iber fun zey dos same fete, dem *iker, dos same vikhtikste.
un ikh makh es azoy, az se vert mayn eygns, eygn blut-un-fleysh.
azoy iz i bakvemer, i geshmaker."
"vi azoy-zhe makht ir dos?" //33
der koter hot epes gevolt zogn.
indem hot zikh ober a mayzl durkhgeshmuglt un der koter hot zikh nokh im a loz getun...
zogt-zhe, kinderlekh:
a kats mit a moyz -
dos *maysele iz oys. //34

far vos di kats shpayt dem hunt in *ponim arayn.
di fuksekhe, oder vi men ruft zi dort in vald - di madam tshuntshu-funtshu - iz geblibn on a dinst.
shikt zi rufn dem hunt.
der hunt - vu iz er nit ful?
vu me farzeyet im nit, dort vakst er oys: in vald, in dorf, in shtot;
vu ergets a vinkele, shmekt er.
zol er ir, der madam tshuntshu-funtshu, a dinst onshmekn.
zi hot im derfar *skhar-terkhe tsugezogt: a markhbeyn un tsvey oyerlekh fun a hoz.
oyf morgn gants fri - er iz do der hunt;
a dinst hot er gebrakht tsu firn, a dinst mit ale *mayles - di kats.
zi in kikh iz oysgevaksn,
dort zikh oysgelernt kokhn,
nit geven keyn shodnvinkl
un keyn tepl nit tsebrokhn //35
khotsh geven a rirevdike -
oyf di glaykhe vent gekrokhn!
lib arum zikh reyn tsu geyn,
halt zikh shtendik in eyn vashn,
un a *koshere, a frume,
faynt fun tepele tsu nashn.
shtelt zikh di kats far a dinst bay der fuksekhe.
kokht zi op onbaysn - geshmake, gefeferte fish un derlangt tsum tish.
est men oyf in gantsn un der dinst git men gornit.
geyt aroys di kats in droysn, zetst zikh oyf der prispe, nyoket un veynt:
myo! myo! myo! fish
hob ikh haynt derlangt tsum tish -
esn hot gemegt der *keyser.
oyf der fishyoykh, oyf der heyser
umgeshvumen eygelekh,
eygelekh fun feygelekh,
un di fish mit negelekh,
un mit tsimring zis geshmekt,
m'hot zikh azh baym tish balekt.
het in gantsn oyfgegesn -
un di dinst, oy vey, fargesn!
ir gelozt di beyndelekh -
vey tsu mayne tseyndelekh!
derhert dos di *baleboste, vert ir a *bushe:
zoln khotsh di *shkheynim nit hern. //36
"sha", zogt zi, "vos veynstu?
sha! az du bist a narele, ver iz dir shuldik?
far vos hostu dir aleyn nit genumen?
ikh bin den, *kholile, vi andere *balebostes, tsuteyln der dinst dem bisn?
bay mir a dinst nemt zikh aleyn.
dos ershte nemt zi zikh, un dernokhdem derlangt zi tsum tish!"
"myo? azoy gor?...", zogt di kats, "lang lebn zolt ir, *balebostenyu!"
oyf morgn kokht op di dinst a yoykh, nemt zi zikh arop dos ershte, dos eybershte fun der yoykh, un dos iberike derlangt zi tsum tish.
"vos iz dos?", fregt di *baleboste, "far vos iz di yoykh azoy moger?"
"ir hot dokh aleyn gezogt, *baleboste-lebn: "s'ershte dir, un dernokh tsum tish."
hostu dir aropgenumen dos ershte, dos fete?"
"myo! myo!"
"sheyn! zeyer sheyn, *benemones! nito ver se zol lakhn.
dos andere mol zolstu shoyn visn!
s'eybershte tsum tish, s'untershte dir. herstu!"
kh'her, vos den? kh'bin toyb, *kholile?"
nu, gey!"
oyf morgn kokht di kats bobkelekh in honik; kokht un zingt:
oyfn ganik
shteyt a fesele mit honik. //37
honik funem fesele,
kum tsu mir in kesele,
kesele in oyvn,
kesele kokht bobkelekh
mir un ale *kroyvim,
fetinke fun untn,
trukene fun oyvn.
fartik gevorn, nemt arop di kats di eybershte, di trukene un derlangt tsum tish, un di untershte, di fetinke, di gut oysgepreglte in honik, nemt zi zikh.
"vos iz dos?" fregt di *baleboste *broyges.
"vos zol zayn? s'iz dokh vos ir hot geheysn: "s'eybershte tsum tish, s'untershte dir!..."
"hostu dir genumen di untershte, di oysgepreglte in honik, un tsum tish di trukene?"
"myo! myo!", zogt di kats, "az ir hot geheysn...
gezunt un shtark zolt ir mir zayn!
myo! myo! aza getraye *baleboste! myo! myo!"
"vos myokestu mir?", shrayt di *baleboste, a sheyn derlangen tsum tish!
a glik vos keyn gest zenen nit geven!
her vos ikh zog dir on: kokhstu fleyshiks - a yoykh, a shteyger - iz dos eybershte tsum tish;
nit keyn fleyshiks //38 - vi haynt a shteyger - iz dir dos eybershte, s'untershte tsum tish. herstu?"
"kh'her, kh'her! oyf vos den hob ikh oyern?"
"oyf dem, az du vest fargesn, zol men zey dir ondreyen! gey!"
oyf morgn shlogt oys di kats puter, shlogt zi di puter un zingt:
milekh iz a muter
un ir tekhterl iz puter
myo-myo-myo, myomele-
az ikh shlog dos mamele,
kumt aroys dos tekhterl,
makh ikh a gelekhterl,
tu a zog ir *mazl-tov,
un ikh khap un es zi oyf.
est di kats oyf di puter, derlangt tsum tish di maslinke.
"nu, un di puter? vu iz di puter?"
fregt di *baleboste mit *kas, "host zi *efsher oyfgegesn?"
myo, myo", zogt di kats.
"tsu dayn nar! vos redstu? oyfgefresn?"
"myo! ir hot dokh gezogt:
"az nit keyn fleyshiks iz dos eybershte dir."
*efsher iz puter fleyshik? vos?"
"vos s'hot zikh mir nit *gekholemt nit di nakht, nit yene nakht!.. du freserin! du //39 zoyferin! du azoyne, du azelkhe! zogn darf men ir!...
lernen darf men zi! aza *goylem! aleyn ken zi nit visn!"
"vos *baleboste-lebn?"
"eyn mol far ale mol visn zolstu:
vos s'iz gut geshmak un frish -
dos tsum tish;
vos iz moger un gemeyn -
fres aleyn."
"azoy? azoy gor?!... tfu!"... hot oysgeshpign di kats un avek.
fun demolt on, az di kats bagegnt zikh mitn hunt, tut zi im a shpay in *ponim:
"tfu, a glik narayet! tfu oyf dir un oyf dayn *baleboste! tfuuu!!!" //40

der hunt un di kats
az a kats bagegnt zikh mit a hunt, tut zi zikh a shtel op, a tsi oys, kukt im glaykh in di oygn un makht:
"ttffu!"
far vos?
vegn dem *a sakh *mayselekh dertseylt men oyf der velt.
dray fun zey hob ikh gehert:
eyns in poyln,
eyns in raysn,
eyns in lite.
hob ikh shoyn a mol tsvey dertseylt.
eyns a yingele a voyln,
eyns a meydele a vaysn.
aykh dertseyl ikh haynt dos drite!
hert!
a mol hot a groyse tshate hint ongetrofn dem hintshleger ergets in a hek, in a farvorfn //41 vinkl, un der hintshleger iz grod demolt geven mit leydike hent, on a shtekn, on a shtrik.
di hint im nor dershmekt, hobn zey zikh raptom a loz getun nokh im mit a gebil, a havkeray, a gezeml:
"vu? vu? vu? vu iz er?"
"velkher? velkher?"
"der azoyner! der azelkher!"
"lomir im tseraysn!"
"vu? vu? vu? vu iz er?"
"der *retseyekh?"
"royter *gazlen? beyzer *ruekh?"
"lomir im tsebaysn!"
un oy, az me tut im a nem! az me rayst, me tsipt fun ale zaytn! di beyner im shir nit tsetrogn!
"kh'vel shoyn mer nisht! kh'vel shoyn mer nit!"
shrayt der hintshleger.
"er vet shoyn mer nisht! ir hert? gleybt im nit dem hultay!"
havket an alter *keylev un bayst op dem hintshleger a shtik litke.
"gevald! vos vilt ir, *klovim! az ikh zog: shoyn! mer nisht!"
veynt der hintshleger un shrayt nit mit zayn *kol.
dervayl falt er oyf a *seykhl: khapt arop fun di lendn dem ledernem rimet. //42
derzen a rimet, vern di hint shoyn veykher un me redt andere verter:
"er vet shoyn mer nisht!... far vos zoln mir dir gleybn? *efsher oyfn vort?
bay hint geyt nit on keyn vort! a hunt gleybt nit oyfn vort!
nisht keyn hunt un nisht keyn mentshn;
a mentshn *avade nisht! shver zikh!
hint hobn lib me zol zikh far zey shvern!"
"shvern! yo, yo, zol er shvern!"
"neyn! a shrift zol er undz aroysgebn, a *ksav!"
"a *ksav mit a *khsime!"
helft nit. nito keyn *breyre.
er eyner tsvishn azoy fil hint.
gemuzt nebekh der hintshleger aroysgebn di hint a *ksav mit a *khsime, //43 az fun haynt on rirt er keyn hunt mer nit on.
vemen-zhe git men dos *ksav tsu bahaltn?
der frumer kats.
shpringt di kats oyfn dakh, lozt arop dos *ksav in koymen, vert dos *ksav farbrent.
un der dakh iz geven - oyf *tsu lehakhes - *davke ibern hintshlegers shtub.
hot der hintshleger gezen vos di frume kats hot getun, hot er ir a fet shtikl fleysh tsugevorfn un aleyn far freyd a flash bronfn getun a gorgl oys, a *homen-tash farbisn, dem //44 grobn shtekn genumen un avek tsu di hint.
tsu di hint shpant er, a lidele zingt er zikh unter:
altsding roykh fun koymen,
altsding roykh un ash!
fregt dem kinig *shloymen,
fregt di fule flash!
gey ikh mir in shenkl,
gergele ikh vash,
loyf tsum feter *yenkl
khap a *homen-tash.
derzen di hint *homen geyt, der *gazlen mitn grobn shtekn, loyft men tsu der kats:
"dos *ksav!!. gevald! vu iz dos *ksav? vu? vu?"
tut zikh di frume kats a tsi oys vi lang zi iz, kukt di hint glaykh in di oygn un shpayt in *ponim.
"ttffu!! dos *ksav? vos *ksav?.. ven *ksav? oyf mayne *sonems kep! ttffuu!!"

fun demolt on, az a hunt bagegnt zikh mit a kats, tut er bald a freg:
"dos *ksav?! *ksa-a-a-v?!"
un di kats glotst oyf im oys di grine, frume oygn un entfert:
"ttffu! a zlidne! tshepet zikh! vos vil er fun mir hobn?! ttffu-u-u!!" //45

a *maysele mit a tsigele, a velfele un a volf
A dos velfele geyt in shul arayn
a mol iz geven a volf.
hot der volf gehat a velfele.
hot er dos velfele in shul arayn geshikt.
hot der lerer dos velfele a lidele oysgelernt:
*alef, *beys, *giml -
fintster iz der himl;
*daled, *hey, *vov -
loyft a velfele tsu di shof
*zayen, *khes, *tes -
nite, volf, di shof nit es!
*yud, *kof, *khof -
gots *rakhmones oyf di shof!
kumt dos velfele aheym fun der shul, fregt es der tate:
"vos hostu gelernt, zun?"
"a lidele."
"a lidele? lomikh es hern!" //46
zingt dos velfele dos lidele dem tatn.
shmeykhlt der tate.
"a voyl lidele!" zogt er, "ikh oykh a mol azoyne lidelekh gezungen - kindvayz."
di mame derlangt dem kind onbaysn a fet lung-un-leberl mit a pupikl.
"na es", zogt zi, "mayn kind un zol dir voyl bakumen!
zikh ongehorevet nebekh!
dem ershtn tog in shul un shoyn a gants lidele oyf oysnveynik!
mir far dayn kepele!"
un zi kusht ir zun in kepele.

B dos tsigele in vald
shpet bay nakht geyt der volf in vildn vald shpatsirn.
geyt er, geyt un unter der noz brumt er zikh:
*alef, *alef, *alef,
*alef, *alef, *beys -
ikh a lidl veys...
un a lidele, dem zundls lidele, zingt er zikh.
blondzet in vald a pitsele tsigele.
fun der heym nokh mitn vaysn tog fargangen un //47 itst shoyn fintstere nakht.
zukht es in leydenish, zukht, ahin, aher, blondzet es - dem veg aheym gefint es nit.
ersht - me zingt. shtelt es zikh op, di oyerlekh shpitst es oyf, hert zikh ayn - a lidele, a lidele zingt men!
aza hartsik lidele:
*zayen, *khes, *tes -
nite, volf, di shof nit es!
*yud, *kof, *khof -
gots *rakhmones oyf di shof!
trakht zikh dos tsigele: ver zingt es aza gut un frum lidele - a guter un frumer.
geyt es, dos tsigele, nenter nokhn *kol geyt es - tsum volf geyt es tsu; di hernerlekh tsu dr'erd beygt es, mitn rekhtn fisele dray mol shart es, vi di mame gelernt, un se zogt: "gutnovnt!"
"gutnovnt, gut yor! vos vil a *bokherl zogn?"
"ken ikh nit bay aykh ibernekhtikn? kh'hob farblondzet."
"a *shayle dos iz!" zogt der volf, "*afile zolst nit veln muztu bay mir ibernekhtikn!
vi ken men den aza vevrikl vi du lozn bay nakht aleyn in vald blondzen?" //48
"a sheynem dank!" zogt dos tsigele, "vu voynt ir? vayt fun danen? ikh bin azoy mid!"
"*nishkoshe nit, ikh vel dikh trogn!" zogt der volf.
"oyf di pleytses?" fregt dos tsigele.
"vos gor oyf di pleytses, narish kind vos du bist!
fun di pleytses kenstu dokh, *kholile, nokh aropfaln, di hernerlekh tsebrekhn."
"vu-zhe den?"
"in boykh!" zogt der volf, "bay mir in boykh vel ikh dikh trogn!"
"in boykh?" derfreyt zikh dos tsigele, "in boykh vi di mame? di mame zogt: eyder mikh geboyrn, zi mikh in boykh getrogn; in ergets nit azoy gut vi bay a mamen in boykh."
"azoy di mame dir dertseylt?"
"yo, di mame!"
"e, bay mir in boykh a bisele beser - vest shoyn zen.
dir zikh nit glustn aroystsugeyn.
na, krikh!" zogt der volf un efnt breyt dos moyl.
"krikh", zogt er, "nor pamelekh, zolst mit di kopetkelekh di tseyn mir nit oysshlogn - du *shkots eyner vos du bist!"
lozn mir dem volf shteyn un vartn, zol er vartn biz dos tsigele aleyn tsu im in pisk, in ofenem krikhn; *nishkoshe nit, er meg a bisele //49 vartn, un mir veln dervayl tsum altn aykhnboym geyn.
der alter aykhnboym, vos iz er azoyns?
a hoykher, a breyter,
in mitn vald shteyt er;
fun droysn vi koyl
un ineveynik hoyl.
un ver voynt in altn aykhnboym? di royte *aleflekh.
ver-zhe zenen azoyns di royte *aleflekh?
vel ikh aykh dertseyln.

G di royte *aleflekh
oyf der velt shretelekh pitselekh faran;
azoyne pitsinkelekh vi di yudelekh vos in bikhelekh in kleyne.
un roytinke vi fayer zenen zey, di shretelekh.
vi azoy-zhe ruft men zey? royte yidelekh.
hobn zey, di royte yidelekh, kleyne royte ferdelekh aroyf un, shteyendik, vi flinke rayterlekh oyf di ferdelekh zey flien.
un az di yidelekh oyf di ferdelekh shteyendik flien, iz demolt fun der vaytns di royte yidelekh in eynem mit di royte ferdelekh, vi royte *aleflekh zeen zey oys. //50
ot dos zenen zey, di royte *aleflekh; di royte *aleflekh, vos in altn, in hoyln aykhnboym, in mitn vald in vildn voynen zey.
iz der volf farbay dem altn aykhnboym gegangen un gebrumt:
*alef, *alef, *alef,
*alef, *alef, *beys...
zogt eyn *alefl tsum tsveytn: "ze nor, me ruft".
un aroys in droysn iz es zeen ver se ruft.
zet dos royte rayterl: der volf geyt un a lidele zingt er zikh.
gefelt im, dem rayterl; dem volfs lidele gefelt im.
oyslernen vil es zikh - fort es nokh; dem volf fustrit fort es nokh.
der volf zingt, dos rayterl zingt unter.
plutsim - a tsigele!
"gutnovnt!"
"gut yor!"
"ken ikh nit bay aykh ibernekhtikn?"
"okh, far vos nit? krikh tsu mir in boykh!.."
un der volf efnt a pisk.
zet dos royte yidele, s'iz shlekht: dos tsigele tsum volf in boykh arayn krikht - tut dos royte yidele a geshrey: //51
"gevald, antloyf!" dershrekt zikh dos tsigele, di fiselekh oyf di pleytses khapt es un - tsvalyom-tsvalyom!
vil der volf nokhloyfn, bald dos yidele funem ferdele a shprung un - glaykh tsum volf in oyg arayn.
nemt der volf tantsn; oyf eyn ort tentslt er zikh un er zogt:
tfu, tfu, tfu!
vintele, vintele,
trayb aroys fun oyg dos pintele!
der volf oyf eyn ort tentslt zikh un dos tsigele loyft, arunter kukt es nit.
loyft es, loyft es, biz se kumt fun vildn vald aroys;
fun vildn vald aroys, oyf glaykhn veg aroyf - iber krumen brikele geshprungen, iber tifn taykhele geshvumen, tsu der mameshi gekumen.
fregt di mameshi:
"vu bistu geven?"
"in vildn vald."
"vos hostu gezen?"
"grine bleter."
"un vos nokh?"
"a frumen feter."
"vos hot er getun?" //52
"mitn tsingele geklungen -
a lidele gezungen."
"sara lidele?"
"*zayen, *khes, *tes -
nite, volf, di shof nit es!.."
"aza guter! aza voyler! far vos tsu gast im nit gerufn?"
"farn shretele dershrokn."
"sara shretele?"
"funem fayer-roytn shtetele.
s'hot vi fayer royte lokn,
oyf di fislekh shikh-un-zokn,
oyfn kop a royte fes;
tut es mit der bord a tres,
shpringt aroys fun ir an *alef,
fun der *alef vert a *khalef,
oy, a *khalef mit tsvey klingen!
nemt er in der luftn shpringen
un er shnaydt oyf links, oyf rekhts.
hob gezen ikh, az s'iz shlekht -
un gefaln oyf an *eytse:
gikh gekhapt di fis oyf pleytse
un gelofn, un gelofn -
tsu der mame ikh getrofn."
"tfu! tfu! tfu!" shpayt di mame oys; ir kindele balekt zi, in vigele dos leygt zi, //53 mitn peltsele fardekt zi, shleft es ayn un zingt im tsu.
shlof, mayn tayer tsigele!
lebn dayn kleyn vigele
shteyt a hersh mit herner krume,
un dos feterl dos frume;
biz gants fri farblaybn zey,
shretelekh fartraybn zey,
fun di shtaln, fun di shtiber,
in di heyln, in di griber,
in di vayte puste shtet
vu keyn fisele nit tret,
vu keyn grezele nit grint,
vu keyn vaserl nit rint.
shlof mayn pitsele, mayn kind!
shloft ayn dos tsigele - sha, shtil.
derfar morgn, az se vet zikh oyfkhapn gezunt un shtark un freylekh, vos zikh im
*gekholemt, vet es aykh dertseyln. sh-sh!..

D nokh a lidele vos di mame farvigt mit im dos tsigele
*alef, *beys, *giml -
oyf mayn zun a ziser driml;
*daled, *hey, *vov -
oyf mayn zun a ziser shlof; //54
*zayen, *khes, *tes -
tog un nakht iz a *mes-les;
*yud, *kof, *khof -
kumt di nakht, kumt on der shlof;
*lamed, *mem, *nun -
kumt der tog, geyt oyf di zun;
*samekh, *ayen, *fey -
tut dos hendele a krey;
*fey, *tsadik, *kuf -
tsu der arbet tut a ruf;
*reysh, *shin, *tov -
shlof, mayn *khayes, shlof!

H dem tsigeles *kholem
kumt gants fri,
zingen feygelekh: "pi-pi";
"zuzi, zuzi", zingt a fligele -
khapt zikh oyf dos tsigele.
se khapt zikh oyf un se shpringt un se shrayt:
"me, zuzi! vu bistu, zuzi? me!"
"vos iz mit dir, kind?" fregt im di mame.
"zuzi - vu iz er? host nit gezen zuzin?"
"vos far a zuzi?" //55
"zuzi - der vos dos royte pastekhl im opgebrotn."
"nit do gedakht! nit haynt gedakht! ale beyze *khaloymes, oyf ale puste felder, oyf ale viste velder!"
zogt di mame un dem shlof fun ir kinds eygelekh mit der tsung lekt zi oys.
vert dem tsigele in di eygelekh likhtik, shpringt es unter lebedik un freylekh, un se meket:
"ma-me, ma-me-myu, hob ikh gezen!.."
"vos? vos gezen? dertseyl, kind dertseyl!"
zogt di mame un zi hoyert oyf groz.
"dem feter! gezen dem feter!" shrayt dos tsigele untertantsndik, un lebn der mamen leygt zikh es.
"dem feter? dem gutn frumen feter?"
"yo!"
"nu?"
"der feter mikh gefregt: tsigele-migele, vilst tsu mir?"
"vos-zhe du gezogt im?"
"gezogt: yo, ikh vil."
"nu?"
"gezogt der feter: "loyfn kenstu?" zog ikh: "yo, *afile shpringen." zogt der feter: //56 "loyf mir nokh!" loyft der feter foroys un ikh nokh un nokh.
tuen mikh di fiselekh vey, shray ikh: "feter, feterl, ikh ken nit - di fiselekh brekhn!"
zogt dos feterl: "ikh vel dikh trogn!" freg ikh: "oyf di pleytses?" zogt er: vest aropfaln, di hernerlekh tsebrekhn!" freg ikh: "vu-zhe den vestu mikh trogn?" zogt er: "in boykh."
"oyf mayne *sonims kep!" tut zikh di mame a khap, "vos redstu? in boykh gor? ver trogt es in boykh?"
"azoy?" zogt dos tsigele, "un du nit getrogn den in boykh mikh? shoyn fargesn? oykh in boykh getrogn mikh!"
"ikh, a mame - a mame iz epes andersh!"
"un dos feterl zogt, bay im in boykh nokh beser."
"beser vi bay der mamen in boykh, narish kind! nu, dertseyl shoyn, dertseyl! bistu *efsher tsum feter in boykh gekrokhn?"
"gekrokhn!" zogt dos tsigele, dos feterl a efn-oyf dos moyl, un ikh - a shprung, a shprung! un arayn!"
"nit di nakht, nit yene nakht", shrayt di mame oys, oyf harte shteyner! oyf hintishe beyner! nu, vos-zhe... vos-zhe iz geven? lomikh shoyn hern!" //57
"az du shlogst mir ale mol iber!" *broygest zikh dos tsigele, "kh'hob nit lib az me shlogt mir iber."
"me-me-me! mayn tsutsikl a mutsikl gevorn!
shlog im nit iber! hostu gezen! du vevrik eyner! di mame shlogt dir iber? gefelt dir nit? shteyt dir nit on? nu, iz nit, iz nit ibergeshlogn! ober durkhshlogn meg a mame?
ot azoy-o durkhshlogn mit di hernerlekh meg ikh?" zogt di mame un zi dutsket *kloymersht ir tsigele mit di herner, azh tsu kitslen heybt im on.
"shoyn, shoyn!" bet zikh dos tsigele un kayklt zikh far gelekhter, "ikh vel shoyn dertseyln! ikh dertseyl!.. tu ikh a shprung tsum feter in..."
"dos hob ikh shoyn gehert", lozt im di mame nit oysredn, "vayter! dertseyl vos vayter geven!"
"kum ikh arayn", zogt dos tsigele, "in boykh - oy, a boykh! a lonke, a gantse lonke!
oyf der lonke - shefelekh; shefelekh pasen zikh, un lemelekh, un tsigelekh - *a sakh, *a sakh.
un ale azoyne kleyninke, azoyne pitskelekh vi di heysheriklekh.
tselakh ikh zikh; fregt mikh a tsigele: "vos lakhstu?" zog ikh: "az ir zent azoyne pitskelekh! oyf mayn lebn! zint ikh leb, hob ikh nokh azoyne pitskelekh nit gezen."
zogn zey: "azoy! //58 du bist der greser? anu lomir zikh tsumestn!" mest ikh zikh tsu - oy-vey, ikh bin a heysherik!"
"a heysherikl?"
"neyn nit keyn heysherikl - a tsigele, ober a kleyns aza - a heysherikl!"
zog ikh: "ober ersht bin ikh dokh a groyser geven, greser fun aykh!" zogn zey: "mir oykh groyse geven a mol, eyder durkhn feters beynerdike ploytn mir zenen durkhgegangen.
ver durkhn feters beynerdike ploytn er geyt durkh, vert er kleyn vi mir.
nokh gut vos keyn katshkelekh nit gevorn vi zuzi."
freg ikh: "ver iz zuzi?" zogn zey: "kum, vestu zeen." nemt men loyfn.
loyf ikh oykh. loyfn mir, loyfn mir, ze ikh: a taykhele, a royt taykhele;
in taykhele a katshkele shvimt, a pitsele aza, vi a zumer-feygele.
zogn di tsigelekh: "zest, dos iz zuzi! oykh a tsigele geven, a klugs, a freylekhs un a sheyns; a klors aza - vays vi der mames milekh.
ale mir es lib gehat! vi dos lebn! eyn mol bay nakht, zuzi khapt zikh oyf un veynt: "me-me, ikh vil aheym; tsu der mamen vil ikh, me-e!"
azoy gemeket, azoy geveynt - azh ale oygn fun der nakht zikh tseveynt, trern oyf ale grezelekh gefaln;
di nakht geveynt, zuzi geveynt un ale tsigelekh geveynt: "me-e, mir benken! me-e, mir viln aheym! me-e!"
kumt dos pastekhl tsu loyfn, dos pastekhl mitn //59 langn berdele, mitn geln torbele, mitn grobn shtekele dos pastekhl dos royte.
oy, hobn di tsigelekh far im *moyre! vey, az er hot getun a huk: "vos far a meken, vos?.. shtumt *khazeyrim!"
ale tsigelekh antshvign gevorn, sha!
nor eyn zuzi nit er shvaygt; dos pastekhl shrayt "sha!" un zuzi "me!" un "me!" khapt es, dos pastekhl, un mitn grobn shtekele zuzin ibern kepele eyns un tsvey.
tut fun zuzis kepele dos royte vaserl a shprits, vert fun vaserl a taykhele a royts, un zuzi - a katshkele vert; shvimt dos vayse katshkele in roytn taykhele."
"tfu! tfu! tfu!" shpayt oys di mame, "tsu aldi beyze hint, tsum vildn vint un nit tsu mayn kind!"
"her-zhe, mame, her!.." zogt dos tsigele, "vi mir shteyn azoy - dos pastekhl geyt, dos pastekhl mitn torbele, mitn shtekele un a hintele loyft im nokh - a shvarts hintele, a kleyns vi a mayzele, nor a beyzs aza;
s'royte tsingele funem moyl aroys hengt im, un di eygelekh, vi bay der kats bay nakht zey brenen, yo-yo! faln mir tsu dr'erd.
leygn mir zikh oys - sha shtil, nito undz.
ersht - dos pastekhl di royte eygelekh se kert iber, dernokh mitn grobn shtekele a klap tut es un a geshrey: "*alef!" kumt tsu flien an *alef //60 un oyf der erd zi shtelt zikh;
tut es nokh a mol mitn shtekn a klap, nokh a mol a geshrey:
"*alef" - nokh a mol an *alef flit, shtelt zikh oykh anider.
kegn yener *alef shtelt zi zikh: *alef kegn *alef.
nokh a mol dos pastekhl a geshrey: "lange *nun!"
kumt tsu flien a lange *nun, oyf beyde *alefn zi shtrekt zikh oys - oyfn ershtn *alefl dos kepele, oyfn andern di fiselekh; iz dos vi baym holts'heker: a drengele holts, oyf untershtelerlekh tsvey.
shrayt dos pastekhl vider: "*zayen!" flit a *zayen.
khapt dos pastekhl di *zayen baym kepele on, fun der *zayen a zegele vert;
nemt dos pastekhl un mitn zegele dos drengele holts zegt es.
dine shaytelekh ongezegt, leygt er tsunoyf zey - vert a fayerl.
dernokh dos pastekhl tsum taykhele tsum roytn a shprung, zuzin a khap un oyfn fayerl a vorf.
oy, hot zuzi geshrign: "mame! mame!" un mir azoy geveynt! nor, me - *moyre gehat tsu shrayen."
"shrayen?" zogt di mame, "shrayen?"
shrayen zoln zikh di velf
fun groys biz kleyn -
ver oyfn kepele,
ver oyf di tseyn!
zog, mayn kind, *omeyn!
"*omeyn!" zogt dos tsigele un dertseylt vayter, "dos pastekhl a geshrey: "*khes!" - a //61 benkele flit; a benkele a kleyns oyf fiselekh tsvey vi a *khes; lebn fayerl shtelt zikh es;
zetst zikh dos pastekhl oyfn benkele anider, nemt dos lyulke-tsibekl aroys, farreykhert, un zingt zikh a lidele:
oyfn fayerl, oyfn fayerl
brot ikh mir a katshkele;
esn vel ikh dos aleyn,
vayb un kind - a matshkele!
"vos-zhe tut tsigele-migele? ruk ikh zikh unter shtil-shtil, dos zegele khap ikh, un funem *khesele a *heyele makh ikh;
falt dos benkele um, kert zikh dos pastekhl iber - falt arayn in taykhele; tut dos taykhele a shprits, lesht dos fayerl oys.
khapt zikh dos katshkele oyf;
kumt a vintele, tut a bloz, blozt di farsmalete federlekh arop.
zuzi fun di federlekh aroys: oys katshkele - vider a tsigele.
shray ikh: "zuzi, antloyf! lomir antloyfn!.."
loyfn mir beyde - ikh un zuzi - ikh foroys, zuzi nokh.
kumen mir tsu beynerdike ploytn - stop!
ikh mit di hernerlekh a klap, di ploytn tsebrekh ikh un tsvalyom-tsvalyom.
kum ikh aheym, tu a kuk - nito zuzi.
shray ikh:
"zuzi, zuzi, vu bistu?.. mame, vu iz zuzi?"
"aheymgelofn!"
"aheym? tsu der mamen?" //62
"nu, farshteyt zikh! az azoy hot er gebenkt!"
zogt di mame, un tsum harts ir zundele tulyet zi.
"aza *mazikl, aza bren!"
shmeykhlt zi, "dos zegele a khap, eyns-tsvey fun der *khes a *hey un dos pastekhl in taykh arayn - khlyop... nu, tsi voltn dos gekent di alte shof?"
un zi fargest gor - ir tsigele oykh gekent dos nor bay nakht in shlof. //63

 $5 II. //64 //65
mikhele mitn bikhele
A
mikhele
efnt oyf dos bikhele
un zi zogt tsum tekele:
"brekele,
verst in mitn shtub di vokh
punkt a yor mit epes nokh.
darfst shoyn lernen, bubi, veys:
dos an *alef, dos a *beys!
kuk aher tsu, ze nor do:
*komets *alef - o.
vest gedenken, yo?
bubi, fe, du kukst aroys!
nite, tokhter, her mikh oys:
zest ados o vi a shtekele?
s'iz a *vov! gedenk-zhe, brekele!
un a *nun iz vi a zekele,
un a *giml vi a shikhele.
gib a kush in bikhele! //66
az du vest gedenken -
ikh an epele dir shenken.
itst genug, bubi! du a bisele shpiln geyn, ikh dervayl in shtibele tsuromen."
lozt mikhele bubin op un nemt zikh ir mebl in shtibele oysshteln: dos
betele, dos kamodele un dem klavir - ale zakhn azoy kuntsik, azoy sheyn vi
*emese take.
un altsding mit eygene hentelekh mikhele oysgearbet in kinder-gortn.
nokh dem mikhele di arbelekh farkatshet zi, nemt dos balkele un bubis hemdelekh
un kleydelekh shtelt zi zikh vashn.
ibergevashn, tsit zi oyf tsvey kleyne slupiklekh a shtrikele oys, oyfn shtrikele
dos vesh oyf tsu trukenen hengt zi.
oysgehongen, vider bubin tsum lernen nemt zi.
efnt dos bikhele un zogt:
gedenk-zhe bubi:
*tsadik - tsigele,
*kuf - krigele, //67
*reysh - rekele,
*shin - shtekele,
*tov - gey shlof!"
tsit mikhele fun bubin dos kleydele arop, tut ir di shikh-un-zekelekh oys,
leygt zi in vigele arayn, dekt zi ayn, vigt dos vigele un zingt:
unter bubis vigele
shteyt a klor-vays tsigele,
s'tsigele iz geforn handlen
rozhinkes mit mandlen,
un bubi iz geforn
koyfn lange yorn.
lange yorn vu farkoyft men?
tsu dem shmid *reb zusye loyft men,
hot er hershelekh a por:
eyns iz vays un eyns iz klor
un zey shmidn lange yor.
farmakht bubi di eygelekh - vert antshlofn: *kholemt zikh ir a *kholem aza:
bubi loyft un //68 loyft, oyf a vays stezhkele loyft zi, a vays vi di milekh vos ir
mame mikhele ale frimorgn trinkt. (di mame mikhele bet zi, bubin, zi zol oykh
trinken.
dos glezele tsu ir piskele trogt zi tsu: "na trink, bubi!" nor bubi halt dos
piskele farshlosn.
nit lib bubi keyn milekh.
ober klor un vays di milekh, klor un vays vi mikheles hemdele).
loyft zi, bubi, oyfn stezhkele oyfn vaysn vi milekh, oyfn klorn vi dos hemdele
mikheles. dos stezhkele iz shmol, un firn firt es in a tol. kumt zi, bubi, in a
tol arop, shteyt a royte kuznitse dort.
bay der tir fun der kuznitse a yingele shteyt; a yingele mit kutsherlekh royte,
in royte shikh-un-zekelekh, in a blo hemdele ongetun, in shvartse heyzelekh
oysgeputst, mit a shvarts fartekhl ongegert, un a gildn reyfele se beygt.
un in kuznitse tsvey hershelekh shteyen, eyns a vays un eyns a klors, nor zey
klingen zey shpiln; azoy sheyn!
nokh shener *afile funem vekzeyger, vos in der heym oyfn shraybtish ale dray
*sho a marsh klingt er oys un nokh dem dray *sho durkh anand in eyn barimen
halt er zikh: "ikh shpil sheyn!
ikh shpil sheyn!
ikh shpil sheyn!"
di hershelekh shpiln: mit di likhtike hemerlekh oyf di krishtolene kovadles //69
klingen zey, un finkelekh alerley vi zumer-feygelekh tantsn, shpringen.
shteyt zi, bubi, fun der vaytns, kukt zikh tsu, hert zikh ayn - fargesn gor nokh vos zi iz gekumen.
plutsim - dos yingele dos likhtike tsu ir a drey zikh oys un tut a freg:
"vos vilstu epes zogn, meydele?"
"do voynt der shmid *reb zusye?"
"do."
"vu-zhe iz er? ken ikh mit im redn?"
"du redst dokh take mit im: dos bin ikh dokh take der shmid *reb zusye."
"zeyer ongenem! hot nit keyn faribl vos ikh shter aykh - ikh heys bubi, mayn mame heyst mikhele, mikhele di sheyne, di kluge;
hot zi mikh geshikt tsu aykh, lange yor bay aykh tsu koyfn."
"mikhele?" zogt der shmid *reb zusye, "ikh ken zi.
*emes, a sheyne, a voyle, un a kluge, un a *beryete dertsu.
ober lange yor farkoyf ikh nor farn *gan-eydn-epele.
hostu dos *gan-eydn-epele gebrakht?"
"neyn", zogt bubi troyerik, "zogt mir vu se vakst, loyf ikh bald un breg es."
dos *gan-eydn-epele, in *gan-eydn vakst es."
zogt *reb zusye un er shmeykhlt.
"vos-zhe heyst *gan-eydn un vu iz er, der *gan-eydn?" //70
"kluge! ven ikh veys vu, darf ikh dokh dikh nit shikn, gey aleyn ikh un ikh nem.
dos iz dokh di *tsore, vos ikh veys nit."
"az du veyst nit, fun vanet-zhe zol ikh dos visn? *efsher veyst dos mikhele? zi veyst azoy fil zakhn; altsding veyst zi."
shmeykhlt *reb zusye: "altsding, mol dir, veyst zi nokh nit;
nor vu der *gan-eydn iz, veyst zi.
zi iz dokh itst dortn."
"in *gan-eydn? fun vanet veystu?"
"dos her ikh in klingen fun di hemerlekh;
ikh farshtey dos *loshn fun di hemerlekh."
"gut!" shrayt bubi freylekh, "vet shoyn mikhele dos epele opraysn, vet es aheymbrengen un dir es shikn."
"neyn", zogt *reb zusye der shmid, "opraysn dos epele ken nit mikhele."
"zi ken nit? far vos? altsding ken zi, di mame mikhele!"
altsding *efsher yo un *efsher nit, ober dos *avade nit.
mikhele - zol zi mir *moykhl zayn - zi iz take a voyle, a sheyne un a kluginke, ober redn redt zi mir tsufil, un opraysn dos epele ken nor der vos shvaygt."
"vos *emes iz *emes" - trakht zikh bubi - "di mame mikhele hot lib *a sakh tsu redn." //71
bubi lozt arop dos kepele un tut a zifts.
un *reb zusye, tsu der arbet nemt er zikh tsurik, dos reyfele beygt er, un di hershelekh mit di hemerlekh klapn;
un bubis hertsele klapt, klapt mit zey mit.
zogt bubi: "vos vet zayn funem shteyn? beser vel ikh loyfn un shrayen: "mikhele, mikhele!" vet mikhele derhern, vet zi shrayen: "bubi, bubi!" vel ikh nokh mikheles *kol nokhgeyn, biz ikh vel in *gan-eydn kumen."

B
loyft zi, bubi, vi a shturem,
shlogt der zeyger oyfn turem.
shlogt er zeks un shlogt er zibn.
shlog-zhe, zeyger, shlog!
oyfn vaysn tog
got a brivele geshribn, //72
iz gekumen shtiler vint,
oysgegosn im di tint,
iz gevorn nakht -
shlogt der zeyger akht.
un mit a mol iz tsugefaln, di nakht;
mit a mol, glaykh vi me volt in a likhtiker shtub in mitn heln tog getun di lodn a farhak un - geyt leygt zikh shlofn!
s'heybt on blitsn - emits in der fintsternish shvebelekh raybt dort, viln zikh ober di shvebelekh nit tsebrenen;
a rayb, a tsind - un farloshn, a tsind - un farloshn; farloshn un fintster.
un bubi in eyn otem zi loyft; loyft un nit keyn shteg un nit keyn veg zi zet.
ober beser azoy; beser vos zi zet nit. far vos? az s'iz likhtik, ken men ersht rekht blondzen oyf fremde vegn.
ir veyst nit derfun?
me heybt zikh on tsu dreyen ahin - aher, aher - ahin,
*tomer do. *efsher dort,
un tsum *sof - me shteyt oyf dem eygenem ort!
andersh az s'iz fintster: demolt helft nit keyn zukhn;
me muz loyfn, loyfn vayter, vayter, un gornit fregn un nit zikh arumkukn - say vi say me zet nit gornit.
farmakht bubi di eygelekh un zi zogt: "gute nakht, shtile nakht, hartsike nakht!
ikh gib zikh iber dir! fir mikh un farfir mikh nit!
fir mikh un farlir mikh nit!" //73
un zi loyft, loyft un shrayt: "mikhele! mikhele!! mikhele!!!" plutsim a *kol - me ruft:
"bubi! bubi!" vider blaybt zi shteyn, efnt di eygelekh oyf, tut a blits az zi muz farshlisn zey tsurik.
nor di eygelekh farshlosn, vider: "bubi! bubi!" efnt zi vider di eygelekh, vider a blits, vider farshlosn, vider me shrayt - biz di eygelekh tsum blits zikh tsugeveynt.
ersht a vays tsigele, mit shtralndike hernerlekh, un fun di hernerlekh blitselekh likhtike se flien.
dershrokn zikh bubi.
"shrek zikh nit, meydele!" zogt dos tsigele, "dos *gan-eydn-epele ruft."
"dos *gan-eydn-epele? vu, vu iz dos?"
"oyfn likhtikn boym."
"un vu iz der likhtiker boym?"
"oyf yener zayt taykh."
"un der taykh?"
"oyf yener zayt taykh."
"un der taykh?"
"oyf yener zayt barg."
"vi-azoy-zhe kumt men ahin?"
"zets zikh oyf mir aroyf, nem zikh far mayne hernerlekh on!"
zetst zikh bubi oyfn tsigele aroyf, khapt zikh far di hernerlekh on.
tut dos tsigele a shprung - iz dos fun yener zayt taykh; nokh a shprung - iz dos fun yener zayt barg. //74

G
un fun yener zayt barg iz do a gortn;
a gortn mit a groysn parkn arumgenumen;
iz der parkn gole drotarbet, fun likhtikn zilberdrot *aleflekh oysgearbet;
likhtike *aleflekh - likhtike vi mikheles eygelekh.
un der toyer vi tsvey gildene *tesn iz er, groyse *tesn - a *tes kegn a *tes.
un fun ineveynik hert zikh: bubi! bu-bi-bi!"
klapt dos tsigele mit di hernelekh in toyer:
toyer, toyer, toyerl!
s'klore tsigele iz do!
efn oyf zikh, efn oyf zikh
in a sheyner, reyner *sho!
koym-koym vi *farkholemt rirn zikh di toyern.
vart dos tsigele, vart, biz di toyern breyt tseefenen zikh.
fort es arayn, dos tsigele, un bubi oyf im raytndik. //75
arayngekumen, blaybt dos tsigele oyfn ort shteyn;
farmakhn zikh di toyern hinter im.
pamelekh, pamelekh farmakhn zey zikh, punkt vi zey hobn zikh geefnt;
 un bubi - bubi, vos ir zis piskele vi oyf a shlesele *tomid halt zi - plutsim a moyl breyt geefnt, take nor vi mikhele, ven mit a mol epes azoyns derzet zi, vos zikh ir *afile in *kholem keyn mol nit gedakht.
un vos azoyns bubi derzen? a gortn, un in gortn - vi in ale gertner, blimelekh.
ober vos far a blimelekh!
nit keyn blimelekh, nor *oysyes //76 gor;
yedes blimele - an *os, yedes *os - a blimele;
un yedes zayn farb hot zikh;
zayn farb un zayn gerukh; zayn gerukh un zayn *kol;
eyn farb fun der anderer likhtiker;
eyn gerukh funem andern ziser.
un oysgeshtelt zenen zey di blimelekh!
azoy oysgeshtelt, az fun di *oysyes verter vern, fun di verter - *shurelekh un fun di *shurelekh - lidelekh.
un di lidelekh zingen zikh;
aleyn fun zikh zingen zey zikh, di lidelekh, un zingendik shmekn zey, un shmekndik in alerley farbn gisn zey zikh iber.
un in mitn gortn a boym, a hoykher, a glaykher.
un fun dem boym tsvaygn tsien zikh, glaykhe tsvaygn aroyf, aroyf tsien zikh.
un fun yeder tsvayg dray kleyne tsvaygelekh tsegeyen zikh vi a *shin, un oyf yeder *shin dray gildene epelekh;
a gildn *kheyn-epele oyf a tsvaygele.
un fun di epelekh likhtike shtralekhlekh gisn zikh vi fun der likhtiker zun.
un oyfn same shpits boym - di same likhtikste *shin;
un oyfn rekhtn tsvaygele fun der *shin - a feygele, a royt fayerdik feygele mit a lang-dinem ek vi a blits.
un dos feygele klingt un knakt, knakt un klingt: "bu-bi! bu-bi-bi!"
un a vintele tsvishn di tsvaygn blozt.
un di *shinen shushen: "sh-sh-sh, sh-sh-sh, sh-sh-sh!" //77
un di blimelekh zingen; shtil-shtil zingen zey.
un vos shtiler zey zingen, alts beser hert men.
un tsvishn di blimelekh ver shpatsirt zikh? mikhele.
in hoyln hemdele, borves, mit farmakhte eygelekh geyt zi.
geyt un zingt.
zingt mit ale blimelekh in eynem.
vil bubi a geshrey tun: "mikhele!" hert zi der boym shushet un zogt: "sh-sh-sh!" shvaygt zi.
firt dos tsigele bubin tsum likhtikn boym tsu, redt dos feygele un zogt tsu ir: "bubi, ikh vil dikh a retenish fregn - zol ikh?" shoklt bubi mitn kepele oyf yo.
fregt dos feygele:
kleyne mikhele
hot a shikhele
nit tsu trogn oyfn fisl;
z'hot a zekele
nit gehaklt mit a shpisl;
z'hot a shtekele
nit tsu fokhn, nit tsu shlogn,
nor tsu redn, *emes zogn.
vil bubi entfern, hert zi der boym shushet: "sh-sh-sh!"
veyst zi nit vos tsu tun;
zol zi shvaygn, heyst es zi veyst nit;
zol zi zogn, heyst der boym shvaygn.
falt zi oyf a *seykhl: shpringt arop funem tsigele, shpatsirt zikh tsvishn di blimelekh, zukht op a blimele vi a *giml un vayzt deroyf //78 mitn fingerl;
zukht op a *nun un vayzt deroyf mitn fingerl;
zukht op a *vov un vayzt deroyf mitn fingerl;
un nokh dem geyt zi tsu tsum boym, shtelt zikh unter im anider un beygt arop dos kepele.
hert zi, dos feygele zogt: "getrofn!"
bald deroyf beygt zikh on a tsvayg biz arop tsu bubin, nemt bubi un a gildn epele rayst zi op.
opgerisn dos epele, trogt zi dos tsu mikhelen tsu.
tut mikhele a shmek, efnt zi di eygelekh di bloe, tselakht zikh, khapt bubin arum un nemt zi kushn.
kumt tsu dos tsigele un zogt: "nemt zikh on far mayne hernerlekh.
mikhele bay eynem, bubi baym tsveytn!"
lozn zey zikh nit lang betn, baym tsigeles hernerlekh nemen zey zikh on - mikhele baym rekhtn, bubi baym linkn.
tut dos tsigele a shprung, zenen zey shoyn oyf yener zayt barg.
nokh a shprung - bay der royter kuznitse zenen zey shoyn.
shteyt der shmid *reb zusye un alts dos gildene reyfele beygt er.
er beygt un beygt un di ekn nit zey kumen zikh tsunoyf.
un di hershelekh klapn mit di hemerlekh un finkelekh shpritsn.
fregt *reb zusye: "nu, dos *gan-eydn-epele iz do?"
derlangt im bubi dos gildene epele.
derfreyt zikh der shmid.
"zitst", zogt er, do oyfn groz, bald aldings fartik!" //79
git er dos epele dos gildene di hershelekh avek, nemen zey, leygn es oyfn fayerl;
blozn mitn blozzak.
vert funem epele a kaylekhl a fayerdiks.
leygn zey dos kaylekhl dos fayerdike oyf der kovadle der krishtolener un mit di gildene hemerlekh nemen zey klapn.
klingen di hemerlekh un a lidele shpiln zey oys;
a lidele vos mikhele in gortn gezungen.
un alerley finkelekh shpritsn.
neyn, nit finkelekh - *oysyes.
di hemerlekh shlogn un *oysyes, *gan-eydn-blimelekh, fun unter di hemerlekh flien;
vi pitselekh feygelekh filfarbike, fayerdike fun der kuznitse flien zey aroys.
fun der kuznitse flien zey, iber shmid *reb zusyes kop tantsn zey, in a rod a farbik-fayerdikn tantsn zey, lebedik-freylekh zingen zey:
*alef-beysn heysn mir,
vos du vilst, dos veysn mir, //80
tsvey un tsvantsik zenen mir,
vos du vilst dos kenen mir.
zogt der shmid *reb zusye: "az ir kent yo vos ikh vil, vil ikh take, az ir zolt mir ot dos reyfele tsunoyffirn, ek tsu ek."
tretn aroys di *nun un di *vov un zey fregn: "nokh vos?"
zogt *reb zusye: "vayl eyn ek heyst "lang", der tsveyter "lebn".
az ek tsu ek vet ir gebn,
vet vern "lang lebn."
shpringt aroys dos *samekhl un tut a zog tsum reyfele:
reyfele, reyfele, herstu,
ahin, aher zikh kerstu,
a gildn *samekhl verstu;
fun *seyferl dos ershte
un lange yor basherstu.
tut zikh dos reyfele a ker,
ahin un aher - a gildn *samekhl a ver.
"fartik!" shrayt oys *reb zusye freylekh un mikhelen oyfn kop dos gildene *samekhl tut er on.
flien ale *oysyes un oyfn *samekhl zetsn zey zikh oys;
vi a krants farbike feygelekh-blimelekh arum un arum zitsn zey. //81
shaynt mikheles kepele vi dos fayer vos shpiglt zikh in krishtol.
geyt tsu der shmid *reb zusye un tut mikhelen a kush in shtern.
"a dank!" zogt bubi.
kusht *reb zusye bubin in bekele.
"a dank!" shrayt oys mikhele.
un beyde, mikhele un bubi, farn tsigeles hernerlekh vider nemen zey zikh on;
mikhele farn rekhtn, bubi farn linkn un:
"zayt gezunt, shmid *reb zusye!"
"fort gezunt! gedenkt tsu gutn!"
tut dos tsigele dem dritn shprung, zenen zey shoyn, mikhele un bubi,
in der heym.
ongekumen aheym zenen zey mitn tog shoyn, eyder in mikheles shloftsimer di
lodn me efnt.
az di lodn me hot geefnt, shoyn mikhele un //82 bubi tsurik oyf zeyere gelegerlekh
geven;
di frimorgn-zun iber zey geshaynt, un a gildn *samekhl mikheles shterndl
arumgenumen.
eyn bubi gevust fun vanet dos *samekhl nemt zikh, eyn bubi dos *samekhl gezen;
eyn bubi - un vayter keyner nit.
hot bubi a shmeykhl getun tsu mikhelen, iz mikhele fun ir gelegerl tsu bubis
vigele tsugelofn, bubin tsu zikh genumen, zi tsum hertsele getulyet.
az mikheles mame arayngekumen, hot bubi, vi ir shteyger iz, geshvign.
nor mikhele nit oysgehaltn, altsding oysgeplaplt, altsding dertseylt.
mikhele hot dertseylt ir mamen,
mikheles mame mir dertseylt
un ikh dertseyl dos aykh.
un dertsu veys ikh nokh epes tsu dertseyln:
a groyse un a kluge mikhele oysgevaksn;
lidelekh sheyne geshribn,
di lidelekh zingt men biz haynt;
a likhtike kroyn un a *brokhe
oyf mikheles kepele shaynt. //83

dos *maysele mit der *kuf
A
got fun di *oysyes - veyst ir ver er iz?
dos iz dokh der got der shtolener, der shtarker, vos in shvartsn *yam bodt er
zikh, in *yam, vos "tintnfas" ruft men im.
er geyt arayn in *yam, *toyvlt zikh op, kumt aroys, shpatsirt zikh ibern
vays-klorn himl un shaft *oysyes mit a makh fun zayn moyl - feder iz zayn liber nomen.
eyn mol shtelt zikh anider di *kuf farn got fun di *oysyes un trern finklen in ire oygn.
fregt zi got:
"vos iz dir, tokhter?"
shpringt unter di *kuf dray mol un zogt: "*kodoysh, *kodoysh, *kodoysh!
har fun ale tsvey un tsvantsik *oysyes!
du mit dayn *khokhme hostu mikh bashafn, un du, az du vilst, fun der vayser
velt mekstu mikh op, un nor eyn shvartser *zeykher blaybt fun mir.
mayn lebn un mayn toyt //84 in dayn moyl - bet ikh dikh, heyliker bashefer, zay
tsu mir gut un shenk mir *koyekh un kraft iber der gorer velt tsu flien.
oyf der velt vil ikh a kuk tun.
tsi ken zikh den a *kuf on kukn bageyn?
in kuk iz dokh mayn *koyekh!
in kuk bin ikh dokh in tsveyen shtarker!
zol ikh eyn mol oyf der gorer velt a kuk tun un dernokh - ek mikh, mek mikh,
klek mikh, tu mit mir, vos du vilst, un geloybt zol zayn dayn heyliker nomen!"
hot got gezen, az klug redt di *kuf, hot zi *kheyn gekrign in zayne laytzelike
oygn un er hot ir a haldz un a kepele fun a foygl geshenkt, a kepele mit a
groysn shnobl.
un fun der *kuf a bisik gevorn, a bisik oyf eyn fisele.
ot aza:
hot der bisik a fli getun.
eyn fli - iz er farfloygn keyn boyberik azh.
oyfn shpits funem //85 hoykhn kloyster shteyn geblibn un kukt, kukt arum un arum.
un boyberik vu iz? iber shvartse zumpn, iber gezaltsene *yamen un iber hoykhe
shpitsekhike berg.
tut der bisik nokh a fli - iz er shoyn in kleynbirg.
un kleynbirg vu iz? dort, vu di shvartse feferlekh vaksn.
sheyn zenen di felder, vu di shvartse feferlekh vaksn:
vayte, breyte, tunkl bloe,
vi bay nakht der himl;
vi a shterndl, a gingold
shaynt dort yedes bliml.
un in di bekherlekh fun di gildene blimelekh di shvartse feferlekh shlofn.
un in yedn feferl a *kholem ligt bahaltn.
di felder kern tsum altn kinig "troym-troym".
er iz oykh der kinig fun kleynbirg.
un oyfn shpits fun a hoykhn barg a gildn milekhl shteyt.
dreyt zikh dos milekhl tog vi nakht, aleyn fun zikh dreyt zikh es un di
feferlekh molt es. //86
un a zipele a kleyns hot er, der kinig "troym-troym", fun dine drotelekh,
*levone-shtraln, geflokhtn un mit alerley dimentn un perl bashprenklt.
nakht oyf nakht geyt der kinig "troym-troym" oyfn shpits barg aroyf.
mitn zipele in der hant kumt er un dos mel fun di shvartse feferlekh
shtilerheyt zipt er.
kumen gringe vintelekh tsu flien, un dos mel oyf ale ekn velt tsetrogn zey.
derfun ale gute *khaloymes nemen zikh.
se treft zikh a mol, a gut vintele khapt oyf a feferl, a pitsele, a
nit-tsemolens, fartrogt es tsu undz un klept es on in shmekndikn bekele fun a
klug *kheynevdik meydele.
iz dos *emes sheyn.
a pintele nakht, a *kholeml oyf a royt-likhtik bekele, a *kheyn-feferl.
un in kleynbirg altsding kleyn un *kheynevdik.
di shtibelekh - vi kestelekh shvebelekh, di mentshn - vi di fingerlekh fun zoygkinderlekh, a shtub vi a gaslamtern di greys - a firshtokike moyer heyst zi shoyn dort.
dem kop rekht farraysn muz men shoyn, fun untn aroyf tsu kukn.
mit azelkhe *mine luftmashindelekh heybt men zikh oyfn fertn shtok fun yener moyer aroyf.
eyn mol, zogt men, iz in kleynbirg a riz geboyrn gevorn - lange *nun hot men im gerufn. //87
dertseylt men vegn im *khidushim biz hayntikn tog.
a mol a poyer a vogn hey gefirt.
a fuln, ongeshpigevetn vogn mit a hoykhn verekh bizn dakh.
der vogn tsu fir oksn geshpant un oyvn on, oyfn hoykhn verekh, zitst der poyer, un di oksn mit a langer knakndiker baytsh traybt er.
plutsim - stop! di oksn shteyen, nit tsu rirn zikh funem ort.
der poyer fayft, knakt mit der langer baytsh, a nem zikh on mit *koykhes, a tsi un a gib tsurik.
vos zol dos heysn? *tseylemt zikh der poyer, shpayt, ersht - a *oylem zikh tsunoyfgelofn un me lakht, me halt zikh far di zaytn.
vert er shoyn beyz, der poyer, krikht arop funem hoykhn zits - aha, lange *nun! fun untn mit eyn hant a rod funem vogn ongekhapt, un gey for!
ir muzt ober visn, az i dem vogn, i di oksn, i dem poyer mitn *giber in eynem, volt eyner fun aykh in eyn keshene gekent bahaltn.
un nokh epes dertseylt men: a mol oyfn vaytn feld an ayznban zikh opgeshtelt.
epes a shrayfl tsebrokhn, a redl geplatst, tsi vos se makht zikh.
un do iz vinter, in mitn feld, a zaverukhe oyf umtsukumen.
di vagones gepakt: alt un yung, froyen un pitslekh kinder.
se falt tsu di nakht, der frost tut a nem shtarker, un nokh shtarker.
me meynt - an ek! me meynt //88 - me *khalesht! helft got - kumt on lange *nun ongetun zumerdik, luftik, mit di hent in di hoyzn-keshenes;
iber di breyte vayse felder shpatsirt er zikh, in vaysn tifn shney.
mit di lange fis brodzet er, un a vays shneylidl zingt er zikh:
ekh, ekh, ekh! ekh, ekh, ekh!
vaysn shvebl, vaysn pekh
shit a vayse *vald-makhsheyfe -
brent a groyse, vayse *sreyfe!
vayse beymer brenen, knakn,
vayse hekers vayskayt hakn -
royt vi fayer mayne bakn!
un azoy zingendik tsum tsug kumt er tsu. kumt tsu un tut a freg:
"vos vart men do?"
dertseylt men im: azoy un azoy.
zogt er gornit, khapt arop fun zikh dem rimetenem gartl, shpant zikh ayn mit im in tsug, tut a fayf oyf toyb tsu vern un nemt zikh loyfn.
ale tsugn in yenem tog *makhmes di groyse shneyshturems farshpetikt hobn zey.
nor lange *nun mit zayn tsug punkt tsu der tsayt ongekumen.
ober dem gantsn tsug mit ale parshoynen un mit ale di konduktorn volt ir oyfn shraybtish far a shpilekhl, a tsatskele gekent anidershteln.
vayl kleyn iz kleynbirg un altsding dort iz //89 kleyn: di hoykhe berg vi epelekh, di gevaldike dembes vi gendzene federn, di feygl vi di flign, un der odler - vi di bin.

B
kumt di *kuf keyn kleynbirg tsu flien un oyf a dakh fun a hoykher moyer shtelt zi zikh op.
geven dos grod onheyb frilingtsayt, ven bisikes bavayzn zikh.
hot zikh oyf yene dakh a porfolk bazetst, tsvey bisikes, a "er" un a "zi".
zet di *kuf, der bisik oyf eyn fisl shteyt un di bisikikhe zitst.
zogt di *kuf tsum bisik: "in an alt *seyferl fun an altn *khokhem shteyt geshribn: //90
"foyle zitsn, flaysike vi blitsn"; kumt, ir vilt vi a blits a fli tun?"
tut zikh a ruf on di bisikikhe:
"skotsl kumt! ver nokh aykh geshikt?"
un tsum man zogt zi beyz: "shteyt vi a drong baym brunem, makht mitn kop aroyf un arop un shvaygt!
a *mazl vos ikh hob bay im! tog vi nakht oyf di eyelekh zits ikh, varem zey, bisiklekh fir ikh im oys, un er - er hert me baleydikt mikh un se zol im gor ongeyn!"
un zi tseveynt zikh, di bisikikhe.
zogt der bisik tsu der *kuf: "hot mir keyn faribl nit, ir zet dokh: "mayne" oyf der tsayt, oyf eyelekh zitst zi;
iz zi, farshteyt ir mikh, a bisl oyfgeregt, ken keyn gest nit oyfnemen.
an anders mol az ir vet kumen - mit fargenign;
itst muzt ir undz *moykhl zayn!
mir neytikn zikh in ru!.."
"okh!" zogt di *kuf un tut zikh a drey oyfn fisl, ikh fli!
vos hob ikh do tsu tun? kh'hob aykh nor gevolt epes betn..."
"*aderabe! zogt der bisik.
"ober kurts!" git tsu di bisikikhe.
"ikh vil aykh betn, ir zolt mir zogn, oyf vos zitst ir dortn?"
"ikh zits oyf vos ikh darf!" entfert di bisikikhe ongelodn, "geyt aykh gezunterheyt!" //91
"oyf eyelekh, dakht zikh, hot ir ersht gezogt", zogt di *kuf.
"nu, farshteyt zikh, oyf eyelekh, farshteyt zikh!
oyf vos den zitst men, az nit oyf eyelekh?"
shmeykhlt der bisik.
"vos-zhe vet zayn fun dem zitsn?" forsht vayter di *kuf.
"tfu! zikh ongetshepet!" beyzert zikh di bisikikhe, shist oyfn bisik a beyzn kuk, un dreyt zikh avek, di *kuf nit ontsukukn.
un der bisik zogt tsum gast:
"in a por teg arum, az ir vet kumen, vet ir shoyn zen, vos se vet zayn.
itster bet ikh aykh..."
un er vayzt im mit di fligl in der luft arayn.
"oyb ikh hob nit farhert", zogt di *kuf, "hot ayere, mir dakht, ersht gezogt az bisiklekh..."
"bisiklekh! bisiklekh!" shlogt ir iber der bisik un vayzt ir alts mitn fligl in der velt arayn.
lozt zikh shoyn di *kuf mer nit betn un flit avek.

G
grod in yener *sho di kinderlekh in kleynbirg fun di shuln gegangen.
yungvarg... friling... iz men lebedik-freylekh vi di tsigelekh oyfn feld. //92
di bikher-rentselekh oyf di pleytselekh trogn zey, un hilkhik zingen zey:
oyfn bergl,
oyfn groz,
shteyt a bisik
mit a noz!
plutsim - oy vey! a bisik oyf a meydele ongefaln, mitn shnobl ir in der noz a pik;
dos kind shir oyf toyt zikh dershrokn, tsu dr'erd gefaln, di bikhelekh tseshit;
der bisik tsu a bikhele tsugefloygn, a bletele oysgerisn un - nito mikh! //93
un dos altsding in eyn oygnblik zikh opgetun.
un eyder vos-ven, der bisik oyf a hoykhn dakh fun a drayshtokiker moyer shteyt er, un gey shit im zalts oyfn ek!
un der doziker bisik vos di dozike sheyne *mayse hot er opgetun, iz nit keyn anderer, nor di *kuf.
ruik oyfn dakh shteyt zi zikh, un mitn shnobl pikt zi. vos pikt zi dort?
"*hey"elekh funem bletele; funem bletele vos fun bikhele oysgeflikt.
vu zi derzet dort a "*hey"ele - iz oysgepikt.
oysgepikt ale "*hey"elekh zetst zi zikh oyf zey anider.
(in yene kantn - fun bisikland biz boyberik, un fun boyberik biz kleynbirg - "*hey" vi ey redt men oys.
hot di *kuf eyelekh oyf "*hey"elekh farbitn).
zitst zi, di *kuf, un ale mol a heyb zikh un a kuk arunter: shoyn? shoyn do? shoyn do bisiklekh?
a tog un tsvey - keyn bisiklekh nito.
heybt zi zikh oyf, flit tsum bisik mit der bisikikhe, a kuk tun vos tu zikh epes bay zey.
shteyt der bisik oyfn koymen.
derzet er zi fun der vaytns, ruft er zikh on tsu der bisikikhe:
"mayn vayb, a *bsure zog ikh dir on - a gast, a gast flit tsu undz!"
"ver? *efsher yene *pritse,
vos ken oyfn ort nit zitsn
un flit vi di blitsn?..
ikh bet dikh: //94
makh mit ir veyniker *taynes! aza nudnitse!"
in dem kumt on di *kuf.
"gut morgn!"
"gut morgn, gut yor! vos vilt ir epes zogn?"
"gekumen zen vos hert zikh bay aykh. shoyn oysgezesn?"
"a loyb tsum himl! az me zitst, zitst men zikh oys.
vos den fun umflien vert epes?" zogt di bisikikhe.
"un ikh, meynt ir, bin umgefloygn?
oykh gezesn!
di gantse tsayt oyf "*hey"elekh gezesn!"
"nu?"
"gornit! umzist gezesn!"
"azoy gor? vos-zhe hot ir keyn tsayt nit?
a tog tsvey gezesn un - shoyn! shoyn mid gevorn!..
oyf vemen-zhe hot ir di eyelekh gelozt?
zey kenen zikh dokh *kholile, farkiln!
flit-zhe, zayt *moykhl, shoyn aheym un zetst zikh tsurik!"
vos? tsurikzetsn? vifl-zhe darf ikh nokh zitsn?"
"*a sakh mer vifl ir zent gezesn!
ir veyst nit?
der *shir fun zitsn iz geveyntlekh dray vokhn."
"dray vokhn?"
"vos *khidesht ir zikh azoy? fun vanen kumt ir? fun a shteyn geboyrn, tsi vos? flit, zayt //95 *moykhl, gikher aheym!
ir vet do shteyn un plaplen, un dortn ken zikh a lyade kats ayere eyelekh oyffresn!"
"vos redt ir? a kats?.. oyffresn?.. do esn kets "*hey"elekh?!
ikh fli! ot fli ikh!"
zogt di *kuf un lozt zikh flien.
ober bald iz zi do tsurik.
"vos epes vider?" fregt men zi.
"hot mir keyn faribl nit", bet zi, "ken ikh *efsher ayere bisiklekh onkukn?"
blozt zikh di mame:
me ken nit... zey shlofn."
"nu, iz vos-zhe az zey shlofn? vel ikh zey den mitn kuk oyfvekn? zol mir dos shatn!.. nor eyn kuk!.. mit eyn oyg!.."
vil men zi *patern, firt men zi pamelekh tsu der nest tsu, un fun der vaytns tsvey bisiklekh vayzt men ir, gele bisiklekh mit royte shnebelekh, a *khayes ontsukukn!
"oy! keyn beyz oyg! azoyne tayerinke! ikh vel oykh azoyne hobn?" tantst unter di *kuf un tsitert far freyd.
"*avade!" zogt der bisik, "*avade! az ir vet nor nit umflien... di tsayt oyszitsn..."
"a dank!.. a gutn!.." shrayt di *kuf gliklekh un flit avek. //96
"nit aza shlekhte, vi a narele", zogt di bisikikhe.
"a farshlepte krenk!"
"a vilde zakh!"
"herstu!..." ruft zikh on di bisikikhe tsum bisik in a minut arum, "epes iz mir do *koshe.
ikh farshtey nit ir man. vu iz er? far vos zet men im nit?"
"ver veyst?" entfert der bisik troyerik, "*efsher an umglik? zol gor nisht geshen, vos se ken zikh trefn: a yung porfolk... nor vos in tsveyen oyf der velt aroys... im a beyze fayl ongeyogt... zi, nebekh elnt... in der fremd... eyne aleyn, on a bashitser... on tate-mame... a viste *almone... a yugnt... veyst nit fun danen ahin...
oy, oy! a fraye, a groyse velt, a likhtike velt,
a *gan-eydn - ober nit far yedn!"
di bisikikhe ziftst, trern shteln zikh ir in di oygn.
"nebekh!" zogt zi, "itst farshtey ikh shoyn far vos se vil zikh ir azoy bisiklekh hobn; a treyst in ir elntkayt!.."
"un mir", krekhtst der bisik, "un mir tsu ir azoy shlekht geven... getribn... a gut vort nit gezogt..." //97
di bisikikhe fartrakht zikh a bisl.
"veystu vos", zogt zi, "lomir ir a vizit makhn!"
"ikh hob shoyn oykh dos getrakht!"
khapt unter der bisik freylekh, "ikh veys *afile vu zi voynt;
in der tsveyter gas oyfn roytn dakh.
*tomid ze ikh zi fun dortn onkumen."
"iz oyb azoy", zogt di bisikikhe, "tu-zhe take shoyn a fli tsum *shokhn un bet im, az biz mir veln tsurikkumen, zol er azoy gut zayn, oyf undzer dakh shteyn un akhtung gebn.
mir veln zikh nit zamen.
vest mir gleybn: ikh ken shoyn nit aynzitsn, se tsit mikh ahin tsum roytn dakh, vos oyf der tsveyter gas... baym harts farklemt!"

D
kumt dos porfolk, der bisik mit der bisikikhe, oyfn roytn dakh tsu flien, treft men di *almone oyf ire "*hey"elekh zitsn.
"gest! gest!" shrayt oys di *kuf freylekh un zi vil zikh oyfheybn di gest akegntsuloyfn.
"zitst! zitst! heybt zikh nit!" baruikn zi di gest, "vos tut ir epes? gekumen a kuk tun... mir zeen dokh *shkheynim..."
"lang lebn zolt ir!" zogt di *kuf, "glaykh hot ir getun! azoy umetik aleyn tsu zitsn..." //98
"derfar", treyst di bisikikhe, "derfar vet nokh dem freylekh zayn - ven dos kleynvarg vet zikh tsepiptshen!"
"vi halt ikh shoyn derbay! oy, ikh zol shoyn mit di por vokhn elter zayn!.. epes on a *sof tsien zey zikh!"
"azoy i'dos, mayn fraynd!" filozofirt der bisik, "di por vokhn tsien zikh nit mer, nit veyniker, vi a por vokhn kenen zikh tsien.
nor vayl me vil zey zoln zikh tsien veyniker, dakht zikh, zey tsien zikh merer..."
"ir redt azoy klug!" zogt di *kuf, "ir vet mir gleybn: a tog mit a nakht volt ikh nit mid gevorn aykh tsu hern!"
"a gutn tog!" ruft zikh plutsim on di bisikikhe, un oysdreyendik zikh tsum bisik: "kum! geyst?"
"vos aylt ir zikh azoy?" vundert zikh di *kuf.
"nemt nit far umgut, gelozt di kinderlekh aleyn, nor a kuk tun gekumen", farentfert zikh di bisikikhe.
"*efsher vilt ir farn avekgeyn, mayne "*hey"elekh onkukn?" fregt di *kuf, zikh oyfheybndik.
"nokh vos? me darf nit! zitst!.. zet ir, shpeter, az got vet helfn... demolt... okh! ober itst - zitst! dos beste iz zitsn!" //99
"ober az ir zent shoyn do, vos art aykh? tut a kuk!"
"az ir vilt *davke", git ir nokh di bisikikhe, "far vos nit?"
tut zikh di *kuf a heyb oyf, un di gest geyen tsu nenter, beygn zikh on, kukn zikh tsu, kukn zikh iber, geyen tsu nokh nenter, glotsn di oygn un zey *shmuesn zikh iber:
"du zest epes?"
"un du?"
"gornit!"
"ikh oykh nit!"
"vos heyst gornit?" tut zikh a khap di *kuf, "ot hot ir dokh!.." //100
"vos hobn mir?"
"*hey"elekh!"
"eyelekh? vu?"
"vu? ot do-o! tsvantsik "*hey"elekh!"
"tsvantsik!"
"geven mer, hot der vint avekgetrogn."
"vos? nokh mer fun tsvantsik?"
"*efsher tsu fil? badarft zikh oyf veyniker zetsn?"
"vos heyst tsu fil? vos heyst badarft? vifl me leygt, oyf azoy fil zitst men!"
"nu, zet ir dokh! hob ikh genumen un tsvantsik geleygt... ot lign zey!"
"vu? shrayt di bisikikhe oyser zikh, un der bisik farvarft dem kop, tut zikh a farkler un zogt:
"herst, mayn vayb, vos ikh vel dir zogn?
ikh meyn: vos mer eyelekh me leygt, alts klener zenen zey.
un az me leygt tsvantsik eyelekh mit a mol, keyn beyz oyg..."
"mer vi tsvantsik!" farrikht di *kuf.
"... zenen zey", firt oys der bisik, "*minestam azoy kleyn, az nor der mames oyg aleyn ken zey khapn..."
"se leygt zikh oyfn gedank!" iz *maskim di bisikikhe, "oyb azoy, zayt-zhe mir gezunt un hot nit keyn *yesurim, nit far undzere oygn dervayl." //101
"ober!.. um gotes viln! ikh farshtey nit. kukt zikh nor gut tsu!.. *efsher... fort!"
"mir hobn zikh shoyn tsugekukt!" farzikhert der bisik, "se makht nit oys! me zogt: di mentshn azoyne *mine glezelekh tsugetrakht, tuen zey di glezelekh oyf di oygn on - di klenste kleynikaytn zeen zey."
"yo, nu!" derfreyt zikh di *kuf, *a sakh mol oyf mir aleyn durkh azoyne glezelekh gekukt..."
"oyf aykh aleyn?.. zet ir shoyn?" khapt oyf der bisik, "un mir *davke aykh on oygnglezelekh zeen mir.
ven nokh di oygnglezelekh hobn mir, voltn mir ayere eyelekh oykh gezen..."
"zikher! gevis!.." halt unter di bisikikhe, ergert aykh nit! abi nor oyszitsn gezunterheyt, veln mir shoyn zen! ale veln zen! mit gots hilf!
a gutn tog! zitst nit oyfn ort un hit fun a kelt un fun a beyz oyg! azoyne pitselekh! a vunder, vi ikh leb! a vunder! zayt mir gezunt!"
"a dank! geyt gezunterheyt un kumt oft! azoy umetik! eyne aleyn!"

H
der bisik mit der bisikikhe avek, un bald iber ale nestn di *bsure hobn zey tsetrogn: "epes eyne a vild fremde, a viste *almone gekumen...
tsvey un tsvantsik eyelekh mit a mol //102 geleygt! azoyne pitselekh, koym-koym mitn oyg tsu khapn!"
flien kind-un-keyt fun ale nestn dem vunder tsu zen; zen di eyelekh, vos me zet zey nit.
un grob ken men dokh nit zayn, opzogn past nit.
heybt zikh, nebekh, di *kuf ale mol, heybt zikh un ziftst.
zi shrekt zikh, dos harts falt ir aroys: *tomer, *kholile, nit di *sho zol es zayn, a vintele a tsi gegebn! a shlekht oyg a kuk getun!..
un fun tog tsu tog vakst di *moyre. un nit umzist: vos gedoyert azoy?
un gute layt treystn: "got a foter! me muz geduld hobn! zitsn un vartn! zitsn un oysvaremen! biz s'vet zikh oyspikn!"
un di *kuf zitst un vart, vart un varemt.
un se nemt gor keyn *sof nit, neyn!
un genite, kluge layt zogn: "shoyn azoy fil gezesn un gevart, darf men vayter zitsn!
me tor nit iberraysn! a shod! a *neveyre!.. dos geduld tor nit platsn.
ver veyst: *efsher ot, ot, o!"
un me muz ir *koved opgebn, der *mame-kuf.
a vokh nokh a vokh, shoyn di drite vokh, un ir geduld nit geplatst! *khas-vesholem!
un gute fraynd farlozn nit, gebn tsu mut: "*minestam nokh nit di rekhte tsayt... fun keyn aylenish kumt keyn guts nit aroys... biz me varemt a vunder oys, muz men zikh genug onzitsn.
der *iker: zitsn! zitsn un nit rirn zikh funem //103 ort! zitsn un gornit tun! fun zikh vet zikh tun... zol nor di *rege kumen, vet shoyn oyspikn!.."
ober se pikt nit!
azoy lang, un azoy breyt, biz eyn mol bay nakht, ven se hot gedunert un geblitst, iz oyf di fligl funem vint der got fun di *oysyes gekumen tsuflien un oysgeshrign: "biz-z-z v-v-ven?!! //104
shoyn genug, tokhter, gezesn! shtey oyf! heyb zikh oyf! vos zitsstu? oyf vos vartstu?!
az oyf toyte *oysyes zitst men - tsi ken men den epes oyszitsn? tsi ken men zikh oyf epes dervartn?
az toyte *oysyes varemt men - tsi vet a mol epes oyspikn?.. genug!"
un morgn in der fri, az der bisik mit der bisikikhe oyfn roytn dakh zikh bavizn, gekumen zen, vos hert zikh - hobn zey shoyn dortn keynem un gornit nit getrofn.

ot dos iz der *sof fun der *mayse.
nit a freylekher! ober vos art dos aykh?
say-vi an oysgetrakht *maysele! vet ir dokh fregn: "az an oysgetrakhte zakh nokh vos-zhe dertseylt?"
vel ikh aykh zogn: "veyst ir vos? tut mir op - trakht ir oykh a *maysele oys un dertseylt es mir!
vet es zayn tsum lakhn,
gib ikh zise zakhn;
vet men lozn trern,
kush ikh aykh in shtern!" //105

dos *tsadikl
oyf a bergele shteyt a shtibele;
a kleyn shtibele vi a *beys.
in shtibele a *tsadikl voynt;
a *tsadikl a pitsele, a *tsadikl vi in bikhele un se heyst *reb ikhele.
hot dos *tsadikl a tekhterl - eyns un a sheyns.
di eygelekh vi bay feygelekh, di bekelekh vi bay tekelekh, dos *kelekhl vi
glekelekh, kutsherove herelekh, dos piskele shit perelekh, darf keyn vertele
nit zukhn, keyn tsingele nit layen - un in gantsn iz dos vi a *zayen.
eyn mol nemt dos tekhterl un vert krank, *mesukn krank.
zet dos *tsadikl s'iz shlekht, shteyt es oyf gants fri, nemt dos klimikl oyf di
pleytses un lozt zikh in der velt arayn - //106 far zayn tekhterl, far zayn
eyn un eyntsik tekhterl, a *refue zukhn.
geyt es, geyt es vald ayn vald oys biz se vert mid.
zetst zikh dos *tsadikl oyf der erd anider, unter a beymele opruen zetst zikh es.
kumt tsu loyfn sheyndele-hendele, oyfn kepele a kreyndele, a kreyndele vi a
*shin, a fligele vi samet, shtelt zikh oyf eyn fisele vi a *lamed, un se zogt:
ku ku ri ku!
funem himl
flit a *giml -
*giml gildn shikhele,
tut es on *reb ikhele
oyfn rekhtn fisele
un er tut a nisele, //107
flit er iber barg un tol,
toyznt mayln mit a mol,
biz tsum toyer fun shtot roym,
dortn shteyt an alter boym,
oyfn boym a feygele,
likhtik vi mayn eygele.
yidl-lidl heyst es
un *refues veyst es.
tut dos *tsadikl tsum himl a kuk, ersht - a gildn shikhele flit, a shikhele
vi a *giml.
khapt dos *tsadikl dos shikhele, tut es oyfn fisele on.
er tut es on oyfn fisele,
un mitn nezele a nisele,
mitn eygele a pintele,
vert a vintele.
heybt es on, dos *tsadikl, tsu loyfn un dos vintele trogt es, trogt es.
loyft es iber barg un tol,
toyznt mayln mit a mol, //108
kumt es tsu a hoykher moyer,
hot di moyer a vaysn toyer.
oyfn toyer a fendele,
oyfn fendele a hendele -
oyfn kepele a kreyndele,
a kreyndele - a *kheyndele:
ku ku ri ku! kuk ahin!"
fregt dos *tsadikl: "vuhin?"
"vu dos bergele grin."
tut dos *tsadikl a kuk, zet es a grin bergele.
oyfn bergele a boym;
an alter boym, alt vi di alte geshikhte,
mit tsvaygn gedikhte.
zenen di tsvaygn mit royte epelekh ongezetst, unter di epelekh di tsvaygn azh tsu
dr'erd beygn zikh.
un oyfn boym baym same shpits a blo-grin-royt *alefl finklt.
kreyt dos hendele: "ku ku ri ku! kuk zikh tsu!"
kukt zikh dos *tsadikl tsu, ersht - dos *alefl gor keyn *alef nit.
vos-zhe den iz dos?
a grin tsvaygele;
oyf eyn ek tsvaygele, oyvn, a pitsele blo feygele un fun tsveytn ek, untn, a royt
epele hengt arop.
zingt dos feygele: //109
bin ikh mir a vekhterl
hit ikh op dos epele
farn shenstn tekhterl
mitn roytn kepele.
opgezungen, tut dos feygele mitn piskele a pik, dos epele fun tsvaygele arop,
glaykh in *tsadikls hentele.
khapt dos *tsadikl dos epele un hayt aheym.
un in der heym dos tekhterl in betele ligt.
in betele ligt es, dos kepele farbundn, dos heldzele farviklt un se krekhtst. //110
a trunk vil dos tekhterl, aropshlingen ken es nit - in heldzele vargt.
un di mame oyfn ek betele zitst, trern in di oygn, un di hent di klore brekht zi.
in dem di tir zikh an efn - dos *tsadikl iz do.
loyft tsum tekhterl tsu;
in kepele kusht er zi, dos epele derlangt er ir: "na, tekhterl, dir a *refue
gebrakht."
nemt dos tekhterl:
bayst zi ayn dos epele -
tut nit vey dos kepele;
bayst zi op a brekele -
vert ir royt dos bekele.
shlingt arop - gezunt un shtark
un se tut in haldz keyn varg.
shoyn avek di beyze krenk
tsu di shlek un tsu di shleng,
iz a freyd oyf tish un benk.
groys di velt, di freyd iz greser,
zey iz gut un undz iz beser,
es'mir honik
mitn polonik
un zey lekn fun shpits meser. //111

vi azoy di feygelekh hobn gelernt *khumesh
dos ershte kapitl
in dem kapitl dertseylt dos bikhele, far vos di kro shrayt: "kra, kra", ver s'lernt mit di feygelekh *khumesh, fun vos far a bikhelekh di feygelekh lernen, mit vos far a *oysyes di bikhelekh zenen geshribn. un nokh vert do dermant, vos heyst azoyns "flekershrift".
kra, kra, kra!
"ver makht azoy?"
"di kro."
"un far vos shrayt di kro: "kra, kra"? dos veystu nit kind? nu, vel ikh dir dertseyln.
kra, kra iz oyf *feygl-loshn, vi kro, kro oyf *loshn-koydesh: leyn, leyn, heyst dos."
"un far vos shrayt di kro: "leyn, leyn?"
"vayl di kro iz der *rebe fun di feygelekh.
shrayt der *rebe: "kro, kro, leyn, feygele, leyn!"
"un derfar ruft men di kro - rob, vayl rob heyst *rebe?" //112
"yo, yo!"
"un hobn den di feygelekh bikhelekh?"
"*avade, nokh vos far a bikhelekh!" a yeder boym, a yedes beymele iz a bikhele.. a bikhele mit bletelekh..."
"mit grine bletelekh?"
"*emes!"
"un hobn den di bletelekh *oysyes?"
"*avade, zolstu take visn! nem a bletele, kind, a grin bletele fun a beymele un kuk zikh tsu, vestu zen shtrikhelekh un *paseklekh, dine *paseklekh."
"take, take!"
"nu, ot! zenen di shtrikhelekh nit glat azoy shtrikhelekh un di *paseklekh nit glat azoy *paseklekh, fun yene *paseklekh un dreydelekh, vos du tentlst tsu mol azoy zikh mit der pen.
neyn, nor *oysyes iz dos gor! *emese *oysyes!
a mol hobn mentshn oykh azoyne *oysyes geshribn.
"*fleker-ksav" flegn zey di *oysyes rufn."
"nu, hobn zey demolt oykh dos *ksav fun di grine bletelekh gekent leyenen?"
"neyn, kind! dos *ksav fun di grine beymelekh iz gor a bazunder "*fleker-ksav".
me zogt, //113 ver s'iz gut un frum vi a feygele, kumt im bay nakht a *malekhl tsu *kholem, a pitsele *malekhl, vi a feygele di greys.
"*kruv" ruft men es, dos *malekhl, un se lernt im oys dos *ksav fun di grine bletelekh tsu leyenen."
"take?"
"azoy zogt men. un ver se ken di shrift fun di grine bletelekh leyenen, *a sakh *soydes un gute zakhn veyst er tsu dertseyln, zakhn un *soydes, vos nor di feygelekh veysn."
"nor di feygelekh?"
"nor feygelekh! un *efsher nokh pitselekh kinderlekh, vos zeygn der mames milekh un lakhn funem shlof...
un aza mentsh, vos di feyglshrift ken er leyenen, az er shraybt, iz - khotsh mit undzere *oysyes shraybt er, kumt bay im alts vi bay di feygelekh aroys: kurtse *shurelekh, paseklekh un shtrikhelekh un pintelekh..."
"bay mir in bikhele hob ikh take azoyne lidelekh gezen."
"un ikh in an alt *seyferl hob aza *maysele geleyent."
"vil ikh es hern?"
"un az du vest hern, vel ikh dertseyln: //114

dos tsveyte kapitl
in dem kapitl dertseylt dos bikhele, vi azoy di feygelekh zenen gekumen in *kheyder arayn, vi azoy der *rebe hot zey dertseylt vegn dem altn foygl *khoyl, vos er tseylt di shtern, un vegn an altn bisik, vos hot a sheyn *maysele gehert. un nokh dertseylt do dos bikhele vi azoy di feygelekh zenen *mekhadesh di *levone.
a mol hot der rob, der *rebe fun di feygelekh a geshrey getun: "kra, kra!" bald hobn zikh di feygelekh arum im oyf di tsvaygn fun an akatsyen-boym arumgezetst un der *rebe hot tsu di pitselekh *talmidimlekh azoy gezogt: "itst, mayne feygelekh, veln mir onheybn *khumesh!" //115
"*khumesh, *khumesh, *khumesh!" hobn di feygelekh geshrign, un far freyd mit di fligelekh gepatsht.
"ikh vel aykh dertseyln vi azoy di velt iz bashafn gevorn, vet ir zikh derkvikn."
"kvik, kvik, kvik, derkvik!" hobn ale feygelekh mit a mol gekviket.
un der rob hot dray mol a pik in tsvayg getun, dem zisn *akatsye-reyekh geshmekt, un pamelekh, gelasn azoy ongehoybn:
"mayn zeyde, *zikhroyne librokhe, hot mir dertseylt, az er hot gehert fun zayn elterzeydn, vos an alter bisik hot im a mol dertseylt.
der alter bisik iz a mol in a vald nebn taykh *khidekl geven; dortn vu der foygl *khoyl zitst oyf a hoykhn tsederboym un tseylt di shtern.
ven er vet di shtern ibertseyln, vet er visn vifl yor er iz alt..."
"*khoyl? *khoyl? vos heyst azoyns *khoyl?"
"ikh zog dokh aykh: dos iz aza foygl vos lebt eybik; vakst er, vakst, biz er vakst tsurik.
un az er vert shoyn gor kleyn, geyt fun zayn nest a fayerl aroys un farbrent im oyf ash.
blaybt fun im a kleyn eyele.
funem eyele pikt zikh oys a nayer *khoyl; un azoy on a *sof un on an ek..."
"fi, fi, fi!" shrayen oys di feygelekh, "nu, nu, vos-zhe hot er, der *khoyl, dertseylt?" //116
der rob tut vider dray pik in tsvayg, shmekt dray mol dem geshmakn *akatsye-reyekh un zogt: "ir veyst? di *levone un der foygl *khoyl zenen shvester-un-bruder.
di *levone lebt oykhet eybik, vakst un vakst, un az zi vakst shoyn gor oys, vakst zi pamelekh tsurik, tsurik, un vert klener, klener, biz a fayerl geyt fun ir nest aroys un farbrent zi oyf ash.
oys *levone! nor neyn! an eyele iz geblibn.
pikt zikh funem eyele vider a *levone oys, a yunge, a shpoglnaye *levone! zenen zi di feygelekh *mekhadesh, shpringen un tantsn kegn ir un zey zingen: //117
tsir, tsir, tsir! tsir, tsir, tsir!
naye *levone, kum tsu mir.
tsif, tsif, tsif! tsif, tsif, tsif!
kh'hob in harts a lidl tif.
kvir, kvir, kvir! kvir, kvir, kvir!
kh'vel dos lidl zingen dir.
khapn unter ale feygelekh."
"un zi vert oykhet farbrent", khapt unter der rob.
"un vider a mol: pik, pik, pik!" zingt a feygele tantsndik, "vider a naye *levone pikt zikh oys!.."
"vi, fi, fi! vi, fi, fi! vifl naye *levones hot shoyn di velt *mekhadesh geven!" zingt a feygele.
"naye, naye un alts di eygene alte", zogt der rob, "ot farbrent, ot vider tsurik."
"tsherik, tsherik, tsherik! tsherik, tsherik, tsherik!" plaplen ale feygelekh freylekh.
der rob fartrakht zikh a bisl un heybt on vayter: "a shvayger iz er, der *khoyl, a groyser shvayger, vayl alt iz er vi der vald, un *a sakh hot er zikh ongehert, un *a sakh hot er zikh ongezen, un altsding veyst er, un ver se veyst altsding - der shvaygt.
nor ven di feygl zenen a naye *levone *mekhadesh, iz oyfn *khoyl a gute *sho.
demolt nemen zikh tsu im ale //118 feygelekh funem vald tsunoyf, un bay der shayn fun der yunger *levone sheyne *mayselekh dertseylt er zey.
eyn mol - un der alter bisik iz derbay geven - hot er aza *maysele dertseylt..."
"tsip, tsip, tship! shtip zikh nisht!" *broygest zikh plutsim eyn feygele oyfn andern, vos hot zikh nenter tsugetulyet.
"zay nit *broyges, bruderl, ikh vil oykhet hern..."
"fi, fi, fe!" shrayen andere, "vos shlogt ir iber?"
"krigt aykh nit feygelekh!" zogt der rob veykh, "rukt zikh tsu! nenter! ot azoy! gut, gut! nu hert:

dos drite kapitl
in dem kapitl dertseylt dos bikhele a *mayse mit mentshn, vos hobn zikh avekgelozt mit a shif ibern groysn *yam, un vegn a hak fun a holts'heker. un nokh dertseylt do dos bikhele, vi azoy di feygelekh hobn gelakht, ven me badarf gor veynen, un derfar hot oyf zey der *rebe ongeshrign.
a mol zenen mentshn oyf a shif ibern groysn *yam geforn.
plutsim hobn zey a foygl derzen.
der //119 kop in himl, di fis in *yam un dos vaser biz di knekhl.
hobn zey gevolt fun der shif shpringen, bodn zikh farglust zey; gemeynt, nit tif, knekhl-vaser.
plutsim hobn zey a *bas-kol derhert:
"hit aykh! mit zibn yor tsurik hot a holts'heker do holts gehakt, iz dos hakayzn in vaser arop: falt es, falt, un *ad-hayem biz tsum grunt nit dergangen."
"tif, tif, tif!" gafn di feygelekh, "azoy tif?" "azoy tif!" zogt der rob.
"azoy tif, un koym biz di knekhl?" vundert zikh eyns.
"vos der *khidesh?" entfert der *rebe, "yener foygl iz *bar-yoykhne geven! *bar-yoykhne - geloybt iz er un geloybt iz zayn nomen - *bar-yoykhne, vos di tifste tifenishn mit di knekhl fun zayne fis mest er oys."
"un dos hot er fun oyvn: "hit aykh! hit aykh!" tsu di mentshn geshrign?"
"er!" zogt der rob, "er! gevornt zey, nit geheysn..."
"ter-r-r!!" knakn oys ale feygelekh mit a mol, "a guter iz er *bar-yoykhne, a guter-r-r!" //120
un eyn feygele a lebediks, a freylekhs, tantst oyf eyn fisele unter, un zingt zikh:
*yoykh-yoykh-yoykhne!
ziser, guter!
hit mayn tatn,
bentsh mayn muter!"
"t-r-r-r!" khapn di feygelekh vider a mol unter. un der rob zogt:
"yo, a guter iz er *bar-yoykhne, un oyf gutn hot er di mentshn gerotn, nor
vos toyg dos zise veytsele?
nito ver zol es kloybn!
vos toyg dos kluge *eytsele?
nito ver zol es loybn!
a guter iz er *bar-yoykhne, un oyf gutn hot er di mentshn gerotn, hobn zey ober nit gefolgt..."
"nit gefolgt? far vos?"
"vayl fun di groyse shvimers zenen zey geven.
un vu a shvimer iz er a barimer, vi di katshke.
hobn zey, di shvimers zikh barimt:
"mir'n zikh", zogn zey, "in di tife tifenishn aroplozn, di hak aroysbakumen, un mit ir zikh in *bar-yoykhne farmestn! vel'mir zikh a nomen oyf der velt makhn!.." //121
gezogt un in *yam arayngeshprungen.
bald iz a groyser shturemvint gevorn, fun ale ekn velt hobn di fintstere odlers ongeyogt un zeyere fligl, di groyse vi di nakht, hobn zey ibern himl farshpreyt.
un di blinde oygn fun di fintstere odlers hobn zikh geefnt, un se hot geblitst un geregnt.
un khvalyes vi di berg hobn zikh biz tsum himl //122 gehoybn, un di shif hobn zey oyf zeyere pleytses getrogn fertsik teg un fertsik nekht.
nokh dem hot *bar-yoykhne - geloybt iz er - mit zayne fligl a lindn fokh getun, hot a shtil vintele geblozn, zenen di vasern shtil gevorn un di shif hobn zey oyf di berg *arorot oysgeshpign.
ale di shvimers zenen dertronken gevorn, nor eyner fun zey iz in der shif geblibn - *bar-yoykhnes vunder tsu dertseyln.
di *mayse fun der dertrenkenish hobn di mentshn in zeyere heylike *sforim farshribn; s'heyst bay zey "*mabl."
"vi azoy? vi azoy?" fregn di feygelekh.
"*mabl!" zogt der rob, shver far aykh! ir vet dos nit nokhzogn."
"mi, bi, fi!" pruvt eyns.
"ki, ki, ki!" tselakht zikh a tsveyts.
"sha, sha, du *shkots!" shrayt oyf im on der rob shtreng un git im a gringn pik in kepele, mentshn trenken zikh un im iz freylekh! lakht gor!"
di feygelekh zenen umetik gevorn. //123
un der rob hot gezogt: "un nokh a *mayse hot in yener nakht der *khoyl ibergegebn..."
"vil'mir hern! vil'mir hern!" hobn zikh di feygelekh oyfgemuntert.
un der rob hot dertseylt:

dos ferte kapitl
in dem kapitl dertseylt dos bikhele a *mayse mit a hoykhn turem un mit a shvartser kats, un se vert gebrakht a klug vort fun a kluger shlang.
a mol hobn zikh di mentshn a hoykhn turem geboyt, a turem bizn himl;
tsu *bar-yoykhne gevolt dergreykhn;
likhtike federn fun zayne fligl gevolt oysraysn un far geld farkoyfn!"
"geld? geld?" fregn di feygelekh, "vos heyst geld?"
"ver ken visn? s'iz a *sod! mentshn hobn a *teve zeyer geld tsu bahaltn... nor a kanarikl, vos iz bay zey a //124 gants yor in a shtaygele gezesn un dernokh oyf der fray zikh oysgerisn, hot mir dertseylt, az s'hot aleyn gezen dortn in shtub epes a shvartse zakh zikh arumdreyen, a shvartse zakh mit grine eygelekh un sharfe negelekh.
bay nakht ven m'flegt dos fayer oysleshn, un ale in shtub hobn zikh shlofn geleygt, demolt, in der fintsternish, flegn zikh bay der shvartser zakh di grine eygelekh ontsindn - a *pakhed!
di gantse velt tsu farbrenen! toyt in ale vinkelekh farshpreyt!.. ikh meyn: oyb dos iz nit geven keyn vilde kats, iz dos *avade geld... yo, yo, geld... ikh hob dertsu a *raye..."
"vos far a *raye?" zenen di feygelekh naygirik tsu visn.
"kh'hob a mol *geshmuest mit a shlang, vos hot zibn yor in indyen bay a fakir gelebt.
zi hot bay im *khokhme gelernt.
der fakir fleg //125 ir moyl tsu zikh in moyl araynnemen, un moyl tsu moyl ir tife *soydes antplekt.
hot mir di shlang azoy gezogt:
"az vest zeen a zakh, vos bay der likhtiker shayn iz dos likhtik, zolstu visn az du zest: oder a glivereml, oder farfoylt holts, oder *khokhme fun *naronim, oder geld..."
"tif, tif, tif!" shviptshen di feygelekh, "a tif vort."
"*avade!" zogt der rob, "az ir vet elter vern, vet ir dos ersht rekht farshteyn..."
"un nokh vos toyg di mentshn di dozike shvartse zakh mit di eygelekh, vos brenen in der fintster?" viln di feygelekh visn.
"dos, libe feygelekh, hobn undz mentshn nit dertseylt; nor veysn veys ikh, az mentshn hobn di dozike shvartse zakh zeyer lib.
far geld vet a mentsh a mol *afile dos lebn avekgebn!"
"*afile dos lebn?"
"yo! dos kanarikl, vos hot dortn bay zey in shtub a gants yor gelebt un dernokh zikh oyf der fray aroysgerisn, hot mir dertseylt az ale in shtub, fun kleyn biz groys, hobn di shvartse zakh lib gehat.
kleynvarg fleg zikh dermit shpiln un tantsn; mitn *balebos iz dos oyf eyn geleger geshlofn; di *baleboste fleg dos //126 tsum harts tulyen, khotsh ale fleg dos tsegrablen..."
"*meshugoim!" *pasket a feygele.
"abi me zogt, az a mentsh iz klug!" git tsu a tsveyts.
"e!" zogt der rob, "kluger fun a katshke iz er *avade... nor me khapt nit eyns in andern; vegn der katshke vel ikh aykh shpeter dertseyln... vu-zhe haltn mir?"
"baym turem."
"hobn di mentshn a hoykhn turem geboyt.
geboyt, geboyt, ot-ot dem himl dergreykht, plutsim - kar, kar, krakh!
*bar-yoykhne hot in zey dos mindste ey fun zayn nest gevorfn, iz der gantser turem ayngefaln.
der turem iz ayngefaln un *a sakh, *a sakh shtet zenen unter im *khorev gevorn.
azoy fil shtet, vifl oyf a boym mit feygelekh - fligelekh un eygelekh, fiselekh un negelekh!"
"fi, fi, fi!" shrayen di feygelekh.
"veyst ir shoyn ver *bar-yoykhne iz?" zogt der rob, "itst mayne feygelekh, luftert zikh durkh di flegelekh un kumt tsurik vel ikh aykh dertseyln vi azoy *bar-yoykhne hot di velt bashafn."
"tsher, tsher, tsher-r-r!" zenen zikh di feygelekh mit a gezang tsefloygn.
kegn a halber *sho hobn di feygelekh oyfn frayen feld geshtift.
in der bloer luft reydelekh //127 gemakht, in "igl-bigl" un in "pik-tsurik" zikh geshpilt, un lebedik un freylekh un farsapet tsum rob oyfn boym tsurikgekumen, shtil, gehorkhzam zikh oysgezetst, un der rob hot vider ongehoybn:

dos finfte kapitl
in dem kapitl dertseylt dos bikhele, vi der rob hot di feygelekh a harbe *shayle gefregt, un vi azoy er hot zi aleyn farentfert. un nokh vert do dertseylt, fun vanen se nemen zikh di fintstere odlers vos vandern veynendik, un far vos se dunert un se blitst.
un ongehoybn hot der rob mit a *shayle:
"kinderlekh! fun vanen kumt a feygele aroys?"
"fun an eyele!"
"un dos eyele fun vanen?"
"fun a feygele!"
"un dos feygele?"
"fun an eyele!"
"an eyele fun a feygele, a feygele fun an eyele", zogt der rob, "ober vos frier?
tsum alem ershtn vos? tsum alem ershtn dos eyele!
un dos eyele fun vos? dos eyele fun di fintstere berg...
a mol, a mol, nokh farn ershtn eyele, zenen fintstere berg geven; fintstere, farshlofene //128 berg un gornit mer! un iber di fintstere berg hot *bar-yoykhne arumgeshvebt.
vi an odler zayn nest bavakht, iber zayne feygelekh tsitert er, azoy hot *bar-yoykhne - geloybt iz er - iber zayne berg getsitert, geflatert.
mit a mol iz oyf di kep fun di berg a likhtikayt gefaln!
in *bar-yoykhnes oygn hot zikh a fayerl ongetsundn un dos fayer fun *bar-yoykhnes oygn hot di shpitsn fun di farshlofene berg baloykhtn.
hobn zikh di berg fun shlof oyfgekhapt. //129
hot *bar-yoykhne a zog getun: "zoln zikh farzamlen ale fintstere berg oyf eyn ort, un eyn groys ey zol fun zey vern!"
un s'iz azoy gevorn.
ale fintstere berg hobn zikh oyf eyn ort farzamlt, un eyn ey iz fun zey gevorn:
dos ershte eyele!..
hot *bar-yoykhne - geloybt iz zayn nomen - dos ey mit zayn shnobl tseshpaltn, iz in im geven a vaysl, eyn groys gelekhl mit a blutstropn un *a sakh, *a sakh kleyne gelekhlekh.
fun der eybershter helft vaysl hot er dem himl bashafn, fun der untershter - dem *yam, //130 funem groysn gelekhl - di gildene zun, fun di kleyne gelekhlekh - di *levone mit di shtern, fun der harter sholekhts - di erd mit ale ire bashefenishn un funem blutstropn - dem mentshn.
dernokh hot *bar-yoykhne a kuk getun un derzeen: eyn fintsterer barg iz geblibn!
ven *bar-yoykhne hot bafoyln: "ale fintstere berg, zamlt aykh tsunoyf!" hot er nit gehert; er hot farshlofn...
iz *bar-yoykhne oyf im beyz gevorn un gezogt:
"fintsterer barg! vayl oyf dayn ort bistu shteyn geblibn, ven ale dayne brider hobn zikh tsum groysn shafn fareynikt, derfar *novenod zolstu zayn!
umvandern fun ort tsu ort zolstu, un keyn ru zikh keyn mol nit gefinen!"
bald deroyf hot *bar-yoykhne a fokh getun mit zayne fligl, zenen groyse vintn gevorn, hobn di vintn dem barg a khap getun un im oyf shtiker tserisn.
zenen fun di fintstere shtiker, odlers gevorn, fintstere odlers vos vandern eybik!
hobn di fintstere odlers geveynt far *bar-yoykhne un gezogt:
"groys iz undzer zind, nit tsu fartrogn!
tsum groysn shafn ho'mir zikh nit fareynikt //131 farumert un farfintstert zenen mir geblibn; keyn ru vel'mir zikh nit gefinen, un eybik vel'mir veynen!"
hot *bar-yoykhne *rakhmones bakumen un gezogt: "derfar veln ayere trern oyf der erd faln un zi derfrishn un bafrukhpern, un naye shafungen fun ir shoys aroysbrengen."
iz azoy gevorn.
az di fintstere odlers veynen far groys *kharote un benkshaft nokh shafung, faln zeyere //132 trern oyf der erd, shlingt di erd di trern, vaksn fun ir shoys naye shafungen aroys: *tvues, beymer, grozn, royzn, blumen.
bentsht di erd di odlers.
entfern di odlers oyf a *kol: "*omeyn!"
"dos iz der duner?" fregn di feygelekh.
"yo", zogt der rob, "dos iz der duner."
"un vos-zhe iz der blits?" fregn vider di feygelekh.
"der blits, dos iz dos ershte likht vos hot zikh tsum ershtn in *bar-yoykhnes oygn ongetsundn.
dos likhtikayt vos hot di shpitsn fun di berg baloykhtn ven *bar-yoykhne - geloybt iz er - hot nor vos fartrakht di velt tsu bashafn."
"vi-zhe kumt dos likhtikayt tsu di fintstere odlers?"
"*bar-yoykhne mit zayn groys *rakhmones hot dem blits di fintstere odlers geshenkt, *kedey di velt zol zikh far di fintstere odlers nit shrekn...
az di fintstere odlers veln onyogn un zeyere fligl, di groyse vi di nakht, iber der velt veln zey farshpreytn, un di kvaln fun di blinde oygn veln zikh efenen, un trern, taykhn trern, veln di odlers iber der velt gisn, //133 vayl zey hobn di *rege fun groysn shafn farshlofn, vet plutsim fun zeyere oygn dos likht fun shafung aroysblitsn; a *simen, az fun dem fintsternish un fun di trern vet shafung un *brokhe kumen, a nay lebn shpritsn..."
"un kuku hot *moyre farn blits!" zogt eyn feygele onvayzndik mitn fligele oyfn *khaverl.
"ku, ku! ku, kuk! kuk im on! a *khokhem!"
zogt der kuku farshemt, "*lemay hostu *moyre farn duner, *lemay?"
"ikh... ikh... ikh vel shoyn keyn mol nit *moyre hobn farn duner..."
"un ikh vel shoyn keyn mol nit *moyre hobn nit farn duner un nit farn blits!" farzikhert der kuku.
"mir ale! mir ale!" shrayen di feygelekh freylekh, "mir ale veln nit *moyre hobn! zol dunern! zol blitsn! zol a lebn kumen! zol a nay lebn shprotsn! tsvits! tsvits! tsvits!"
un zey kushn, di feygelekh, mit di piskelekh in grinem "bikhele" un zey plyesken mit di fligelekh un zey zingen:
oyf, oyf, oyfn boym, oyf grinem,
oyf, oyf tsveygele, oyf dinem, //134
oyf, oyf, oyfn same shpits
tantst a shtern oyf a blits...
lomir zingen: tsvits! tsvits! tsvits!
un der rob hot tselozt di feygelekh aheym biz morgn in der fri. //135

 $5 III. //136 //137
di krume *nun
A
di krume *nun - oy, ikh a mol oyf ir a harts gehat! ir veyst:
durkh ir a mol mayn gants *khanuke-gelt farshpilt ikh.
az genumen zikh mayn dreydl oyf krumen fisl faln, iz eyn mol nokhn andern, eyn mol nokhn andern!
oyf *tsu lehakhes!
khotsh tserays zikh!
nu, ikh tsebeyzert zikh oyf ir, oyf der krumer!
far fardros dos dreydl gekhapt un in hrube arayn!
oyfn fayer! na, gey bren mit dayn *nun in eynem!
dos dreydl oyfn fayer opgeshikt, ikh der mames fisbenkele genumen, kegn moyl fun der hrube geshtelt, zikh avekgezetst un gekukt, gekukt...
dos dreydele oyfn fayer shmeltst zikh, koyln tsitern-tsitern: lebedike oygn pintlen, redn oyfn vunk: yo, yo, mir veysn, mir veysn...
vos veysn zey? az se tut mir *efsher bang?
a lign! gornit veysn zey! s'heybt mir *afile nit //138 on bang tsu tun!
a *simen: ven ikh vil, nem ikh dos ayzerne fayer-shtekele un a shlep aroys!
*efsher take es nemen?..
ot shteyt es dort in vinkele!
a heyb zikh oyf, a nem un a shar aroys!
vil ikh nit!
vos vel ikh do aroyssharn?
a tseshmoltsn shtikl blay?
ikh darf es nit!
shoyn a sheyn *min dreydl!
zol ikh es brenen!
ikh bin zikh *mekhaye!
ikh glet mir dos harts!..
un ikh zits mir un kuk dem fayer glaykh in di oygn arayn...
ikh kuk un zing mir tsu:
dreydl-kapeydl,
dume dedeydl,
*erets kaneydl,
*yoyshev betseydl!
ikh zing un dos *ponim flamt...
"z-z-z!" makht dos dreydele oyfn fayer;
dakht zikh, es gezegnt zikh mit mir.
"zay gezunt!" zogt es, "zay gezunt! ikh gey shoyn fun dir avek!
oyf eybik gey ikh avek!"
un a varemkayt, a gute aza, a zise, tsegeyt zikh mir ibern harts.
"gey nit!" zog ikh, "gey nit avek! hob *rakhmones!"
"ikh muz-z-z!" zogt es, "ikh muz-z-z!"
"az-z-z az-zoy", zog ikh, "az azoy, gey ikh oykh..." //139
"az-z-zoy? vilst geyn mit mir?"
"yo, mit dir, mit dir!"
z-z-zeyer sh-sheyn! z-z-zeyer sh-sheyn! krikh in hrube!"
"krikh in hrube? vos zogstu oyf im? zeyer sheyn!
un az ikh vel zikh opbrien, dos art dikh nit?"
"z-z-zits-z-zhe vu me ken dikh!"
"zits ikh take! dir oyf *tsu lehakhes!
zestu, ven ikh hob di salamandre!.."
"s-s-salamandre?"
"veyst nit vos s'heyst salamandre? az me heytst an oyvn zibn teg un zibn nekht durkh anand, kumt aroys funem fayer a kleyn *khayele.
az du shmirst dikh on mit ir blut, demolt krikh in fayer, hob keyn *moyre nit!
se vet dir gornit shatn!"
"az-z-zoy? az-z-zoy? salamandre? s-s-sa..." sapet dos fayerl un farshvindt.
un ikh zits un kuk, kuk mir alts in fayer.
vos-zhe meynt ir: bavayzt zikh nit di salamandre?
yo zi iz do! vi ikh bin a yid! funem fayer aroys...
frier a kleyn kepele //140 fun a vevrikl mit royte vinkendike eygelekh...
se vinkt, se vinkt tsu mir, un bald - dos gantse vevrikl.
se tut a shprung, efnt dos piskele, shtelt aroys a royt fayerdik tsingele, un funem tsingele se rint... vos meynt ir?
- blut!.. heys, royt blut! se rint, rint, fargist di gantse hrube, di dil arum ir, un mikh oykh, mikh in gantsn!
"itst", zogt di salamandre, "nito vos *moyre tsu hobn! krikh in hrube!"
"ikh veys, ikh veys!" zog ikh, un mit eyn shprung bin ikh shoyn in hrube.
tut mikh der roykh a nem arum, se fardreyt zikh mir der kop, funken flien, se shvindlt in di oygn, un a vint mikh a khap, a heyb in der luftn un a trog aroys durkhn koymen.
fli ikh, fli ikh, fli, fli, fli, vayt-vayt...
lozt mikh der vint arop ergets oyf a feld.
iz dos feld badekt mit royte likhtike blumen.
gey ikh, gey ikh ibern roytn blumenfeld...
ikh gey un gey eyner aleyn, oyf a roytn feld gey ikh.
s'iz bay nakht.
shterndlekh in himl brenen, vinken, vi fayerdike koyln vinken zey.
a hits shlogt. shrayt a shterndl: "mir iz //141 heys!
ikh ver farbrent! un mit a mol zikh a loz arop tsu dr'erd un avek in a tants...
kuk ikh zikh tsu, ersht - nit keyn shterndl, gor a dreydl;
a likhtik dreydl tantst un kumt tsu mir... tsu mir...
un vos nenter se kumt, alts greser vert es.
un az se kumt shoyn gor noent, iz dos vi di *levone groys!
un do a ker iber zikh un oyfn fisele, oyfn fayerdikn fisele blaybt es shteyn.
zet es oys vi a kleyn gildn shtibele mit fir likhtike fentsterlekh;
in yedn ventele a fentsterl.
un dos shtibele, oyf a gildn hinerfisele se shteyt.
efnt zikh a fentsterl, flit aroys a meydele, groys vi a toyb sheyn vi a *bas-malkele, shaynt vi a lyalkele.
un ongetun dos meydele in a shvarts-sametn hemdele, a glats, un nor bay der zoym arum un arum a gildener blits.
un dos hemdele iber di fingerlekh fun di fis falt es, in gantsn zey fardekt es.
un fun unter di orems tsvey blitsn tsien zikh, varfn zikh, shlenglen zikh.
un mit di blitsn vi mit fligl flit es. //142
flit es tsu tsu mir, shmeykhlt un zogt:
"gut vos getrofn dikh! derkenst mikh nit?
ikh bin krume *nun. shrek zikh nit!
meynst ikh oyf dir *broyges? *kholile! far vos? vayl du mikh oyfn fayer gevorfn? uva! vos geyt es mikh on?" //143
un zi tentslt zikh un dreydlt zikh un zingt:
varfstu mikh in vaser,
gey ikh nit farloyrn,
varfst mikh oyfn fayer -
ver ikh nay geboyrn.
"azoy?" zog ikh, "aza *berye bistu? far vos-zhe?.."
far vos-zhe ikh dir in shodn gefaln, vilstu fregn?"
"yo, nu? durkh dir mayn gants *khanuke-gelt kaput! dos veystu tsi neyn?"
"dos veys ikh!" tut zi a zog un a fokh mit di blitselekh az di oygn mir shir nit aroysgenumen, "dos veys ikh, ober vos ikh veys, veystu nit."
"vos veystu?"
"a *maysele."
"a *maysele? dertseyl!"
"zets-zhe zikh, zay *moykhl, anider do mit mir!"
zets ikh zikh oyf dr'erd anider un di krume *nun kegn mir.

B
zogt di krume *nun:
*novenod bin ikh geven,
a *nesie vayt gemakht,
*nisim iz mit mir geshen,
nu, dertseyl ikh haynt bay nakht. //144
a mol - a mol ven gloz geven krishtol un ayzn shtol - nit keyn *khof un nit keyn *fey, keyn krum pleytsele nit gehat.
ale *khofn, ale *feyen vi di virelekh.
un keyn *tsadikl ayngehoykert nit gegangen.
*tsadiklekh vi grine beymelekh, yunge, frishe, glaykhe!
un *nunen nit gehat keyn krume fiselekh - *nunen vi di shpiselekh!
un vu a *mem - tsvey hernerlekh oyfn kepele, vi a tsapikl!
a *memele on hernerlekh nit me hot gezen, nit s'iz geven.
makht zikh a mol, heybt zikh oyf dos gute, frume *tsadikl un zogt: "o, ir tsvey un tsvantsik *oysyes! tsikhtike, likhtike!
*koshere *tsurelekh! vos tut ir zitsn oysgezetst in *shurelekh?
in *posek shteyt: "tsu der merishke, du foyler, gey un kuk zikh tsu tsu ir mit kop!" vil ikh visn, ver mit mir un tsu der merishke?"
"ikh!"
"un ikh!"
"un ikh oykh!"
fun ale zaytn *koyles zikh gehert.
ober az gekumen tsu epes, take tsum geyn, iz ver mitn *tsadikl zikh avekgelozt?
nor di groyse, brave *oysyes: di shlanke *khofn, di geshtrekte *feyen, di lange *nunen un di glaykhe *tsadiklekh. //145
un di *memelekh mit zey. "mir hobn hernerlekh", zey gezogt, "vos-zhe di *moyre? az *gazlonim undz bagegenen, mir mit di hernerlekh: duts-buts! un a *sof!"
nor di brave *oysyes, oykh zey nit ale gegangen.
a teyl nokh bay der tir zikh *meyashev geven: "vos epes mir tsu di merishke[s]? [?]
a gantse velt tsu undz kumt zikh lernen, far vos-zhe nit di merishke oykh tsu undz?"
andere oyfn veg zikh barekhnt: "nokh vos un vuhin dos shlepn zikh?
tsu di merishkes? un *efsher shoyn keyn merishkelekh gor oyf der velt nito?
a mol iz geven un haynt nito!"
un shtilerheyt un eyntsikvayz zikh opgerukt un tsurik aheym.
un gor veynik mitn *tsadikl geblibn, im oyf zayne vegn-shtegn nokhgegangen.

G
nit azoy tut zikh vi se redt zikh.
gegangen un gegangen
mit trern, mit gezangen,
un shturemvintn brumen -
gegangen un gekumen.
gekumen tsu di merishkelekh in a guter *sho: punkt ven se blien di ferishkelekh.
a *simkhe, a *gedule! di gest mit groys *koved nemt men //146 oyf, esn-trinken fun alem bestn: *sudelekh makht men, vayn in blumen-bekherlekh shtelt men, di gest, di gehoybene *toyre zogn: *khokhme fun di heylike *sforim aroys.
a tog un tsvey. un oyfn dritn tog di merishkelekh a zog: "arbetn! tsu der arbet, briderlekh! azoy bay undz ayngefirt.
ver se arbet nit, der est nit!"
arbetn iz arbetn. az me heyst, helft nit.
shteln zikh di *khofn un di *feyen far *mase-tregerlekh, di *nunen far brivtregerlekh, un di *tsadiklekh, gotsloyberlekh, far kloyberlekh; di kerndlekh //147 vos di merishkelekh oyf vinter zamlen, di *tsadiklekh zey iberkloybn: di fete bazunder, di mogere bazunder un di *kalye un farfoylte avekvarfn.
un di *memelekh - vekhterlekh.
bay nakht, az *gazlonim, *kholile-vekhas, oyf di merishkelekh onfaln, zoln di *memelekh mit di hernerlekh shtoysn, oyf a *kol "me-me-me" shrayen un di gest, di nit-gerufene, fartraybn.
un tsu der arbet zikh yeder a nem.
zenen di *tsadiklekh gezesn un geklibn, ayngehoykert gezesn, geklibn un geklibn - hoykerlekh geblibn; di *mase-tregerlekh oyf di pleytselekh *mase getsoygn - zikh in drayen ayngeboygn.
un di brivtregerlekh gelofn, gelofn, brivelekh tsetrogn - di fiselekh zikh oysgekrumt, tseshlogn.
azoy ale getray di arbet getun.
ale, nor nit di *memelekh.
di merishkelekh farlozt zikh oyf zey.
gegleybt zey, un di *memelekh - a gantsn tog oyf der fray tsvishn blimelekh arumgetantst, mit tsvitsherlekh un zumer-feygelekh geshtift, un bay nakht geshlofn.
azoy lang, azoy breyt biz an umglik geshen.

D
s'iz *sof shnittsayt geven.
a vinter, *shmuest men, vet a beyzer zayn, a harbst, a fritsaytiker, //148 a friling, a shpeter.
muz men mit der arbet zikh tsuayln, eyder di kalte regns kumen;
me darf bay tsaytns aldings bazorgn un tsugreytn vos mer.
di merishkelekh - fun far tog biz in der zinkendiker nakht arayn gearbet, iber di *koykheslekh gehorevet.
aheymgekumen farmaterte, koym lebedike, vi di *harugim anidergefaln un zey shlofn.
un di *memelekh oykhet a gantsn tog nit gerut a *rege, un nor gehulyet un gevoyvet.
a lidele hobn zey oysgetrakht, a freylekhs aza:
bin ikh mir a *memele,
tants ikh vi a lemele,
lebedik un freylekh,
ershter ikh baym *meylekh, //149
un bay *moyshe *shoykhet,
un in *mizrekh oykhet.
nor in himl, biter -
dort bin ikh der driter!
un gelakht, un gezungen, un getantst, un azoy biz zunzetsn.
un az di zun zikh gezetst - di *memelekh far di nestelekh zikh oysgezetst, sha, ruik, shtil: vekhterlekh, zey hitn!
nor vi bald di merishkelekh fun der arbet gekumen un okorsht vos ayngeshlofn, shoyn di vekhterlekh fun frish-geshnitn groz veykhe gelegerlekh zikh gemakht; mit gele koldrelekh, aropgefalene bletelekh, zikh ayngedekt un - a gute nakht!
di merishkelekh dem ershtn driml nokh nit gekhapt, un *khayoles heysheriklekh hot es ongetrogn, got veyst fun vanen.
s'ershte, farshteyt zikh, tsu di farshlofene vekhterlekh zey genumen zikh: di maylekhlekh mit dine fedemlekh farneyt, zey zoln nit shrayen;
di hernerlekh zey mit heysherik-zegelekh opgezegt, zey zoln nit shtoysn;
dernokh di *gazlonim di merishkelekh bafaln: a teyl *oysgeharget, a teyl in gefenkenish gefirt, dos gantse hob-un-guts avekgeroybt.
un di *oysyes koym lebedike antlofn un - aheym. //150
zenen zey aheymgekumen - di *tsadiklekh ayngehoykert, di *khofelekh un di *feyen ayngeboygn, di *nunelekh krum un di *memelekh mit farshlosene maylekhlekh un opgehakte hernerlekh.
hobn zikh mit zey di *kroyvim zeyere, yene vos in der heym geblibn, geshemt, nit gevolt mit di oreme kalikes in eynem geyn.
hobn zikh di farshemte *oysyes geklogt.
far vemen? farn got fun di *oysyes: far tint-un-feder.
hot tint-un-feder *gepasknt: "mayne oreme, farshemte kinderlekh, oyvn on un tsvishn ale *khosheve *oysyes zoln zey zitsn!
di shtoltse *khofn, di hoykhe *feyen, di shlekhte *tsadiklekh un di lange *nunen, vayl mit zeyere oreme, farhorevete *kroyvim zey geshemt zikh - tsum *sof, baym ek zoln zey shteyn! un di *shlose-memelekh mit zey!"
"far vos?"
"a *mitsve! nit gezolt shlofn, ven oyf der vakh darf men shteyn!"
un oyf di shlekhte *tsadiklekh a bazundere shtrof: "*tsadiklekh - un mit oreme *kroyvim zey shemen zikh gor?!
aroys zoln zey fun di rotsemorene zhupetses un arayn in poyerishn pelts!" //151
zenen zey farblibn, di shlekhte *tsadiklekh, in pelts.
fun demolt on az me vil zogn a shlekhter *tsadik, zogt men: a *tsadik in pelts.
"un ikh", firt oys di krume *nun, "ikh, a krume: fun demolt on, nit far dir gezogt, mayn gang keyn gang nit - a *shlimazldiker: ikh gey oyfn groz, fal oyfn gloz, tseklap zikh di noz."
"ot far vos", zog ikh, "du mir in shodn gefaln!..
un ikh oyf dir beyz geven! dir shlekhts getun!.. zay mir *moykhl!.."
"un tu ikh a kuk", redt vayter di *nun, "oyf mayne oysgekrumte fiselekh, oyf di ayngehoykerte *tsadiklekh, di tsunoyfgeknoyderte *feyelekh, vos di kepelekh vi kranke feygelekh unter di fligelekh farvarfn zey, tut mikh baym harts a nem, a klem, kumen bald di gute *giml, di hartsike *hey, un di sheyne, shtile *shin un zey treystn mikh."
di sheyne, shtile *shin shushket shtil un zogt: "shtark zikh, *nunele, shtark zikh!"
di hartsike *hey redt hartsik-veykh: "hof, *nunele, hof!"
un di gute *giml glet un redt: "got vet helfn! got vet helfn!"
un bin ikh alts troyerik, tuen zey mikh a nem un tantsn mit mir a reydl-dreydl.
khapt zikh //152 oyf di *fey un plyesket, un dos *khofele khlipet far freyd, un dos *tsadikl nemt dos kleyne tsimbele, vos se trogt es oyfn pleytsele *tomid, un se tsimblt un se zingt:
*nun, *giml.
*hey, *shin -
in a dreydl
her un hin.

*hey, *shin,
*nun, *giml -
flit a shtern
funem himl.

*shin, *hey
*giml, *nun -
shaynt der shtern
vi di zun.

*nun, *giml,
*shin, *hey -
kusht der shtern
mikh un zey.

zets'mir oyfn shterndl zikh oyf
vil'mir flien, flien -
iz dos *maysele baym *sof. //153

*khoykerl-hoykerl
A
a mol geven a *khoykerl-hoykerl: a mentshele aza a kleyns, mit a shpitsekhik berdele un mit a hoykerl oykh a shpitsekhiks.
un geven iz *khoykerl-hoykerl a *tsadikl -
a *tsadikl ben *tsadikl
in rotsemore spodikl,
in shikhelekh fun samet;
zayn zeyde a *melamed,
zayn tate *rosh-yeshive
mitn nomen *reb *akive.
un a *teve *khoykerl-hoykerl gehat: shtendik nor fartrakht umgegangen, un reyd azelkhe farshtelte geredt, un *shayles azoyne modne gefregt.
un vemen gefregt? vemen ir vilt.
tsebilt zikh a hunt, fregt im *khoykerl-hoykerl: *keylev, *keylev, vos bilstu?
vos havkestu? du keyn *avles kenstu nit laydn? keyn *geneyves nit derlozn? ikh farshtey nit: aleyn a *keylev-shebeklovim un oyf yenem bilstu?" //154
fort farbay a vogn mit fir skripendike reder; zey krekhtsn, zey yekhtsn di reder: "zet, zet a *retsikhe... a mentsh genumen ferdelekh azoyne shvakhe, oreme in a vogn, aza shvern ayngeshpant - un traybt! un shmayst! oy-oy, a gots *rakhmones, *tsar-bal-khay! *tsar!.."
fregt *khoykerl-hoykerl: "redelekh, redelekh, zogt, ikh bet aykh, ven me shmirt aykh, krekhtst ir oykhet gots *rakhmones... *tsar?.. shrayt ir oykh gevald in ale gasn? tsi ir nemt un makht a shvayg?"
un heybt er tsu der zun der likhtiker di likhtik-shvartse oygn oyf, fregt er: "zun, zun, bistu yo shoyn gut azoy un voyl, un shaynstu glaykh far alemen - far vos-zhe di layvnt makhstu vays un dem tsigayner shvarts?"
un di gendzelekh di klore, vayse, in di royte shikh-un-zekelekh, freg ter: "gendzelekh, gendzelekh, sheyn azoy - ir kukt keyn *goyshn un khapt beygl fun di koyshn?"
un vemen fregt er nit? di shtile vaserlekh, vos grobn tif; di tsign vos zey freyen zikh, ven me shert di shepsn; di kropeve vos vakst on regn - yedn hot er vos tsu fregn.
eyn mol *khoykerl-hoykerl in tatns shtub, baym tatns tish zitst er, un iz zeyer fartrakht. //155
oyf eyn hant der kop ongeshpart, mit der anderer dos berdele tsipt er.
geyt tsu im der tate tsu, di hant di veykhe oyf zayn aksele leygt er un er tut a freg:
"mayn zun, vos trakhstu?"
"vos ikh trakht?" zogt *khoykerl-hoykerl, "ikh trakht: ven
ale holts'heker eyn heker, ale hek eyn hak, ale beymer eyn boym, ale taykhn eyn taykh, un der eyner groyser heker a heyb di eyne groyse hak, a bokh dem groysn boym un khlyup in groysn taykh - vos volt demolt geven?" //156
shmeykhlt *reb *akive *rosh-yeshive: "a *shayle a bisl", zogt er, "der holts'heker volt *mistam zikh rekht bashpritst."
"nu, un di fish", fregt *khoykerl-hoykerl, "di fish voltn nit dershrokn zikh un alts, vi *tomid, eyns dos andere geshlungen lebedikerheyt?"
glet *reb *akive *rosh-yeshive mit der vayser hant zayn vayse bord un zogt:
"vos toyg dir dos trakhtn vos du trakhtst un dos fregn vos du fregst?
ot, folg beser mikh: nem mayn shtekn fun pimsnholts un gey vuhin ikh vel dikh shikn!"
tut *khoykerl-hoykerl dem tatns shtekn a nem, di tir a efn un dem rekhtn fus oyf der shvel a shtel: "*hineyni", zogt er, ikh bin ongegreyt!"
"gey", zogt *reb *akive *rosh-yeshive, "un *mofsim zolstu mit mayn shtekn tun!
az dray vestu oyftun, der ferter aleyn kumen: dayn hoykerl - keyn - keyn *simen fun im nit blaybn. nu, gey-zhe!"
"vuhin?"
"a fokh mitn shtekn!"
tut *khoykerl-hoykerl mitn shtekn a fokh, flit a blits funem shtekn aroys; loyft der blits foroys un *khoykerl-hoykerl nokh. //157
der blits, di nakht di shvartse shnaydt
un vinkt un ruft un tsit;
ot iz er noent, ot iz er vayt -
un flit un flit un flit.
un *khoykerl-hoykerl nokh. in der nakht in der zinkendiker loyft, loyft a mentshele, eyns, a kleyns; a hoykerl trogt zikh, nokh a blits se yogt zikh.
fardreyt der blits un flekht
a shleyfl in a shleyfl -
ot iber barg un tol
gor kayklt zikh a reyfl!
un *khoykerl-hoykerl nokh un nokh.
barg aroyf, barg arop; vald ayn, vald oys; iber derfelekh farshlofene, iber shtetelekh fartayete.
in keyn fentster klapt er nit, otem khapt er nit - biz di hener oyf tog zikh nit tsekreyt. //158
oyf tog di hener zikh tsekreyt, der blits a shprits - a lesh zikh oys.
un *khoykerl-hoykerl far a shtetele er shteyt: a shtetele mit kleyne vayse shtibelekh, mit royte dekhelekh.
un ale shtibelekh oyf hinerishe fiselekh di vayse shtibelekh mit di royte dekhelekh, vi groyse vayse kophener mit groyse royte kamen zeen zey fun vaytns oys.
dakhtn dakht zikh, nit di hener fun di beydemer, nor take di shtibelekh aleyn kreyen: "ku ku ri ku!"
un far der shtot a bergele: untern bergele a kernitse, oyfn bergele a shtibele, farn shtibele a indik.
er shteyt, der indik, un er trakht.
zogt *khoykerl-hoykerl tsum indik: "indik, indik, vos trakhtstu?"
entfert der indik: "ikh trakht un trakht un vel ersht trakhtn." //159
"vos"
"dos."
"indik, gib *loshn! vos dos?"
"dos, vos der *balebos..."
"nu?"
"... okorsht vos gegangen mitn koromisl oyfn aksl un mit di tsvey kendelekh."
"nu?"
"gegangen barg aroyf, barg arop; arop mit leydike, aroyf mit fule..."
"nu?"
"nu-nu!" beyzert zikh der indik, "vos nu?
ikh freg dikh, glaykh azoy: barg arop, vos gring tsu geyn - mit leydike kendelekh, barg aroyf, vos shver - mit fule!
far vos nit farkert: arop mit fule, aroyf mit leydike?
*a sakh gringer, nit azoy? zog shoyn du, vos host shoyn, dakht zikh, gor keyn *seykhl nit."
"klug!.." zogt *khoykerl-hoykerl, "di gantse shtot azoy klug vi du?"
blozt zikh der indik un er zogt:
"do iz *khelem-medresh-nelem, di klugste shtot oyf der gorer velt; mayn *balebos, der klugster in shtot - er iz *shtot-khazn; dem *khazns kinderlekh kluger nokh funem *khazn aleyn - un di kinderlekh tsu mir kumen zey on.
viln zey visn, ven gefalt *purim, vemen fregn zey? mikh. //160
az di kinderlekh shrayen: "indik, indik, ven iz *purim?" entfer ikh: "oldir-oldir."
"itster veys ikh shoyn", zogt *khoykerl-hoykerl, un geyt zikh vayter.
geyt er, geyt er, zet er: a gantser barg lodn.
iber di lodn an altitshker un er klapt, der alter, mit a valgerheltsl in di lodn.
er klapt un zingt zikh tsu:
popele-poy!
popele-poy!
hak in lodn,
makh keyn shodn -
ot azoy, ot azoy! //161
fregt *khoykerl-hoykerl: "vos iz dos?"
zogt der altitshker: "ikh bin *shtot-shames.
ale fraytik far tog in di lodn klap ikh - di vayber tsu *khale-bakn vek ikh.
oyf der elter mid gevorn.
di shtot iz groys, di *koykheslekh kleyn, di fiselekh shvakh.
hot der *rov, zol gezunt zayn, an *eytse gegebn: ale lodn fun ale fentster aropnemen, oyf eyn ort tsunoyfbrengen - zol ikh mit eyn mol in ale lodn klapn."
"vu *toyre, dort iz *khokhme", zogt *khoykerl-hoykerl, "a *rov a *khokhem.
*keday mit im zikh tsu bakenen.
vu voynt er ergets?"
"dort un dort."
"vos heyst dort un dort?"
"az du veyst nit, iz dos beste, zay zikh *matriekh, gey tsum *rov aheym un freg im aleyn, vet er dir zogn."
tut *khoykerl-hoykerl mitn shtekn a fokh, flit vider a mol a blits aroys, firt im op der blits glaykh tsum *rov in shtub arayn.
kumt *khoykerl-hoykerl tsum *rov in shtub.
dreyt zikh der *rov iber der shtub arum, dos shtraymlele farrukt, dos berdele in der hant un er redt tsu zikh aleyn.
"gut morgn, *rov!"
"gut morgn, gut yor! zitst, zayt *moykhl! a //162 harbe *shayle hob ikh okorsht; vel ikh di *shayle farentfern, veln mir *shmuesn."
"vos far a *shayle?"
"a vaynshenker gefregt: gekoyft a fesele vayn, a *kosher fesele, *kosherer vayn, gemakht dos tsepele untn, genumen tsapn, ersht - vos mer er tsapt untn, alts veyniker oyvn..."
"gants *poshet", zogt *khoykerl-hoykerl, "*mistam der vaynshenker geshtelt dos fesele kapoyr: dem untn aroyf, dem oyvn arop."
"aha!" shrayt oys der *rov un dem taytl-finger leygt er tsum shtern tsu, "dakht zikh take gerekht... yo, gerekht! nu", zogt er, "az ir zent yo aza *khokhem, nat-zhe aykh *sholem-aleykhem! un visn zolt ir, ikh loz aykh nit op - mayn *oyrekh oyf *shabes."
blaybt shoyn *khoykerl-hoykerl baym *rov. //163

B
azoy gezogt der alter *borekh:
dertseylstu a geshikhte,
dos shitere loz durkh,
gib iber dos gedikhte.
a halber tog avek mit vos er iz avek - kumt tsu geyn der *shames, farbindt dem *rov di oygn, nemt im bay der noz un firt.
"vuhin?" fregt *khoykerl-hoykerl.
"in bod arayn", zogt der *shames.
*khidesht zikh *khoykerl-hoykerl: "staytsh, *rov?.."
"vos *khideshstu zikh", zogt der *rov, "vos er firt mikh? az di oygn hot er mir farbundn, ze ikh dokh nit vu tsu geyn."
"un far vos di oygn aykh farbundn?" //164
"az er firt mikh, vos-zhe darf ikh zen nokh vu tsu geyn?"
"nu, rekht. ober az der *shames firt dem *rov in bod arayn, fra vos-zhe nokh bay der noz?"
"nenter tsu di oygn. zol ikh zeen khotsh, az er firt mikh. aza temnekayt, uva! shtekt ayn, zayt *moykhl, dem grobn finger in mayn gartl, halt zikh on in mir, ir kent, *kholile faln in der fintster."
un *khoykerl-hoykerl a liber *oyrekh iz er, redt nit akegn, dem *balebos tut er tsu lib, shtekt dem grobn finger in *rovs gartl ayn un geyt mit im in bod arayn.
gegangen, gekumen. dreyt zikh tsvishn *oylem dort a kletsl-vargeletsl.
ver iz dos?
a *bokherl a fesele,
tsvey fiselekh tsvey kendelekh,
oyf beyde - royte bendelekh.
un ale mol dos *bokherl oyf di fiselekh a kuk un a tants unter.
fregt im *khoykerl-hoykerl: "vos di royte bendelekh adi-o?"
"a *simen", zogt dos *bokherl, "a *simen, az ikh bin *khoyzekl der mames.
in bod ale naket, ale glaykh, kon ikh dokh, *kholile, zikh farbaytn; //165 hot di mame oyf di fiselekh royte bendelekh arumgebundn mir.
tu ikh oyf di bendelekh a kuk, veys ikh, ikh bin *khoyzekl - frey ikh zikh."
bald [?] *khoykerl-hoykerl dem pimsn-shtekn nemt er, dray mol in dr'erd klapt er on un zogt shtilerheyt:
shtekn-shtekl, shtekn-shtok,
hekher *oyfes
flit a *moyfes
fun mayn tatns shukh-un-zok!" //166
dreyen zikh di bendelekh zi royte, dreyen zikh fun di fis fun *khoyzekl arop un arum zayn *khavers fis, *khushemls fis, viklen zey zikh, viklen zikh arum.
tut a kuk *khoyzekl, nito der *simen - gor oyf *khushemls fis;
geyt er tsu tsu *khushemlen un zogt: "ze nor, mayn *simen oyf dayne fis! oyb azoy, bistu dokh *khoyzekl. ver-zhe bin ikh?"
"ikh veys?" zogt *khusheml, "ikh veys nit.
vilst lomir beyde tsum *shtot-khokhem geyn, veln mir fregn."
ver iz *shtot-khokhem? der *khazn.
geyt men tsum *khazn.
un *khoykerl-hoykerl nokh; a *baln tsu hern vos vet khelemer *shtot-khokhem zogn.
kumt men tsum *khazn, hot er a brodevke oyf der same shpits noz, a tsignberdele, pintlt mit di oygn un redt tshipelyave.
un zitsn zitst er oyf dr'erd un shtoyst in a shteysl tsimring oyf *shabes.
der *khazn in shteysele tsimring shtoyst un zayn tekhterl tantst, varft mit di hentelekh un tupet mitn borvesfisl in der erd.
dos meydele tupet, dos *khazndl klingt mitn shteysele tsu un zingt oyf a *tsign-kelekhl: //167
lekhu-lekhu
lekhu neranenu,
kh'hob a meydele
heyst zi *khanenyu!
*khanenyu, *khanenyu,
tants a bisl,
mitn fisele
knak a nisl!
arayngekumen di gest, bet der *khazn zitsn, fregt: "vos epes nayes?" dertseylt men; tut zikh der *khazn a khap oyf: "hert, ikh bet aykh, hert a *mayse-noyre!
punkt vi mit mir!
ir hert: vos mit aykh farlofn, mikh getrofn. //168
a mol ven ikh nokh in di vikelekh geven, a pitsele, ikh keyn tsignberdele nit gehat, un keyn brodevke oyf der noz oykh nit, un tshipelyave nit geredt.
ir zet ados - mayn tekhterl! in mir gerotn! der tate oysn oyg! fregt mayn babe kreyndele - zi lebt, zi gedenkt, zi vet aykh zogn - dos shenste kindele in shtot geven ikh.
treft zikh an umglik: di mame kran gevorn, mikh tsu an am avekgegebn.
genumen mayn am, vey-vey, mikh untergebitn. fun demolt on veys ikh nit ver ikh bin."
"vos-zhe tut men?"
"do an *eytse. *shabes-tsu-nakhts baym *shtot-gevir a *khasene, di mezinke git er oys;
vet dokh zayn *mistam di gantse shtot, kind-un-keyt: geyen mir ahin, vel'mir dortn zukhn - tsvishn aza *oylem *efsher mir zikh aleyn oyszukhn."
blaybt es azoy.

G
*shabes-tsu-nakhts geyt *khoykerl-hoykerl, vuhin? - tsum *shtot-gevir oyf der groyser *simkhe *mistam.
treft er nit keyn *simkhe, nit keyn gest; *klezmer shpiln far di vent un di vent azoy umetik, khotsh nem un varf zey ayn;
di *kale in shleyer zitst un haklt a zok un groyse shislen vaser oyf di tishn. //169
shteyt *khoykerl-hoykerl un gaft.
vi er shteyt azoy nisht mir, nisht dir - a yidele a kleyns mit a bord a langer zikh a loz tsu im, farn lats a khap un shrayt:
"gut! gut vos ir zent gekumen! zogt, ikh bet aykh, zogt:
ir hot a bord? neyn, ir hot nit! a berdele hot ir, nit keyn bord, a berdele a shpitsekhiks, a kleyns - git es op der tsig!
a bord hot ayzik yekeles, a vayse, a lange, a groyse bord - a bezem;
ober mayne - greser, mayne - di greste; ikh bin *shtot-gevir, ikh! //170
nu, gib ikh di mezinke oys, vil ikh dokh az shtot zol hobn tsu gedenken - iz nit farlozt oyf keynem zikh, aleyn gey ikh in mark arayn aynkoyfn funem shenstn, funem bestn.
kum tsum fisher ikh, zog ikh im: "gib mir fish, di mezinke gib ikh oys."
zogt er: "okh, fun ayeret vegn... fishelekh zis vi tsuker!"
zog ikh: "oyb azoy, eyder fish beser tsuker!"
nu loyf ikh dokh tsum kremer, heys mir gebn tsuker funem bestn.
zogt er: "nito bay mir keyn shlekhter, ir megt farzukhn: tsuker vi honik." ir hot honik?"
zogt er: "vifl ir vilt - honik prima, loyter boyml!"
ver ikh dokh *mistome rekht in *kas.
"du laydak-eyner", shray ikh, "vos gistu take nit keyn boyml?"
zogt er: "redt-zhe, boyml - ersht dos krigt ir dokh bay mir!
boyml tsu boyml", zogt er, nit glaykh: faran a boyml a ritsneyl un faran a boyml a fayner, a reyner, khotsh nem un trink vi vaser."
"herstu", zog ikh, "vaser? vos-zhe shvaygstu?"
ikh aheym, arop di kapote un - shepn! di kernitse oysgeshept, vi ir zet mikh lebn!
far vos nit? az got geholfn, di mezinke gib ikh oys - zol zayn mit shefl un mit lefl!
zibn groyse feser ongefult, di gantse shtot, kind-un-keyt farbetn, tishn far orem un raykh //171 gegreyt un di serverlekh farzogt:
"kinderlekh, nit gekargt! yedn vifl dos harts glust un oyf aheymtsunemen oykh!" gut! kumen di *mekhutonim tsu geyn, arum di tishn zetsn zikh oys, derlangt men zey di groyse fule shislen, vi got hot gebotn, ersht - di *mekhutonim mit a mol a heyb zikh oyf un ale in eyn *kol: "geyen mir, geyen mir!" "vuhin?" freg ikh.
"vuhin?" shrayen zey, "aheym! aheym! vaser hobn mir in der heym!"
"got mit aykh!" zog ikh, "vos redt ir? s'iz den vaser? s'iz dokh boyml, honik un tsuker un zise fish un nokh besers!" zogn zey: "mir hobn tsen mol besers! mir kenen brengen fule kanen!" gey red mit zey!
zenen ale *mekhutonimlekh tselofn zikh un di *kale mit di *klezmerlekh aleyn geblibn.
vil di *kale veynen, tor zi nit: zi vet dokh a *kaleshe mit royte oygn zayn.
az trern hot di *kaleshe a *yam un oygn tsvey nor, nit mer! nu, *a klal, haklt zi a zok, khapt zi oyf di shpiselekh an eygl nokh an oyg...
az toyznt mit tsvey oygn vet zi hobn - tsvey vet i vishn, mit toyznt vet zi veynen!"
un do der *shtot-gevir aleyn dos *ponim in beyde hent un oyf a *kol vi a pitsl kind a tsekhlipe zikh! un di *kale visht di oygn, un di *klezmer shpiln tsu a veynendiks... //172
*khoykerl-hoykerl - baym harts hot im farklemt.
"veynt nit", zogt er, "veynt nit! bald vet gut zayn!" un a fokh mitn shtekn tut er un a zog:
funem vaser
shpringen fish,
*tam *gan-eydn,
kum tsum tish! //173
un bald teler-shisl ongefult mit fish gefeferte, taybelekh gebrotene, karpatves gepregelte, koyletshlekh frishe mit zafran un kiml, un rankikh mit rozhinkes, un lekekh-un-bronfn oyf ale tishn!
in dem di *mekhutonim mit di kanen vaser zenen do.
blaybn bay der tir zey shteyn fargafte, mit mayler ofene.
loyft akegn zey der *shtot-gevir, di sheyne bord di lange glet er zikh, un mit a shtel un mit a breytkayt zogt er: "nu, lomir zeen vos hot ir in di kendelekh adort? oykh azoyne vaserlekh vi mayne?"
"neyn!" zogn di *mekhutonimlekh, "*shtot-gevir hot rekht." gisn zey dos vaser zeyers fun di fule kendelekh oyf di hent, me vasht zikh un me zetst zikh tsu di tishn.
me zetst zikh un me zitst.
"genist!" bet der *gevir.
"genist!" bet di *gevirnte, "zol aykh voyl bakumen!"
"genist!" bet di *kale, "far vos genist ir nit?"
zogn di *mekhutonim, zey kenen nit genisn, zey veysn nit vi azoy.
zoln zey esn? iz dokh dos vaser, un vaser veyst di gantse velt, trinkt //174 men, nit me est.
zoln zey trinken, iz dokh dos fish mit rankikh un gebrotns, un fish mit rankikh un gebrotns est men, nit me trinkt.
shrayt der *gevir: "zol zogn der *shtot-khokhem vos tut men?"
heybt zikh der *khazn oyf, dem grobn finger untern gorgl shtelt er un er zogt zikh oyf zayn *tsign-kelekhl:
ay, ay, ay! ay, ay, ay!
ay, a *khokhem zukht a nayem,
helfn ken ikh nit khotsh shray
*khay-vekayem, *khay-vekayem!
fregt men: "far vos?"
zogt der *khazn: "vos ken ikh aykh helfn un vos ken ikh tun?
az zint mayn am mikh untergebitn, veys ikh nit ver ikh bin!"
shrayt men: "zol der shtotnar zogn, az der *shtot-khokhem veyst nit."
heybt zikh *khoyzekl der mames oyf, er oykh vi der *khazn dos grobe fingerl untern gergele leygt er, un punkt vi der *khazn oyf a din *tsign-kelekhl tsezingt er zikh:
ay, ay, ay! ay, ay, ay!
ay, a *khoyzek zukht a nayem,
helfn ken ikh nit khotsh shray
*khay-vekayem, *khay-vekayem!
fregt men: "far vos?" //175
zogt *khoyzekl: "vos ken ikh aykh helfn un vos ken ikh tun, az zint di royte bendelekh fun di fiselekh kh'hob farloyrn, veys ikh nit ver ikh bin!"
iz take shlekht.
zitst men un me klert un me trakht, un me trakht un me ampert zikh: "vos tut men?"
un di likht leshn zikh, un di *klezmer genetsn, un keyn *eytse nito.
nemt *khoykerl-hoykerl un mitn shtekn heybt er on tsu fokhn, a *moyfes vil er bavayzn: der khelemer *khokhem un der khelemer nar zoln visn ver ey zenen un khelemer *mekhutonim zoln visn vos zey hobn oyf der groyser *khasene tsu tun.
fokht *khoykerl-hoykerl mitn shtekn, fokht ahin, fokht aher, fokht un klapt un der *moyfes vil nit geshen; ale *mofsim yo un der *moyfes nit.
di likht shoyn oysgeloshn, fintster-khoyshekh, un arum gegreyte tishn, ful ongelodene, mit aldes-guts, khelemer *mekhutonim zitsn un zey trakhtn un zey trakhtn.
un genisn genist men nit.
*vayhi erev, *vayhi boykerl
un *khoykerl, oy *khoykerl
geblibn mitn hoykerl. //176 //177
a yor durkh anand *khoykerl-hoykerl fun shtot tsu shtot un fun dorf tsu dorf gegangen; a yor durkh anand iber puste velder, iber viste felder geblondzet biz er iz aheymgekumen.
aheymgekumen *khoykerl-hoykerl punkt tsum ershtn *khanuke-likhtl, okorsht nor di tir hot er geefnt, *akive-rosh-yeshive im akegngelofn un im gefregt:
"nu, mayn zun, far vos dem groysn *moyfes nit bavizn?"
"ikh veys, ikh veys far vos!"
"far vos-zhe?"
"nit getun ikh mitn shtekn vos badarft tsu zayn: gefokht mitn shtekn, geklapt mitn shtekn un badarft ikh gor mit im ibern haldz-un-nakn gebn zey: "khelemer vos ir zent! di tishn gegreyt, unter alem gutn brekhn zey zikh un ir veyst nit vos ir hot tsu tun?"
"un far vos-zhe nit getun azoy?"
"shpet dermont zikh, ersht do bay der tir."
"vi bald azoy, kumt dokh gor dir a shtekn.
bistu dokh ober a gast a *khoshever, mitn ershtn *khanuke-likhtl gekumen - iz *moykhl!
ober der *nes, ven der *nes geshet un khelemer *mekhutonim veysn vos zey hobn oyf der groyser *khasene tsu tun - demolt?" //178
"demolt - demolt fun ale shterndlekh voltn gildene shterndlekh gevorn un zey voltn zikh gedreyt, getantst un gezungen:
*nes godl hoyo shom.
"azoy? un itst?"
"itst shpiln mir zikh in dreydelekh fun blay un zingen: *al hanisim."
ale *nisim, kuk un ze!
bayomim hoheym, *bizman haze,
a mol geven, a mol geshen!
ven veln mir shoyn epes zeen? //179

dos fingerl
A
*akhashveyresh, der *meylekh fun *poras-umoday, iber hundert un zibn-un-tsvantsik *medines hot er gekinigt: fun *hoydu biz *kush.
un vu iz *hoydu? un vu iz *kush?
a teyl zogn: "*hoydu in eyn ek velt, *kush in tsveytn ek."
andere zogn: "*hoydu un *kush - *shkheynim noente."
un say di un say yene hobn zey rekht.
vi ken dos gemolt zayn? *poshet.
di velt iz dokh kaylekhdik, un vi bald kaylekhdik kumt dokh take oys az *hoydu, vos in *sof *mizrekh, kusht zikh mit *kush, vos in *sof *mayrev.
nit azoy? anu tut a trakht!
un der kinig *akhashveyresh, zogn a teyl, a *khokhem a groyser geven.
andere zogn: "*emes, a groyser, nor a groyser nar." //180
un say di un say yene hobn zey rekht.
a *khokhem geven *akhashveyresh, yo, nor in di *khokhmes ale mol zikh banarisht.
a vertele faran aza: "a kluger, a kluger, aza kluger - azh a nar!"
dos dozike vertele oyf *akhashveyresh iz dos gezogt gevorn.
ot vel ikh aykh fun im epes dertseyln, vet ir zeen.

B
di *melokhim in yene tsaytn aza *teve hobn zey gehat: fun tsayt tsu tsayt in *malbushim fun *poshete mentshn zikh ibergetun, un azoy, farshtelterheyt, ibern land zikh avekgelozt aleyn az keyner zol nit visn.
in shtot un in dorf, oyf di prispes, oyf di *yaridim, in shtub un in feld, tsu ale *shmuesn zikh tsugehert un oysgehert vos zogt men epes vegn *meylekh.
un azoy arum hobn zey oyfn folk a *moyre ongevorfn.
"a *meylekh", fleg men zogn, "*afile bay dir in shloftsimer keyn beyz vort loz nit op oyf im.
a *meylekh hert, a *meylekh zet, a *meylekh iz a got." //181
*akhashveyresh, farshteyt zikh, fleg oykh azoy tun: a farshtelter iber zayne *medines umgeyn.
iz ober a *tsore: hundert zibn-un-tsvantsik *medines, yede *medine un ir folk, yedes folk un zayn *loshn; gey farshtey hundert zibn-un-tsvantsik *leshoynes!
a tsorn un a *bizoyen!
*akhashveyresh farshteyt nit, vos a lyade holts'heker fargint zikh tsu zogn oyf *akhashveyresh, unter *akhashveyreshes pleytses, bay *akhashveyreshn in land!
un vos nokh? bay zikh in der heym *afile, in *shushn-habire, in der kroynshtot *shushn, meynt ir, iz shoyn gut? alts nit gut! farshteyn farshteyt er take *akhashveyresh vos me redt, ober mit vos iz er zikher, az me redt vos me trakht?
*efsher redt men nit dem *emes? me hot *moyre... vos-zhe tut *akhashveyresh? er tut mit *seykhl.
A bafel git *akhashveyresh aroys:
"ale felker fun ale hundert un zibn-un-tsvantsik *medines, fun *hoydu biz *kush - ale eyn folk zenen zey! eyn velt, eyn got, eyn *meylekh, eyn folk, eyn *loshn - dos *loshn fun *poras-umoday." //182
un vaynshenken hot *akhashveyresh gelozt efenen in ale *medines, in ale shtet, in ale gasn.
un iber di tirn fun ale vaynshenken mit groyse *oysyes azoy geheysn oyfshraybn:
ver s'iz dorshtik,
kum arayn -
eyder vaser,
beser vayn!
zukhst a *royfe,
loyf in shenk;
vayn heylt oys
fun toyznt krenk.
un eyn mol in der vokh, um zibetn tog, a groyser trunk zol zayn: dem *meylekhs trunk!
feser *malkhesvayn in ale gasn efenen, un ver se vil, kum, trink umzist.
un ver se vil nit, a kendele vayn mit gevald in im arayngisn.
un getrakht zikh *akhashveyresh azoy:
zoln zey trinken un zoln zey *shikern, vel ikh mit zey ale tun vos ikh vil; zey veln nit visn vos in zey tut zikh.
bay *shikurim keyn *soydes nito: vos bay a nikhtern oyf der lung iz bay a *shikern oyf der tsung. //183

G
vos *rasht zikh i oyvn,
i untern oyvn?
me shpringt fun di betn,
se yogn shtafetn -
*akhashteronim!
se flamt zey dos *ponim,
se brumen di basn,
me poykt in di gasn,
in ale gemarkn -
a vort funem shtarkn,
fun likhtikn *meylekh:
in eynem un freylekh!
un vu a *medine un vu a shtot fun *hoydu biz *kush, vuhin dos vort funem *meylekh un zayn bafel dergangen - umetum a *rash, a groyse *simkhe.
kind-un-keyt fun di hayzer oyf di gasn aroysgeshit un in redelekh zikh farzamlt; in di shenken vos der *meylekh geefnt, arum di groyse tishn zikh tsunoyfgekumen, fun *malkhesvayn getrunken un fun *meylekhs bafel nor geredt un nor *geshmuest.
un umetum, in yedn land un in yeder shtot eyns un dos eygene: //184
fun *hoydu biz *kush eyn *loshn: eyn velt, eyn folk, eyn *loshn; vi sheyn, vi klug!
zint di zun shaynt, zint di *khokhme loykht, keyn *meylekh oyf der velt keyn besers nit oysgetrakht!
keyn *khokhem unter der zun keyn klugers nit oysgeklert!
"un dokh azoy", hobn a teyl ibergerisn un ibergeshrign, "un fort azoy!"
"vos dokh azoy? ver fort azoy? redt!"
"un dokh azoy, az du tust a trakht un az du tust a kler, kumstu bald in *kas."
"in *kas?!"
"yo, in *kas! oyf zikh aleyn in *kas! kop, far vos du aleyn oyf dem *seykhl nit gefaln? se iz dokh azoy glat, azoy klor!"
"un azoy glaykh! azoy glaykh, az glaykher ken shoyn gornit zayn!"
"un azoy muz dos zayn!"
"azoy, azoy!"
azoy zikh getrakht,
azoy zikh gezogt,
un plutsim, oy vey,
me *harget, me shlogt!
vos iz geshen? a *mayse. //185

D
a *mayse mit a feygele. a feygele zingt,
tshiriket fun gorn:
in *meylekhs bafel -
tsvits, tsvits - a *khisorn.
fregt men iber: "vos far a *khisorn?"
flit dos feygele avek on an entfer.
fregt men un me entfert zikh aleyn: "eyn velt? gut! eyn folk? gut un voyl! eyn *loshn? oysgetseykhnt! dos *loshn fun *poras-umoday!.."
"vos epes dos *loshn fun *poras-umoday?" hern zikh geshreyen fun ale zaytn.
"dos *loshn fun *poras-umoday, oykh mir a *loshn! dos iz dokh dos *miste *loshn oyf der velt!"
"un dos same shverste!"
"azoyne modne verter! *a-shakh-tor-nim!.. oykh nit! tfu! a *loshn! zamd un shteyndlekh!"
"un far vos nit undzer *loshn?" zenen *a sakh mit a *tayne aroysgeshprungen, "undzer *loshn iz dokh perl, dos shenste, dos beste!"
"un dos gringste! fargest nit: dos gringste!" shrayen ale mit a mol, "me darf dokh //186 dos nit lernen! se lernt zikh aleyn! fun zikh! mir der mames milekh zeygstu dos oys!.."
un azoy in yeder *medine, in yeder shtot, darft ir visn, faran i altgezesene, "birger", "*toyshvim" rufn zey zikh, i ongekumene, azoyne vos fun andere, fun noente tsi fun vayte lender, gekumen *parnose zukhn, handlen; a tayl oyf a kurtser tsayt, a teyl oyf a lengerer un andere oyf *tomid.
di dozike ongekumene, "fremde" oder "*geyrim" ruft men zey.
iz geven, az di fremde hobn gehert di birger shrayen: "far vos nit undzer *loshn? undzer *loshn dos shenste! undzer *loshn dos beste, dos gringste!" hot dos, farshteyt zikh, di fremde fardrosn: "undzer *loshn", hobn zey *getaynet, "iz oykh a *loshn" azoy sheyn vi ayer *loshn! *efsher nokh shener; yo, yo, un *a sakh gringer!"
"vos redt ir?"
"dos vos ir hert!"
a vort um a vort -
se halt shoyn bay klep!
a vort um a vort -
me falt fun di trep!
a vort um a vort -
me rayst bay di tsep! //187
un shoyn gor tsum argstn iz um zibetn tog, in tog fun groysn trunk.
der vayn fun *malkhes iz *a sakh, *keyad hameylekh, un az ale *shikern zikh gut on, nu, nu, iz shoyn freylekh a bisl!
un gor, gor freylekh iz in *shushn-habire: a kroynshtot, fun ale shtet di same greste, di same raykhste, azoy fil fremde zikh ongeforn ahin, fun ale ekn velt.
iz, tut zikh shoyn dort! oyf tish un oyf benk! //188
gezen *akhashveyresh s'iz shlekht, hot er an *eytse gehaltn mit *homenen. zogt im *homen: "gib mir dayn *malkhes-fingerl, ikh veys a shprokh aza: tu ikh dem shprokh a zog, vert fun dayn *malkhes-fingerl a vuntsh-fingerl, fir ikh mit im oys, vos *meylekhs harts tsu gutn vintsht."
nemt der *meylekh zayn fingerl fun finger arop un git dos *homenen.
bakumen dos *malkhes-fingerl, *homen-horoshe zikh avekgezetst un hundert zibn-un-tsvantsik briv ongeshribn tsu ale felker fun ale *medines.
un azoy in zayne briv hot *homen geshribn:
"tsu ale felker fun ale hundert un zibn-un-tsvantsik *medines fun *malkhes *akhashveyresh verter fun *sholem un *emes!
hert mikh oys, felker, un oys'hern vet aykh got!
genug zikh eyns dos andere *hargenen, shlogn!
genug, zog ikh aykh! ikh bin *goyzer, zol yeder eyner zogn zikh aleyn azoy: "ver bay mir in land a fremder, bay zikh in land iz er a birger! tsi meg a birger den a birger shlogn?
shlog ikh im in mayn land - kum ikh in zayn land, shlogt er mikh!.." eyn folk nor faran, tsvishn ale felker dos tsezeyt, tseshpreyt un umetum, fun *hoydu biz *kush, vild-un-fremd - yidn.
zey shlogn! ir megt! zey tsu aykh kumen, ir tsu zey nit. zey bay aykh nemen, ir bay zey nit. //189
nemt op! ikh heys! gold, zilber, aldes-guts, zey hobn dos *a sakh.
nemt op un tseteylt. helft in *meylekhs *oytser, helft - aykh!
un *sholem zol zayn, un *emes zol zayn!"
di briv geshribn, mitn *malkhes-fingerl *gekhasmet un in ale *medines tseshikt.
un getrakht zikh *homen: "helft in *meylekhs *oytser? tsu fil!
tsen toyznt tsentner zilber gants genug, dos iberike mir..."

H
in yener nakht iz farvoglt gevorn der shlof funem *meylekh.
oyfn geleger a vakhndiker, //190 mit oygn ofene, tseshrokene, in der fintsternish kukt er.
vi er kukt azoy, a gildn pintele far di oygn dreyt zikh a fingerl vert es.
dos fingerl dreyt zikh, dreyt zikh - a redele vert es, dos redele - a rod, der rod - a milshteyn.
un funem milshteyn in der mit - a kop;
a kop oysgevaksn! kukt zikh *akhashveyresh tsu - er!
er aleyn! *akhashveyresh!
*akhashveyreshes kop!
un der kop veynt, veynt, gist mit trern.
fregt im *akhashveyresh: "kop, vos veynstu?"
zogt der kop: "vi azoy zol ikh nit veynen, az se tsit mikh tsu der erd arop? a milshteyn oyf mayn haldz un ikh zol nit veynen?"
vil *akhashveyresh funem bet a shprung tun, dem shteyn aropnemen.
"nite!.." derhert er a *kol fun a brumbas unter zikh.
tut es mit *akhashveyreshn a vorf, er kukt zikh um: *homen! *homen mit a bloyzer shverd oysgeshtrekt iber im!
"nite!..! brumt *homen vi a ber vos brumt a *sod in oyer arayn, "rir dikh nit! shvayg! a rir, a shorkh un..." un *homen fokht mit der bloyzer shverd... //191
se blitst in der fintster.
badekt *akhashveyresh a kalter shveys.
ligt er shoyn azoy in eyne shrek.
*homen mit der shverd tsu kopns un der kop veynt, veynt, gist mit trern.
azoy lang, azoy lang biz der milshteyn in trern tserunen.
der milshteyn in trern tserunen, *homen antrunen.
se kreyt shoyn der hon oyf baginen.

U
un *homen-horoshe tsen zin hot er gehat, eyner funem andern shlekhter, [!] eyner funem andern narisher.
un der same narisher - *vayzose!
hot im *homen keyn *mitsrayim geshikt, bay di groyse *khartumim *khokhme lernen.
dray yor bay di *khartumim gelernt *vayzose.
*vayzose aheymgekumen. aheymgekumen fregt im *homen: "mayn zun, vos epes bay di *khartumim oysgelernt?"
"*khokhmes-hayad!" zogt *vayzose mit *gadles, "az du haltst epes in der hant farshlosn, tref ikh vos bay dir in hant."
pruvt im *homen oys - yo, s'iz *emes! //192
dervayl tut *homen durkhn fentster a kuk, zet er: der *meylekh in gortn shpatsirt.
loyft er aroys mit a freyd, dertseylt dem *meylekh vos *vayzose in *mitsrayim oysgelernt.
vil der *meylekh zeen.
nemt er bay *homenen dos fingerl, dos *malkhes-fingerl vos er hot *homenen gegebn, farshlist dos in der hant, ruft *vayzose aroys un zogt: "tref, *vayzose, vos hob ikh do?"
nemt *vayzose dem *meylekhs hant in zayn hant, shoklt zikh, shoklt zikh un treft:
"nit tsveyek, nit drayek, nit firek; ek avek, kaylekhdik do!.. in *meylekhs hant epes a kaylekhdiks... a kaylekhdiks azoyns... *emes?"
"*emes!" //193
shoklt zikh *vayzose vayter un treft:
"rund arum, rund arum;
nit glaykh nit krum,
nit veykh nit foyl -
in mitn hoyl...
a harte zakh, oysgehoylt in der mit!.. getrofn?"
"getrofn!"
shmeykhlt *homen un *vayzose treft vayter:
nit veykh nit foyl,
kaylekhdik un hoyl,
ver se hot es dem iz voyl!.. yo?"
"yo! vos-zhe iz dos, *vayzose?"
"vos... vos iz dos..." shoklt zikh *vayzose, farshteyt zikh, dos iz a... a..."
"a vos?"
"a milshteyn!"
iz *homen gevorn *mole retsikhe un mitn shtekn *vayzose ibern kop.
"shtey!" hot der *meylekh a khap getun *homenen far der hant, "shlog nit! gerekht *vayzose! a nar, a nar un shoklt zikh oys:
nit keyn vuntsh-fingerl mir *homen fun mayn fingerl gemakht, nor a milshteyn!
ikh veys shoyn! ikh farshtey!..
*homen vet mit mayn fingerl beyze *gzeyres *khasmenen un oyf mir, oyf mayn haldz vet dos faln!..
a milshteyn oyf mayn haldz!..
itst veys ikh shoyn vos ikh hob tsu tun!.."
un vos-zhe hot *akhashveyresh getun?
dos veyst dokh yeder, ver se hot di *megile geleynt. //194
tseshikt hot *akhashveyresh briv in yedn land un tsu yedn folk: in yedn land, vi zayn shrift, tsu yedn folk, vi zayn *loshn;
yeder in land vi bay zikh in der heym, un redn zol yeder oyfn *loshn fun zayn folk!
un trinken nit geneyt.
un *homen hot gehat *homens *mapole.
un *vayzose farblibn biz hayntikn tog mit a shtekn ibern kop.
tut umistn a kuk in der *megile, vet ir zeen!
un *shalakhmones-fledlekh makht men kaylekhdike un in der mit hoyl...
azoy dertseylt mir
mayn feter *binyomen;
a *sof tsu der *mayse,
a *sof shoyn tsu *homen!
a *sof tsu zayn nomen
*venoymer *omeyn!.. //195

*detsa"kh, *ada"sh *veakha"v
A
a mol iz gevezn gor groyse *tsadikim,
me hot zey gerufn "di zayln fun ayzn",
"di hamers di shtarke", "di groyse *tanoim";
zey flegn i shtrofn, i vunder bavayzn.
a mol iz gevezn un haynt iz nito;
nor *mayselekh sheyne fun zey iz nokh do.
nu, dertseyl ikh itst fun zey a *maysele. dos *maysele iz zikh farlofn in di tsaytn funem groysn *tane *reb *yehude.
dos meynt men *reb *yehude, dem *nosi fun *yisroel, vos me hot im gerufn *rabi, *rabeynu hakodesh - undzer heyliker *rabi.
in *erets-yisroel, in der alter shtot *tsipoyri, in der groyser *yeshive, iz *rabi *rosh-yeshive geven,
un fun ale ekn land, fun noent un fun vayt, *talmidim hobn zikh getsoygn //196 in shtoyb fun *reb *yehudes fis zikh tsu valgern un *khokhme fun zayn moyl mit dorsht tsu trinken.
un tsvey *khaveyrim hot *rabi gehat: *antoninus der *keyser fun roym un *reb *elozer der treger.
un tog oyf tog fleg *antoninus tsu *rabin a zak veyts shikn.
se redt zikh azoy "a zak veyts", *in emesn der zak mit perl un mit gildene rozhinkes iz er ful geven - veyts nor baym moyl, fun oyvn.
nokh vos? a *moshl tsu *rabin: ver gold fun oyvn un ineveynik veyts, *rabi - veyts fun oyvn, ineveynik gold.
a gildener *moyekh, a moyl - perl shitn zikh fun im, un azoy, oyfn onkuk, fun droysn, a mentsh vi ale mentshn: a tsugelozter, a shtiler, a *posheter - veyts.
un a palats *antoninus zikh gelozt oysboyen in *golil, nit vayt fun *tsipoyri, un a heyl a bahaltene funem palats biz tsu *rabis hoyz hot gefirt.
un gevoynt hot *antoninus in zayn palats vos in *golil akht *khadoshim in yor, un in zayn palats vos in roym fir *khadoshim.
un mit der heyl fleg *antoninus shtilerheyt tsu *rabin kumen, un durkh di nekht bay *rabin *toyre lernen un mit im *eytses haltn.
un badinen fleg *antoninus *rabin.
iz *rabi mid gevorn, bald *antoninus zikh ongeboygn tsu der //197 erd: "oyf mir tret, *rabi! oyf dayn geleger shpan aroyf un ru zikh oys!"
un hot der *tane nit gevolt, hot er zikh a kvenkl getun, fleg *antoninus beyz vern un shrayen: "a leyb brilt ver forkht zikh nit?
der *keyser fun roym bafelt, ver horkht im nit?" hot shoyn *rabi gemuzt.
un azoy vi der *keyser fun roym far *reb *yehuden, azoy *reb *yehude farn treger *reb *elozer.
*reb *elozer, der zun fun *shimen-ben-yoykhoy.
un *reb *shimen-ben-yoykhoy, *efsher hot ir gehert, fun di getseylte *velt-sokhrim iz er geven,
fun di *sokhrim, vos koyfn *a sakh, farkoyfn nokh mer un farlirn keyn mol nit.
fun hern-gedenken
kumt koyft in zayn kreml:
a gildenem epl
in zilbernem reml.
un eplvayn altn,
un feygelekh-milekh,
un altsding er borgt dir,
du zog nor: dos vil ikh!
ir farshteyt - fun di *lamed-vov!.. fun di zeks un draysik zeltene *sokhrim vos, az zey nemen zikh zeyer *skhoyre farkoyfn, vert in himl //198 a *yarid;
di zun, di *levone, di shtern - zey ersht di *emese *mevinim oyf zeyer *skhoyre.
un az *reb *shimen-ben-yoykhoy in gas iz er gegangen, foroys tsvey *malokhimlekh far im gelofn un oysgerufn:
"makht a veg, er geyt, er geyt!"
"ver? ver?"
a *soykher
a hoykher
un aksl tsvey breyte,
a brod a tseshpreyte
un lang biz di knies,
zi shaynt vi di shtraln,
di zun meg zikh shemen,
un gildene bremen
oyf likhtike vies
vi firhangen faln.
un hot er, *reb *shimen-ben-yoykhoy, di gildene firhangen oyfgehoybn, oyf a *roshe a beyzn kuk a vorf getun - a hoyfn beyner funem *roshe gevorn.
faynt gehat, zeyer faynt gehat *reb *shimen-ben-yoykhoy di *reshoim.
"*reshoim gor!.." fleg er zikh beyzern, "na dir gor *reshoim!
vos toygn *reshoim oyf der velt?!" //199
un mer fun ale *reshoim - *ganovim un *gazlonim far zayne oygn nit getort zikh vayzn.
"gehert azoyns?" hot er *getaynet, "*ganovim... *gazlonim... mentshn vi di *khayes-roes gor!
di nakht firt zey aroys, der tog brengt zey arayn! gehert azoyns?!"
eyn mol der regnboygn ibern himl er derzen un in groysn *kas iz er arayn:
"azoy gor, a regnboygn!.. vos-zhe heyst dos?.. a *mabl, a *mabl darf kumen.
di velt ful mit royb; *gneyve, *gzeyle, *retsikhe; vi in *noyekhs tsaytn...
far vos-zhe blitst nit? far vos-zhe dunert nit? far vos-zhe *mablt nit?..
vos shvaygt er, der himl? er muz!
er vil nit shvaygn, nor er muz!..
a *shvue... an alte *shvue."
hobn zikh im di oygn tseflakert;
oyf vemen nor a kuk er hot getun, a barg ash fun im gevorn.
shir di velt nit *khorev gemakht.
fun demolt on far *shimen-ben-yoykhoys lebn der regnboygn mer zikh shoyn nit bavizn - far *moyre.
un azoy vi der foter azoy der zun: a hoykher, a breyter - a tsederboym.
a likhtiker kop, ful mit *toyre un *khokhme, kukt fun di hoykhe aksln arop un brent mit di oygn.
*rabi fleg oyf im zogn: "di *toyre kukt fun der heykh, funem himl arop."
un *zkeynim far im flegn zikh oyfshteln, im *koved opgebn. //200

B
a mol in yene tsaytn a beyze tsayt oysgefaln: a tsayt fun gebet on entfer: di erd - a dorshtike, a *farkhaleshte farn himl tsit zikh oys, a tropn regn bet zi;
un der himl - shtol-un-ayzn, er entfert nit.
fun der mider erd vayt un vayter zikh dervaytert der himl, hoykh un hekher zikh oyfgehoybn, in a blo-fayerdikn *kholem fartayet zikh un - neyn, er entfert nit.
un mentshn tsu der erd oyfn *ponim faln zey, lozn zikh oys un zey betn;
*rakhmim betn zey: "a snopikl zangen! a mestele korn!"
un di erd - se brent oyf ir di hoyt di pikldare un zi entfert nit;
hak zi, shnayd, brok mit di sharfste akerayzns - neyn, zi entfert nit.
un oreme far raykhe in geveyn geyen oys: "broyt!
a dar shtikele broyt! di *neshome tsu derhaltn!
di *neshome fun vayb-un-kind..." un - neyn, me entfert nit. //201
di raykhe oyf di shpaykhlers zeyere, di shpaykhlers di ongelodene fun di gute yorn nokh, mit veyts, mit korn un mit aldes-guts - shvere shleser oyfgehongen hobn zey un - neyn, nit me shenkt, nit me borgt, nit me farkoyft.
farkoyf gor! vi azoy? vi azoy farkoyft men haynt, az morgn *efsher tayerer vern?..
a nar darf men zayn, khapn un farkoyfn.
nokh vos zikh tsu ayln? fun aylenish keyn guts kumt nit aroys; keyn mol nit, un dos mol *avade nit.
un kinderlekh in shoys fun zeyere mames lozn zikh oys.
un mames di kep oyf di akslen fun zeyere broytgebers farvarfn;
di hor viln zey zikh raysn, keyn koyekh in di hent nito.
a shvere tsayt, a beyze tsayt, a tsayt fun gebet on entfer.
der himl entfert nit der erd, di erd entfert nit ire kinder, ire kinder entfert nit eyner dem andern - farshlosn!
altsding farshlosn! farshlosn himl un erd, farshlosn di raykhe un zeyere palatsn: nit oyf der gas me zet zey, nit tsu zikh zey lozn tsu.
farshlosn dos harts, farshlosn di shpaykhlers.
eyner nor in yener tsayt der beyzer, zayne shpaykhlers breyt geefnt: *reb *yehude hanosi. //202
un azoy *reb *yehude geheysn in ale gasn oysrufn:
tayer iz zilber,
tayerer fun zilber iz gold,
tayerer fun gold -
a korets veyts un korn!
veyts un korn kumt un koyft,
kumt un koyft un nit far zilber!
kumt un koyft un nit far gold!
nit far gold un perl, nit far eydlshteyner,
far der tayerster *skhoyre nor,
far der bester *skhoyre nor,
in *yesurim-shoys geboyrener!
veyst men: vos bay *reb *yehuden di beste *skhoyre? *toyre.
iz geven: ver tsu *reb *yehuden gekumen un far im *toyre gezogt, im *reb *yehude zibn korets veyts un dray meystlekh zemlmel opgemostn un gebetn kumen nokh a mol.
eyn mol shtupt zikh durkh un shlogt zikh tsu *reb *yehuden tsu an oreman, epes a modne aza, opgerisn, opgeshlisn geyt er, borves di fis, der kop tseshoybert, dos *ponim vi der tog shaynt, di oygn vi dos baremhartsikayt fun a mamen laykhtn.
far *reb *yehuden shtelt er zikh anider, di oygn in der erd shtekht er ayn, un shtil un shemevdik zogt er: //203
"*rabi, shpayz mikh!"
"veystu, zun, a *posek in der heyliker *toyre?"
"neyn!"
"a *perek *mishnayes?"
"neyn!"
"a *din? a yidishn *din?"
"neyn!"
"a vort? a yidish vort?"
"neyn!"
"far vos-zhe, zun, zol ikh dir mayn broyt gebn?"
"zol ikh dir, *rabi, oysvayzn a hunt oyf der gas, a shvartse kro oyfn dakh, tsi iz den far zey keyn *rakhmones bay dir nito?"
farklemt *reb *yehuden baym harts, dem oreman hodevet er on, trinkt im on, badint im un bagleyt im.
shpeter, nokh dem vi der oreman iz avekgegangen, zitst *reb *yehude un ziftst.
fregt im *reb *shimen, zayn zun:
"tate, vos ziftsstu?"
"oy tsu mir, vey!" klogt zikh *reb *yehude, "fun *reb *yehude hanosis tish an *amorets broyt gegesn!" //204
"an *amorets?" redt *reb *shimen tsu zikh aleyn arumshpanendik iber der shtub, "an *amorets? ver veyst? *efsher gor a *talmid-khokhem? nu yo, a *khokhem vos far hunger vet er oysgeyn un zayn *toyre oyf broyt nit oysbaytn!"
hot *reb *yehude zikh oyfgehoybn, zayn zun in kop a kush getun un bald gelozt oysshrayen:
"*kol dikhfin yeysi veyeykhl!"

G
un der oreman ver iz er geven?
*reb *yoynesn *doyd-tsakh.
ir kent im nit, ir veyst im nit, *emes:
ober di kinderlekh fun gants *erets-yisroel im yo gekent, gut gekent.
az *reb *yoynesn *doyd-tsakh in a shtot tsi in a dorf ongekumen, kleynvarg bald gevoyre gevorn un im akegngelofn;
gelofn, gelofn, geshrign: "der feter! der likhtiker feter! *doyd-tsakh! *doy-tsakh! *reb *yoynesn *detsakh!" //205
*reb *yoynesn *detsakh, azoy di kleyninke gerufn im, di brekelekh vos nit far zeyere tseyndelekh nokhtsuzogn *reb *yoynesn *doyd-tsakh.
un azoy vi di pitselekh kinderlekh, azoy veln mir im oykhet rufn, vayl azoy fleg er aleyn lib hobn ale mol zikh ontsurufn: *detsakh.
un ale, funem klenstn, vos der mames milekh fun di lipelekh nokh nit opgevisht, vos ken nokh *doyd-tsakh nit zogn, bizn grestn, vos oyfn tatns ferd raytndik, fayl-oysn-boygn yogt er - ale glaykh far *reb *yoynesn *detsakh dos lebn mit der *neshome.
un az *khevre kleynvarg lib *mistam nit umzist.
*reb *yoynesn *detsakh, *reb *shimen ben yoykhoys a *korev iz er geven, ober a *korev a gants vayter.
*reb *shimen ben yoykhoy a hendler,
*reb *yoynesn *detsakh a tendler.
a tendler - dos pekl oyf di pleytses nemt er un oyfn land lozt er zikh.
kumt er in a shtot, ringlt men im arum: "boyml gutn hostu?
*bsomim, *hodeslekh hostu? fingerlekh? oyringlekh? kreln? a tsitershpilke? a shnirele perl? a zilberkrentsl? muterperldike knepelekh?"
"altsding faran."
azoy *reb *yoynesn *detsakh: vilstu *toyre glate, reyne, klore vi boyml, shmekndike - er hot;
vilstu glaykhvertlekh zise, a *moshl, a *maysele //206 - s'iz do;
an *eytse a glaykhe, a treyst a vareme - er trogt dikh akegn.
un zayn, iz er *sakh-akl geven a vesher.
eyn mol di ongezeene layt fun *krakh-shpornam tsu im tsugeshtanen: "a *dayen zay bay undz!
du oyf der shtul zits, un mir *parnose un *koved veln mir dir gebn!"
hot *reb *yoynesn a *moshl fun a *bas-malke, zey dertseylt: "a mol", zogt er, "a *bas-malke geboyrn gevorn;
hot ir di *malke oyfn heldzele a shnirele perl ongetun;
tayere perl fun elterzeydes *kisrim a *yerushe.
vos-zhe di *bas-malke getun? genumen di perl un tsum piskele getrogn.
zogt der *meylekh tsu der *malke: "mayn vayb, vos azoy geaylt zikh?
vart, zol dayn tokhter oysvaksn, tsum *seykhl kumen, farshteyn az perl nit funem moyl vegn, vestu ir dayne perl shenken.
ober itst, az altsding nokh tsum moyl trogt zi, di perl nem arop - zeygn gib!"
"un *toyre", firt oys *reb *yoynesn *detsakh, "*toyre iz perl, un *detsakh, vos meynt ir, iz er aykh?
a zeygkind? perl tsum moyl vet er trogn? a vesher iz *yoynesn un a vesher lozt im blaybn! nito keyn besers vi a vesher tsu zayn.
aroys fun der shtot, borves in lebedikn taykh shteystu dir, dos reynkayt fun taykh di fis kusht dir, murmlt... dertseylt, dertseylt...
*soydes //207 fun di tife *yamen dertseylt es dir:
fun di tife *yamen un fun di hoykhe himlen vos bodn zikh in di tife *yamen.
dos vaserl dertseylt un du shteyst un dayn arbet tustu dir: shvenkst, vashst, reynikst;
reynikst un vashst un horkhst un horkhst."
az di ongezeene fun shpornam azoyne verter gehert, hobn zey im opgelozt.
"zol er zikh geyn, *yoynesn, mit zayn veg!" hobn zey gezogt.
un tsvey hot er lib *yoynesn *detsakh:
dem vaserkval un kleyne kinderlekh.
"kleyne kinderlekh", zogt er, "a kval fun reynkayt zenen zey, un der reyner kval a kind iz er: plaplt, plaplt un vert gor nit mid plaplendik..."
un *yoynesn aleyn vi der reyner vaserkval nit mid gevorn plaplendik tsvishn di kinderlekh.
arum im vi bindelekh arum honik hobn zey geklebt.
a fraye *sho nor bakumen, bald baym vaser lebn *detsakh oysgevaksn.
*detsakh zey opgetoyvlt, di arbet avekgeleygt, mit *khevre oyfn grinem groz zikh avekgezetst un *mesholim un *mayselekh dertseylt...
un az zey zenen oysgevaksn, *a sakh fun zey oykh veshers gevorn;
veshers vos dertseyln sheyne *mayselekh un *mesholim.
"di *mesholim fun di veshers", a *shem oyf der velt hobn zey biz hayntikn tog. //208

D
un az *reb *yehude geheysn "*kol dikhfin" oysshrayen, *reb *yoynesn *detsakh zayne *bokherim, veshers voyle yungen, tsum taykh aroys shtot tsunoyfgerufn, un mit zey aza *shmues gefirt:
"hot ir gehert, *khevre, vos *reb *yehude haynt gelozt oysrufn? vi gefelt dos aykh?"
"gehert! voyl! zeyer gut, *avade! vos den?"
un itst ale vi di heysherikn oyf *reb *yehudes shpaykhlers zikh a vorf tun;
a vokh un tsvey - a kerndl oyf a *refue nit blaybn.
un dernokh, dernokh vos vet zayn? di zayln fun der *toyre, di fayerdike leybn:
*reb *yeshue-ben-korkhe, *bar-kapore, *reb *khie, *reb *khanine - ale, ale di,
vos zeyere vasern di zise trinken mir un zeyere nemen bentshen mir, ale untern
shnaydmeser //209 funem hunger vi di garbn untern shniter veln zey faln;
dos likht fun *khokhme zikh oysleshn in undzer land, un mir - mir veln zeen un
shvaygn?"
"mit di pralnikes in di hent bay di tirn fun *reb *yehudes shpaykhlers zikh
avekshteln un vet abi ver tsutretn - kep veln mir shpaltn!"
"un demolt veln di *khakhomim zogn: "dos blut fun undzere brider veln mir
esn? *kholile! itst tsu *reb *yehudes shpaykhlers a tsutrit far ale glaykh vi far
undz!"
"vos-zhe tun?"
"veynik nokh in land shpaykhlers faranen? shpaykhlers ongelodene un fule, vos
unter shvere *tvues brekhn zey zikh?"
"faran, faran, ober ale - ayzerne shleser oyf ayzerne tirn!"
"noyt brekht ayzn!"
zenen tsvishn di vaseryungen tsvey *giboyrim geven, eyner *khatash un eyner
*akhov.
zogt *khatash:
"ikh nem oyf mir ale hungerike tates fun *erets-yisroel tsu shpayzn."
"un ikh ale mames!" zogt *akhov.
"un ikh ale kinderlekh!" zogt *detsakh, "ver mit undz?" //210
"ale, ale! mir ale!" hobn di veshers, ale vi eyner, geshrign un eyner dem
andern mitn pralnik iber der pleytse.
"nu, kum!"
"vos-zhe shteystu?"

H
un fun yenem tog on vunder hobn zikh ongehoybn ibern land tsu hern.
ale frimorgn andere shpaykhlers ofn treft men;
ofn un oysgeleydikt - reyn, glaykh der *genem-shames mit a groysn bezem zey oysgekert.
un di nakhtvekhters mit tsiternish un klapndik a tson on a tson dertseylt:
"oyf undzer hitplats hobn mir gevakht un oyf undzer vakh zenen mir geshtanen in der tifer nakht.
vi mir shteyen azoy, vaksn fun der fintsternish aroys hoykhe mener, epes *moyredike azoyne.
zey - zibn eyln, zeyere kivers - zibn eyln un zeyere verter epes modne azoyne... //211
zey tuen a zog: "*detsakh!" shpringen shleser un riglen fun tirn.
zey tuen a zog: "*adash!" vern di hint antshvign, lekn dem shtoyb fun zeyere fis.
zey tuen a zog: "*akhav!" faln mir mitn *ponim tsu der erd.
geyen zey in di shpaykhlers arayn, trogn dos vaysl funem oyg aroys un mir - zeen un hern.
vil'mir shrayen, kert zikh di tsung in moyl nit iber;
vil'mir zey nokhloyfn - nit mir kenen mit an *eyver rirn!"
geyt men un me dertseylt dos dem *keyser.
hot zikh der *keyser dershrokn: "azoyne layt, zey kenen zikh dokh oykh tsu mayne *oytsres farkloybn!"
hot er a bafel gegebn tsu zayne *talyonim: "khapn di *ganovim!"
iz ober oyf di *talyonim a *pakhed gefaln.
az di nakht zikh ongerukt, di *talyonim *moyre bakumen di noz aroystsuvayzn.
iz geven, az zey hobn *moyre gehat bay nakht, hobn zey zeyer arbet bay tog getun: in di gasn zikh umgedreyt un baym likht fun der zun *ganovim gezukht.
bagegnt zey *reb *elozer der zun fun *reb *shimen, zogt er tsu zey: "*ganovim bay tog zukht ir zey?
tsi veyst ir den nit, az di layt tsu di *khayes in vald zenen zey geglikhn?
di nakht firt zey aroys, der tog brengt zey arayn!
tsi kent ir den bay tog zey derkenen? *efsher gor *tsadikim //212 khapt ir un di *reshoim, zey geyen aykh farbay un lakhn in di foystn?"
zogn di *talyonim: "vos-zhe zoln mir tun? der *meylekh heyst khapn, muz men khapn."
zogt *reb *elozer: "ikh vel aykh lernen, azoy tut: geyt arayn in vaynhoyz fir *sho oyfn tog, zet ir eyner zitst un drimlt, der bekher in hant un funem bekher rint un kapet, fregt:
"ver iz er! iz er a *poyel - far tog gearbet, iz er a *talmid-khokhem - far tog gelernt, nit dos un nit dos - a *ganev! khapt im!"
zogt der *rosh-hatalyonim: "ver dos brivele leyent iber, der fartaytshn zol es! ikh bin *goyzer: "du zay der *ganev-khaper!"
iz *reb *elozer a khaper gevorn.
shikt *reb *yehude im rufn un zogt azoy tsu im: "khapn - khap! *sof *ganev tsu der *tlie! nor vos den, mayne *talmidim rir nit on!"
"*khas-vesholem!" shpringt *reb *elozer tsurik, *kholile! dayne *talmidim gor?"
"un *kedey du zolst keyn mol keyn *toes nit hobn, vel ikh mayne *talmidim *simonim gebn: *detsakh, *adash, *veakhav."
"got mit dir, *rabi! vi falstu dos oys? *detsakh, *adash, *veakhav - azoyne verter? *has-milhasker!" //213
"*simonim", baruikt im *reb *yehude, "*simonim; az eyner vet di verter hoykh oysrufn, zolstu dem oyer tsuleygn!
vet er *kloymersht drimlendik un haltndik dem kapendikn bekher in hant, durkhlozn shtil durkh di tseyn: "*detsa"kh - *dom, *tsefardeya, *kinim; *adash - *orev, *dever, *shkhin; *veakhav - *bored, *arbe, *khoyshekh, *bkhoyres" - mayn *talmid, az nit - a *ganev, un veys vos du host tsu tun!"
"gut!" hot *reb *elozer mit a freyd oysgerufn, "gut! di *tsadikim a *brokhe, di *reshoim a brokh! zeen veln di *reshoim, me tut zeyer shprokh a zog - loz ikh op, veln zey meynen, *reb *elozer oykhet vi di narishe nakhtvekhter, in *kishef gleybt er, veln zey oykh umistn azoy a zog tun, *reb *elozern ibertsushrekn, un arayn in der nets."
"vi in *posek shteyt: "der *tsadik fun der *tsore aroys, der *roshe in ir arayn."
"*omeyn!"
un *reb *elozer tsu der arbet zikh genumen un tog oyf tog an andern gekhapt.
hot dos di *khakhomim fardrosn: *reb *elozer der zun fun *reb *shimen a khaper gor? *reb *elozer?! di *toyre vos kukt funem himl arop?
un *reb //214 *yehude shvaygt? der *nosi shrayt nit on oyf im, zogt nit, krum tustu? me *shmuest gor, *reb *yehudes *eytse...
vi azoy-zhe git men dem *nosi tsu filn az se fardrist?
an eydem *reb *yehude gehat, *bar-eloshe er geheysn.
zeyer a raykher, geld - *koyrekhs *oytsres, ober *toyre-un-khokhme - koym oyfn shpits meser.
zogt tsu im *bar-kapore: "ale tsu *rabin mit *shayles kumen un du nit a mol du fregst im epes!"
"*aderabe, vos zol ikh im fregn?"
"freg:
zi kukt funem himl arop,
a beyze zi murmlt un brumt,
zi shrekt ale feygelekh iber...
di kinder far ir zikh bahaltn,
di *zkeynim, zey shteln zikh oyf
un blaybn dershrokene shteyn.
un ver se antloyft, shrayt: oy vey!
un vemen me khapt,
in nets fun zayn zind er gefangen?!"
*bar-eloshe gefregt, *bar-kapore geshmeykhlt, *reb *yehude farshtanen un gebeyzert zikh. //215

U
dreyt zikh *reb *elozer mit di *talyonim in gas, treft im eyn mol der *tane *reb *yeshue-ben-korkhe.
shrayt der *tane *reb *elozern nokh:
"kvas fun ekstn fas, vos tustu?"
"derner fun vayngortn rays ikh."
"un ver ibern vayngortn dikh far *balebos geshtelt derner oystsurotn? genug!"
*reb *yeshue-ben-korkhe ongeshrign, *reb *elozer nit er hert.
er, zayns tut er zikh: er khapt.
tog ayn tog oys khapt er. vemen? *ganovim? neyn. vemen-zhe den? *eliyohu hanovi! tog oyf tog der *novi an ander geshtalt nemt er on, in vaynhoyz mit a groysn *kos in hant zetst er zikh avek un drimlt.
kumt *reb *elozer tsu im un fregt: "fun vanen un ver?" der *novi *kloymersht vi fun *shikres-shlof tut beyz a brum: "avek! *detsakh, *adash..." bald *reb *elozer dem oyer leygt tsu, hert er nit mer nor a khropen.
nit gehert di *simonim fun *reb *yehude, git im *reb *elozer tsu di *talyonim iber.
tog oyf tog *reb *elozer in di hent fun di *talyonim im ibergegebn un tog oyf tog der //216 *novi fun der *tlie a lebediker arop.
*oyfn *novi hot di *tlie keyn *shlite nit.
der *novi lebt iber di *tlie.
derfar az dem *novi tsu der *tlie me hot gefirt, do *tlie geveynt, ir *kol oyf a mayl di vayt gegangen.
dos geveyn fun der *tlie keyner ober nit gehert. far vos? ibern *kol fun *rabis moyleyzlekh.
*a sakh moyleyzlekh *rabi gehat.
*rabis shtalmayster raykher fun *shvoyr-meylekh-pores iz er geven, un az hobrik far di moyleyzlekh hot er gevorfn, gegangen iz zeyer *kol oyf dray mayl di vayt.
*makhmes dem hirzhen fun di eyzlekh ibern hobrik, dos geveyn fun der *tlie hert men nit.
a mol in a tog nemt der *novi un far a vesher farshtelt er zikh.
far a vesher zikh farshtelt, lebn vaynhoyz shteyt er un az *reb *elozer kumt tsu: "kvas fun ekstn fas!" der vesher glaykh in *ponim arayn tut im a vorf.
"azoy gor?" iz *reb *elozer oyser zikh gevorn, azoy gor?! aza *azes-ponim? *mistam a *roshe! nemt im!"
hobn di *talyonim dem vesher gekhapt. //217
bald ober *reb *elozer tsu zikh gekumen, barekhnt zikh: vos hob ikh getun? khapt er, loyft, dem vesher oysleyzn vil er - farfaln!
shoyn oyfgehongen oyf a hoykhn boym!
shtelt zikh *reb *elozer untern boym anider un veynt, veynt oyf a *kol.
kumt a vesher tsu geyn un zogt: "veyn nit, *rebe, der doziker *bokher, ikh gekent im - a *shokhn.
eyn mol *yom-kiper, vos um *shabes gefaln, er oyf ot dem dozikn boym gekletert - a nest oyfn shpits boym geven;
di mame fun di feygelekh er tsugenumen.
zayn foter an alter frumer yid geven, oyf im ongeshrign: "vos tustu, *roshe? opgeshnitene yorn vilstu?"
er dem foter mitn fus in harts arayn! a *roshe-merushe!.. a shteyn in himl gevorfn - im in kop tsurikgefaln."
dos derhert, leygt *reb *elozer di hent oyfn boym, glet zikh un zogt: "frey zikh, *reb *elozer, frey zikh! *afile ven dayn boygn in shtokfintsternish shpanstu, glaykh in tsil arayn trefstu - haynt nokh ven du shtelst dayn boygn on in mitn heln tog!.."
vi er redt azoy un vi er glet zikh azoy, ersht der vesher gor tselakht zikh un vert antrunen.
vi a fintstere khmare, vos mit a mol vi zi shteyt un geyt, mit blitsn, mit dunern ongelodn, //218 a brekh zikh iber un funem himl arop, azoy *reb *elozer, vi hoykh, vi groys er iz, tsu der erd zikh a vorf! un azoy, a fintstere, fargliverte khmare geblibn lign.
hot emits ver zikh ayngeshtelt, un zayne fir eyln arayngeyn gepruvt - a duner im dershlogn.
a tog mit a nakht *reb *elozer tsu dr'erd [?] gelegn un dernokh mitn baginen, ven di neplen fun di berg heybn zikh oyf, *reb *elozer fun der erd zikh oyfgehoybn, dos *ponim in di hent bahaltn un vi a khmare fun vint getrogn, aheymgelofn.
aheymgekumen, *reb *elozer in a bazunder *kheyder oyf *tomid zikh farshlosn.
un fun demolt untern harts bay im a kval oysgebrokhn;
iz *reb *elozer gezesn un gelernt - der kval gerut, hot er oyf a *rege oyfgehert lernen - der kval zikh geefnt un blut hot gerunen.
az *reb *elozer shlofn gegangen, zekhtsik iberbetn unter im hot men oysgebet;
in der fri zekhtsik emer blut fun zey hot men oysgedreyt.
un *reb *yehude oykhet groyse *yesurim oyf zikh hot er ongerufn.
zeks yor fiber-shoyder, zeks yor kramfn.
az *reb *yehuden di kramfn a nem getun, hot er dos groyse bitere geshrey geshrign. //219
hot der shtalmayster gezogt: "nokh vos di *reshoim zikh freyen?.. iz umistn, ven tsu *reb *yehuden di kramfn tsugetretn, der shtalmayster far di eyzlekh hobrik gevorfn.
hot *reb *yehude dos *kol fun di eyzlekh ibergeshrign, un zayne gevaldn biz tsu di *yam-vanderer dergangen.
*reb *yehudes veygeshreyen biz hayntikn tog iber di khvalyes fun di *yamen blondzen zey un kenen zikh nit keyn ort un nit keyn ru gefinen.
un tsum *seyder *eliyohu-hanovis *kos shtelt men, un az di *hagode dertseylt men un tsu di tsen plog kumt men tsu, zogt men: "*reb *yehude fleg mit zey *simonim gebn: *detsa"kh, *ada"sh, *veakha"v."
un funem bekher kapet men op:
se kapen un kapen fun bekher
di tropn vi likhtike trern -
un ven vet shoyn kumen der *novi
un *bsures fun im vel'mir hern! //220

*khad gadye
A
lebn bod
shteyt a brunem mit a rod.
nemt un varft fun dort a fayl,
flit zi dray mol zibn mayl.
dray mol zibn - eyn un tsvantsik,
shteyt a shtibl unter dantsik.
in shtibele voynt a porfolk: a koter mit a kats.
iz di kats gelegn gevorn un akht ketselekh mit a mol geboyrn:
eyns vays, eyns shvarts, eyns oykh shvarts nor di fiselekh vays, eyns vays, nor shvartse ringelekh oyfn ekele un oyfn pleytsele a shtekele (a shvartser tseykhn aza), eyns gepintlt, eyns royt, eyns groy, eyns gedenk ikh shoyn nit vi azoy...
ober ale glaykh sheyn, ale glaykh klug.
az zey zenen untergevaksn, ersht yedes bazunder zayne bazundere *mayles aroysgevizn un demolt yedes zayn bazundern nomen bakumen. //221
dos vos ikh gedenk es nit vi azoy - a guts, a frums, a shtils, a *poshets geven - hot men es gerufn *poshet: ketsele, ketsele mayns.
dos shvartse - a farbisns, a beyzs, mit sharfe tseyndelekh - *keylevl hot men im a nomen gegebn.
dos vos mitn shtekele oyfn pleytsele - a shtiferl, a shlegerl, shtendik tsu *milkhome greyt - shtekele hot es geheysn.
dos royte a spirt a bren - fayerl.
un dos vayse a shtils, nor vi a shtil vaserl tif grobt es - vaserl geheysn.
dos groye - *kloymersht *tamevate zikh azoy, ken keyn tsvey nit tseyln, ober az se darf, *nishkoshe, shtoyst es zikh on!
vi azoy zol dos heysn? *efsher nit eksele? heyst es take eksele!
un dos shvartse mit di vayse fiselekh, vos khapt dem onblik fun a *shoykhetl, in a shvarts-sametener zhupetse un in vayse shikh-un-zekelekh - a *kharef.
a sharf *meykhele un negelekh *khalofimlekh.
darf ikh aykh nokh zogn vi azoy me hot es gerufn? ir farshteyt nit shoyn aleyn az *shoykhetl un nit andersh?
un dos vos mit pintelekh gepintlt, vos fun kop biz fis shvartse flekn ful vi der *malekh-hamoves mit eygelekh fintstere, a *mazik;
oyf ale moyznlekher a toytshrek ongevorfn, khotsh aleyn nokh a veverik, a shnek...
vi azoy vilt //222 ir zol dos heysn? *malekh-hamovesl?
*avade heyst es azoy: *malekh-hamovesl.
ot hot ir zey, di *khevre, ale akht mit di nemen: ketsele, *keylevl, shtekele, fayerl, vaserl, eksele, *shoykhetl, *malekh-hamovesl.
yo, shir nit fargesn: shtil vaserl nokh a nomen hot er gehat: mayo. far vos?
a teyl zogn: vayl ale mol fleg es di eygelekh farglotsn un makhn: m-yo! m-yo! aza *teve gehat. andere zogn: mayo! oyf koterish - vaser.
se leygt zikh oyfn *seykhl; oyf *targim-loshn oykh azoy: vaser - *mayo...

B
eyn mol *shabes nokh tish, *khevre in der heym nito, avek oyfn feld zikh shpiln, un der koter mit der kats akegn der zun oyf der prispe zitsn un varemen zikh, ruft zikh on der koter tsu der kats:
"mayn vayb, biz ven undzere *kadeyshimlekh in stoyber arayn veln zey vaksn? pustepas umgeyn?
oyf di glaykhe vent zikh drapen? se muz dokh a *shir hobn!
shoyn tsayt, meyn ikh, zikh a nem tun tsu zey, layt fun zey makhn!"
tut der mamen *hanoe un zi zogt: "*avade! vos den? nor vos zogstu mir? bist dokh epes a tate biz hundert-un-tsvantsik yor!" //223
"vos *emes iz *emes", iz zikh *moyde der koter, "*avade bin ikh a tate, ober dos vestu, dakht zikh, nit leykenen: di *bonimlekh undzere fun der hoyt shpringen zey, *bushes nemen mir fun zey ayn, un ver, az nit du, in dem shuldik?
az nor gepestet zey! az mit der mames tsingele nor gelekt un nor geglet!"
"m-m-m-yo! du redst nokh!" di kats troyerik tsemyoket zikh, "az zey dreyen mir, mayne *sonim, dem kop arop, iz vemen art es? bay layt a tate shrayt on oyf a kind, varft a *moyre, un du, ven zet men dikh in shtub?".."
"sha, sha! baruikt zi der koter, "an ek! du bist gerekht! nit du host tsu zey *koyekh, nit ikh hob tsu zey tsayt... a *melamed muz men tsu zey hobn, a *melamed! i dos epes a rekhtn! a *talyen! mit herner zol er zayn! farn kuk zoln zey tsitern!"
"yo, a *melamed", zogt di mame, "take zeyer glaykh.
ober, mir dakht zikh, az tsu a beyzer toyg nit, mit gutn *poyelt men a mol mer vi mit beyzn."
"ot hostu zi", tut zikh der koter a heyb mit a *kas, "a m-yo zestu, shoyn! az ikh *tayne:
"zi iz zeyer *malekh-hamoves, koylet zey on a meser," myoket zi, lozt zikh nit... itst zestu shoyn... //224
mit gutn, zogt zi, vi mit veykhe eyelekh umgeyn mit zey!.. *aderabe! anu, pruv!
*poyel epes bay di *mazikim mit gutn! lomir zeen!.. *aderabe!.."
visht zikh shoyn di kats dos piskele op un shvaygt.

G
oyf morgn brokh tog,
dos fentsterl dos bloe
genumen zikh minen:
yevdokhe di *goye
di vol shteyt oyf shpinen;
farblondzet a fiksl,
dem veg nit gefunen,
loyft iber dos *shiksl,
vos geyt ersht tsum brunen.
dos fiksele loyft iber dos *shiksele dos borvese, vos mit di kendelekh vaser geyt es, un dos shiksele mit di kendelekh di leydike, geyt iber dos koterl;
dos koterl, dos foterl, vos geyt far di kinderlekh a *melamedl zukhn.
s'iz *nokh-peysekh-tsayt. gants *kayor.
in himl der fayerdiker leyb nor vos di groyse, di likhtike oygn geefnt, fun der shvartser heyl pamelekh, gelasn, *malkhesdik aroysgeshpant, //225 mit der fester lape in *mizrekh-zayt a fentster oyfgerisn, dem brenendikn kop mit der brilantener grive aroysgeshtekt un breyt dem pisk geefnt, der royter shling un di flamendike tsung fun der vaytns - a *sreyfe!
nokh vos-zhe leyb dem pisk geefnt? *efsher nokhn shlof a genets tut er a groysn? a leyb genetst nit! *efsher esn vil er?
di velt, *kholile, aynshlingen? der fayerdiker leyb in himl gornit est er nit, nor shterndlekh;
bay tog est er zey oyf un far nakht farn shlofngeyn, shpayt er zey oys tsurik... vos-zhe den - di *reykhes di zise fun di grezelekh di frishe otemt ayn in zikh der fayerdiker leyb.
un di shpilfeyglekh, zey shoyn lang di zise piskelekh ongeshtelt;
vi nor der leyb dem kop aroysbavizn, di feygelekh mit a mol a shpil oyf a vivat.
der fayerdiker leyb zikh tseshmeykhlt far freyd - in di oygn trern zikh geshtelt im.
der leyb shmeykhlt, di trern zayne di likhtike oyf di grezelekh di frishe tsitern, di shpilfeygelekh shpiln, baym koterl dos hertsele tantst... se geyt zikh dos koterl fartrakht azoy un myoket zikh unter shtil. //226
vi se geyt zikh murkendik azoy a lidele, derhert es:
az se kumt *rosh-khoydesh *nisn
leygt der *rebe
s'kantshikl untern kishn,
az se kumt *rosh-khoydesh *iyer
nemt der *rebe
s'kantshikl afir!
zogt-zhe, lemelekh, shrayt, *tsoyn-kodeshim:
me-me-me! me-me-me!
heybt dos koterl di eygelekh oyf, derzet es a tsigele.
a *frum-kosher tsigele mit hernerlekh vi *tfiln groyse oyfn kepele, un mit a shpitsekhik *kosher berdele.
lozt zikh dos koterl tsum tsigele tsu:
"*sholem-aleykhem!"
"aleykhem-sholem!" //227
"fun vanen un vuhin?"
entfert nit dos tsigele glaykh oyf vos me fregt es, nor dos moyl mit *khokhme efnt es, un zogt mit a *gemore-nigendl azoy:
az krupnik an *akhile,
iz khandrivke a *kehile,
handlen dortn ale
mit zafern tsu *khale
un mit yarmelkes fun samet;
der *miskher haynt geshlogn -
vert yeder a *melamed!
"oyb ikh hob keyn *toes nit", zogt dos koterl freylekh, "zayt ir, dakht zikh, a *melamed!"
"on a knelung!" git tsu dos tsigele shmeykhlendik, az ale *balebatim aleyn *melamdim gevorn, ikh mir dos pekl funem flekl genumen, gelozt oyf der velt zikh a knelung zukhn."
"oyb azoy", zogt dos koterl, "far vos-zhe zolt ir mir keyn veg nit farshporn?"
"vos-zhe ir *efsher oykh a knelung zukht ir? zol ikh, vilt ir, aykh oykh in zinen hobn un in eyn vegs oykh fun ayeret vegn a zukh //228 tun?
*makhteyse, far vos nit?
aheym, zayt *moykhl, zitst un vart... zayt ruik! ikh vel aykh shoyn tsu visn tun."
"neyn, nit keyn knelung, a *melamed zukh ikh gor!"
"be... me!.."
"vos heyst dos?"
"dos heyst, az far tsvey gildn ken ikh aykh di gantse *terkhe farshporn!
far tsvey gildn koyft ir mikh oyf a gantsn *zman!"
"okh! *mazl un *brokhe! ikh zog aykh ober foroys: akht *bokhirimlekh, keyn beyz oyg, hob ikh.
kepelekh *davke voyle, ober *mazikim, shlek - fule zek.
oystoygn muz men zikh tsu zey!"
"be... me..."
"meket, meket, nor gedenkt vos ikh zog aykh!"
"be... oyf dem bin ikh dokh ikh, *reb *khad gadye!"
"vos?"
"*khad gadye, *khad gadye!" treyslt dos tsigele mitn berdele, gedenkt mayn nomen!" //229

D
un dos tsigele mitn shpitsekhikn berdele nit keyn *posheter *melamed - gor a *ruekh geven, a *ruekh a *melamed...
az er mit di akht *talmidimlekh kneln zikh avekgezetst, a kantshikl mit akht lange rimetlekh hot er zikh gemakht;
"*koshere *tsitses" er gerufn es, "*kof-shmoyne-tsitses" - akht lange harte *tsitses, un dertsu //230 nokh baym shpits fun yeder *tsitse shtot a knip - a blayknepele tsugegebn.
shlekht! vos zog ikh shlekht? biter! di hoyt hot er gerisn, pases geshnitn, vey, vey!
nemt fayerl, *ganvet tsu dos kantshikl.
oyf morgn a nay kantshikl oysgevaksn un shoyn mit zekhtsn rimelekh.
zogt *keylevl: "nit dos kantshikl - dos *siderl shuldik!"
nemt fayerl, *ganvet tsu dos *siderl.
oyf morgn - a nay *siderl do un nokh a gresers, un mit *oysyes klenere, *a sakh klenere.
zogt eksele tsu shtil-vaserl: "mayo, mayo, vos zogstu epes oyf undzere briderlekh?
shtoysn, shtoysn un kenen zikh nit onshtoysn ver in *emesn do shuldik.
vi gefelt dir dos, mayo? zog zey, mayo, zog zey: "*naronim, nit dos kantshikl, nit dos *siderl shuldik, neyn!"
"ver den?"
"ver? der *rebe! der *rebe iz shuldik ot vos!"
"*emes!" shoklt mayo mitn kepele, *emes!"
"nit keyn *melamed dos, a *ruekh", firt oys eksele, kh'hob zikh shoyn *davke ongeshtoysn, yo!" //231
"vos redstu? vos zogstu?" shrayen ale oyser zikh un yeder zikh mitn linkn lapkele baym rekhtn oyrele a khap, "a *ruekh? der tate aleyn dokh im gekoyft! far tsvey gildn!"
"ova! a *metsie! far tsvey gildn! far tsvey gildn koyft men take a *ruekh! a *simen, koyft mir smole, vet ir epes zeen! ver brengt mir smole?"
loyft fayerl in veldele, in noentn, ahin, vu fun di hoykhe beymer smole traybt men un brengt a gants tepele smole tsutrogn.
*ganvet zikh eksele unter, un dem oyvnon, vu der *rebe zitst, i di bank, i dem tish, mit smole shmirt es on.
kumt der *rebe mitn kantshikl in hant, zetst zikh oyf zayn ort anider, knelt, knelt, shmayst, shmayst, azoy lang, azoy breyt, biz im aleyn in kop arayn di zun genumen shmaysn.
di zun dem *rebn geshmisn, ongeshmisn, der *rebe mid gevorn.
mid gevorn, shpart er oyfn tish dos berdele on, a driml khapt er, sha!..
*khevre halt dem otem ayn, shtil vi in an oyer, di fligelekh nor zhumen hert men: di fligelekh zhumen, zhumen, shlefern ayn azoy, shlefern ayn...
plutsim, *khevre ale mit a mol: "*rebe, se netst!" //232
der *rebe a khap zikh - tsugevaksn! er tsu der bank, dos berdele tsum tish. vert er ongetsundn - a varf, a ris, a shprung!..
un shpringt fun der fel aroys. oy mamenyu, a *ruekh!
*khevre fiselekh oyf pleytses, der *ruekh nokh un nokh.
khapt er zey, nemt er zey in zak //233 arayn, dem zak farbindt er un oyf a hoykhn boym in vildn vald er hengt im oyf.
opgetun, tsurikgelofn, di fel a khap, a rays op, nor dos berdele oyfn tish geblibn - un vider in der fel arayn.
in tsignfelekhl tsurik arayn, zetst er zikh, der *ruekh, far der tir anider, zitst, zitst un veynt.
kumt dos foterl tsu geyn: "*rebe, vos veynt ir?"
"ikh bin krank! oy, ikh shtarb! ikh bin toyt! toytkrank!.. oyfgegesn mikh!.. mit di beyner mikh oyfgegesn, mit di kopetes, mit di herner!.."
"vos iz nayes?"
"dos ketsele... dos gute, frume ketsele..."
"nu?" //234
"erger fun ale. di lung mitn harts mir oysgegesn... di bord oysgerisn... na, zet!"
"un der kantshik? vu ergets der kantshik geven?"
"vos redt ir, kantshik? vos hern zey a kantshik? *rotskhim, zog ikh aykh! dos *keylevl a *ganev, a *meshumed, ken *kloymersht keyn *avles nit laydn, loyft tsum ketsele tsu: "du, far vos dem *rebn dos berdele tsipstu? me meg den?
me meg a *rebn dos berdele tsipn?" azoy tsuker zis redt es un a bis dem ketsele... nu, nu, heybt zikh shoyn on erd-tretenish.
kumt shtekele, nemt zikh far ketsele on un shlogt dos *keylevl; kumt fayerl, brent - a *gazlen, makht ash fun shtekele;
kumt shtil-vaserl tsu loyfn, tut a murke: "sha, fayerl! vos brenstu azoy?" lesht op dos fayerl mitn *emesn bis;
kumt eksele, kusht dos vaserl *kloymersht, kusht mitn piskele un kusht es oys;
kumt *shoykhetl un koylet avek dos eksele;
kumt *malekh-hamovesl, *doyres dos *shoykhetl un aleyn avek, avek! vi in vaser arayn!"
"makht zikh keyn *yesurim nit, *rebe!" zogt dos foterl, "ikh ken zey, mayne layt! me *harget zikh, me *harget zikh - nito oyf vos tsu kukn!
kumt tsum esn, vert es lebedik, oysgevaksn! un far *malekh-hamovesl zorgt zikh nit: der //235 shodn zikh opzukhn!..
kumt beser, *rebe, mir mir; "mayne", zol lebn, aykh a glezele kave-mit-milekh makhn.
kave-mit-milekh tsu der lung di beste *refue un oyfn harts oykhet linder makht es... kumt!"

H
lozn mir dervayl dem *ruekh kave-mit-milekh trinken, un mir tsu di kinderlekh kern mir zikh um;
in zak oyfn hoykhn boym hengen zey: akht ketselekh in eyn grobn fintstern zak...
"vu zenen mir?" fregt fayerl.
"vu? vart, vel ikh zikh onshtoysn!" zogt eksele, "dakht zikh bay *khad-gadye in boykh zenen mir!"
"*avade", zenen ale *maskim, "*avade!" biz ven veln mir in *khad-gadye zitsn?"
un gekhapt zikh *khevre mit an impet raysn, baysn, tsipn mit di negelekh, mit di tseyndelekh, ersht - me rayst gor di hoyt eyns fun dos andere! *khad-gadye oyf shtiker tseraysn vil men un mit di negelekh bruderl in bruderl treft gor!..
az aza fintsternish! aza engshaft! aza dershtikenish!
"ketsele, vos grablstu?" shrayt *keylevl.
"ikh?.. dikh?.. vos redstu?.."
in *emesn ketsele im take nit gebisn, *keylevl gor fun shtekele a klap bakumen, ober in aza temnekayt - gey zikh dikh op!
bayst *keylevl dos ketsele un shtekele bakumt a *psak fun //236 fayerl, khotsh shtekele im *afile nit ongerirt...
un *malekh-hamovesl krigt geshlogn un veyst nit fun vemen... falt es oyf *shoykhetl on un *shoykhetl oyf eksele un eksele oyf shtil-vaserl un shtil-vaserl oyf fayerl... un eyns oyf dos andere, un eyns ibern andern - a knoyl vert, a blutiker knoyl.
"vart!" shrayt plutsim eksele oys, "vart, kh'hob zikh shoyn ongeshtoysn... dem *ruekh, meynt ir, shlogn mir?..
a *toes, briderlekh! mir shlogn gor zikh aleyn! zikh aleyn shlogn mir!"
oy, mir filn dos! mir filn dos!" zenen ale zikh *moyde.
"vos-zhe tut men?" fregt ketsele.
"ikh veys!" murmlt shtil-vaserl.
"vos-zhe shvaygstu az du veyst?"
zogt shtil-vaserl: "azoy vi mir lign do ale in eynem in *khad-gadye in der fintster, un nit keyn shtral keyn likhtikn un nit keyn veg un nit keyn oysveg, nit me zet un nit s'iz do - zoln mir ale in eynem, ale mit a mol aza myokeray, aza gezeml, aza yomer oyfheybn, az in himl der fayerdiker leyb a brum zol tun!
di hor kapoyr im zikh shteln!"
"vos-zhe vet zayn?"
"ikh yomer shoyn!" entfert shtil-vaserl, un a hoyker-ayn zikh un a nodl-ayn zikh, a tsi sharf, monendik, groylndik: //237
"myau?!"
un in der fintsternish arayn grinblitsndike redelekh fun di oygn varfndik, di groyse *katsn-shvue oysgeyomert:
royter rayter fun dervayt -
myau-mya oyf myau rayt
durkhn grinem groz fun dr'erd,
durkh der sharf fun sharfer shverd,
durkhn roytn fodemzayd,
dine hor oyf tsvey tseshnaydt,
myau!!! //238
un mit a mol ale briderlekh tsugeshtanen: ketsele, *keylevl, shtekele, fayerl, vaserl, eksele, *shoykhetl, *malekh-hamovesl.
un aza myokeray, aza yomer oyfgehoybn, az der vilder vald zint er iz vilder vald azoyns nit gehert.
feygl fun di nestn gefaln, alte dembes in fiber zikh getreyslt, a groyl!
*khayes fun vald un mentshn fun shtot biz hayntikn tog dem yomer kenen zey nit fargesn: me ruft im "der groyser katsn-yomer!"
der *ruekh im derhert - dertsitert gevorn, dos glezele kave-mit-milekh fun di hent aroysgelozt un durkhn koymen iz er aroys.
un tate-mame nokhn *kol fun di kinderlekh zenen zey nokhgegangen, in vildn vald gekumen - //239 di kinderlekh fun *khad-gadye bafrayt; di kinderlekh bafrayt, a groyse *sude gemakht.
ver s'iz oyf der *sude nit geven,
der keyn groyse *simkhe nit gezen:
lekekh mit bronfn,
gefilte fish oykh,
un gildene zeygerlekh
unter der yoykh.
me tantst un me shpringt,
se geyt azh a roykh! //240

"*lek boymer"
A
vos heyst azoyns "*lek boymer"?
ver veyst nit? "*lek boymer" heyst: lek boymer! lek di grine, frishe beymelekh!
fal tsu tsu zey mit di vaynshldike lipelekh un lek zey un kush zey! zey zenen
dokh azoy zis, azoy tayer! azoy zikh tseblit, tsetsvitet!
zey shmekn,
zey vekn,
derkvikn, derfrishn.
se glust zikh tsu tantsn
oyf benk un oyf tishn.
dertseylt men ober vegn "*lek boymer" gor epes andersh.
nit "*lek boymer", nor "*le"g boymer" darf men zogn. //241
"un vos heyst "*le"g boymer"?
"*le"g boymer" iz a *loshn-koydesh-vort. neyn, nit eyns, nit tsvey - take gantse dray, dray verter: *lamed - draysik, *giml - dray, *boymer - in snopikl.
vos-zhe meynt dos?
ir megt es hern:
a mol iz geven a groyser *tsadik.
*bar-yoykhay hot er geheysn.
zayn vort vi frisher regn oyf trukn groz.
zayn *kol vi der duner.
zayn blik vi der blits.
tsu vos iz *bar-yoykhay geglikhn geven? tsu a khmare: a khmare mit regn, mit dunern un blitsn ongelodn.
un der regnboygn in der khmare keyn mol nit bavizn zikh;
a shtrenger aza er geven, *bar-yoykhay, a *kapdn.
oyf di zindike, toytshrek er ongevorfn.
kumt im a *roshe far di oygn, tut er, *bar-yoykhay, a kuk oyf im - a hoyfn beyner vert fun im!
un fun ale ekn land *talmidim in di hunderter, di toyznter tsu *bar-yoykhay zikh getsoygn.
untern regn zaynem, kreftikn, *mekhayedikn, viln zey vi yunge beymelekh in frilingtsayt, zikh tseblien un tsevaksn.
un opgebrite fun zayn blik, tsetumlte fun zayn blits, *makhnesvayz, vi taybelekh tseshrokene, //242 zey tsefloygn zikh, ahin-aher tsezeyt zikh un tseshpreyt zikh:
nit ver se vil, kumt tsum layb, farnemt zayn bril!"
*bar-yoykhay tif in yedns harts arayngekukt.
yedn durkh un durkh genumen mitn kuk.
un vey tsu dir, vey, oyb dayn harts nit vi dayn moyl;
oyb in moyl a *malekh un in harts a *galekh!
hostu oyf dayn harts a flek, a shprenkele - trog zikh op!
antloyf oyb dos lebn dir lib;
ver meg kumen tsu *bar-yoykhay zikh lernen geyn in zayne vegn?
der, vos ken oyfn barg *sinay geyn, funem duner *toyre hern.
un ver ken oyfn barg *sinay geyn?
ver zayn moyl tsu beyzn nit gebrakht,
zayn harts keyn falshkayt nit getrakht,
nit geshpet un nit gelakht,
klug vi der tog un shtil vi di nakht.
un azoyne in gor dem land zikh ongeklibn koym finf un draysik.
finf un draysik eyns am eyns!
ale - zoybere, bashmekte vi di zangen oyfn frishn feld, vos dem himl dos gebentsht.
un di finf un draysik, ale - eyn harts, eyn *neshome.
ale in eynem bay eyn tish gelernt, bay eyn tish gegesn, unter eyn dakh geshlofn;
unter eyn dakh, oyf der erd, mit a foyst tsu kopns, //243 in di kleyder geshlofn.
gelebt in noyt, gegesn zalts mit broyt un *toyre gelernt.
un alts in eynem.
"dos snopikl" hot men zey gerufn.
finf un draysik in snopikl geven.
un *bar-yoykhay - der gartl, vos dos snopikl nemt er arum.
er mitn snopikl - zeks un draysik: *lamed-vov heyst dos oyf *loshn-koydesh.
vu a *tsadik fun *tsadikim-land, heyst er derfar *lamed-vovnik.

B
makht zikh a mol, tsvey fun di *lamed-vov, ane un bane, *khasene hobn greytn zikh.
un keyn *khasene-kleyder nito.
geyen zey um umetik-farzorgt a tog un tsvey, biz derfun dervisn zikh azay un pazay, zeyere *khaveyrim.
vos-zhe tuen zey?
geyen aroys un farshteln zikh far *neveyle-shinder (a *mise *melokhe, nor mit *brokhe!), a vokh durkh anand *neveyles in di gasn geshundn un dernokh farn gantsn fardinst zaydene *malbushim gekoyft.
mit royznzaft zey bashpritst, mit negelekh un gevirtsn ongeduft un anen un banen avekgegebn - *khasene-geshenk. //244
opgetantst di *khasene zogt azay tsu pazay:
"bruder pazay, in der heyliker *toyre shteyt:
"a taykh geyt aroys fun *eydn un trinkt on dos land khavile, vos dortn iz dos gold."
iz veystu vos?
lomir keyn khavile zikh aveklozn, *oytsres onzamlen, oyf di kemlen onlodn, aheymbrengen, tsvishn ale oreme fun shtot tseteyln.
veln ale oreme geholfn vern un mir mit zey."
zorg un borg shoyn nit keyn shter,
zits un lern mit bager!
"gut", entfert pazay, azoy blaybt es!"
oyf morgn *kayor, der hon nor a krey getun, beyde *khaveyrim di torbelekh oyf di pleytses un - keyn khavile!
gold zukhn geyen zey.
un az tsvey avek, vifl in snopikl geblibn?
dray un draysik - *le"g beoymer.
zogn di dray un draysik: "voltn mir oykh azoy vi azay un pazay getun, volt shoyn gor gut geven;
azay un pazay gold far gor der shtot, mir mit zey - far gor dem land!"
hert dos *bar-yoykhay, khmuret er zikh on - fartsitert vert dos snopikl.
un beyze, gedikhte bremen hot er, *bar-yoykhay, gehat.
iber di oygn zayne di brenendike zenen zey gefaln.
mit gepelekh tsvey flegt er //245 zey oyfheybn.
heybt er di bremen oyf un er dunert: "gold gor? gold?
iz vos-zhe keyn khavile? azoy vayt?..
mit mir kumt! ikh aykh vayzn gold! reyn gold, gingold! *emesn "*zoev-toer!"
un *bar-yoykhay zayne *talmidim fun shtot aroysgefirt, tsu a tol in frayen feld gebrakht.
tsu a tol gebrakht un azoy a zog getun:
tol, tol, griner tol!
zol zikh gisn,
zol zikh flisn,
gold un gingold on a tsol!
bald deroyf a vintele a bloz, iber groz un zangen zikh a trog un gold un gingold zikh genumen gisn, ibergisn.
kegn der zun der likhtiker helish gold geflosn vi di khvalyes fun *khidekl, vos dos land khavile er nemt arum.
"ot gold! *emes gold! gold fun *mazl-brokhe!
un yents gold, vos yene zukhn dort - toyt un *klole!"
azoy *bar-yoykhay tsu zayne *talmidim di dray un draysik gezogt.
zenen shoyn di dray un draysik gezogt.
zenen shoyn di dray un draysik keyn khavile nit gegangen.
in der heym bay heymishe felder un toln geblibn, feld geakert, *toyre gelernt, *sforim geshribn.
un azay un pazay?
zey voglen, zey vandern fun shtot tsu shtot, fun eyn land in andern. //246
forn, forn
oyf a keml, oyf a shifl
teg un yorn
un *khadoshim veys ikh vifl.
*aklal: geforn keyn khavile, gekumen fun khavile un nit mitn baytshl *kholile.
tsvelf kemlen firn zey;
tsvelf kemlen shver balodene, gingold ongelodene;
gingold fun khavile.
nit keyn shpas, nit keyn vertele tsu zogn!
iz dokh ober an umglik bashert, hert-zhe vos se treft zikh.

G
oyfn veg aheym, shoyn nit vayt fun zeyer gebirshtot, bay nakht durkhn vildn vald azay un pazay mit di kemlen getsoygn.
in yenem vald, tsu yener tsayt, der *gazlen *bar-tamalyen mit zayn bande zikh oyfgehaltn.
oyf im hot men gezogt: er iz a mol ibern shpits moyer arum der shtot *mekhuze gelofn, a rayter oyf a ferd im untn nokhgeyogt un nit deryogt. //247
un nokh hot men dertseylt: oyf tsvey brikn ibern taykh roygnaz tsvey moyleyzlen geshtanen, un *bar-tamalyen fun eyn eyzl tsum andern geshprungen, haltndik tsvey *koyses in di hent, fun eyn *kos in andern gegosn un keyn tropn nit fargosn.
un meynt ir *efsher, a shtiler droysn demolt geven?
hot ir a *toes.
in yenem tog a shturemvint dekher gerisn, in himl geshmisn!
tsien zey, azay un pazay, mit zeyere kemlen durkhn vildn vald un zekhtsik *giboyrim mit shverdn bloyze arum di kemlen di *oytsres bavakhn.
mit a mol - *gazlonim! a geyeg, a geshleg,
di *giboyrim hakn, brokn -
di *gazlonim nit dershrokn.
di *melokhe kenen zey oykh:
i shpaltn a kop, i shnaydn a boykh.
kurts, di *giboyrim, bavashn mit royter yoykh,
khapn di fis oyf di pleytses un vi azoy, vuhin, ver se ken.
un di *gazlonim azayn un pazayn gekhapt, naket un borves zey oysgetun, mit rimenes mit feste, mit shtarke far di hent un far di fis tsu tsvey dembes zey tsugebundn, un di mayler zey mit klyotshe farshtopt - shrayen zoln zey nit kenen.
"dos aykh derfar, vayl kegn der shayke fun *bar-tamalyen ir geshtelt zikh!
az glik //248 vet ir hobn - di velf aykh oyfesn, anit - far hunger vet ir shtarbn!"
gezogt di *gazlonim un di tsvelf kemlen gold ongelodene in der nakht arayn, der fintsterer, avekgefirt.

D
in yener nakht iz farvoglt gevorn der shlof fun "*le"g boymer; di dray un draysik, vos in snopikl geblibn, shlofn nit gekent.
s'heyst - neyn, shlofn zenen zey *davke yo geshlofn.
nor vi azoy! tifer vi *tomed.
nor vos den? zey geshlofn, un di hertser oyf, vakhndik.
mit a mol eyner zikh a heyb oyf.
"ikh gey!" zogt er, "me ruft!"
un nokh im ale eyner nokhn andern: "vart! ikh oykh! ikh gey oykh!"
un ale vi eyner lozn zey zikh geyn farshlofene, fartyadete.
vuhin? vuhin di oygn trogn.
se redt zikh azoy "vuhin di oygn trogn".
di oygn dokh gor mit shlof *farkhasmet.
nit vuhin di oygn - vuhin dos harts trogt, ahin geyen zey.
un dos fintsternish fardekt di erd.
un a gosregn *mablt, *mablt mit nakht oyf der velt. //249
un di dray un draysik geyen un geyen, *shuresvayz geyen zey, tsu tsen, tsu tsen in a *shure.
un dray foroys vi a *segl.
tsvey oyf di pleytses - tsvey peklekh, der driter - di finger in di oyern vi fleklekh-farshteklekh;
dem kop farvorfn arunter, oyf shpitsfinger foroys shvebt er, un ale nokh im.
un di finger in di oyern nokh vos?
der *regn-rash zol nit shtern,
dos harts zol hern, hern.
di oygn farmakht, di oyern farshlosn, dos harts ofn.
dos harts vakh, dos harts hert.
un vos hert es, dos harts? dem ruf!
dem ruf, vos ruft zey ergets vu in der nakht;
dem ruf, vos fun di gelegers zey a heyb getun, oyf der gas aroysgetrogn.
un nokhn ruf mit farmakhte oygn geyen zey.
in shtilkayt shvartser, in fintsterkayt naser, se firt zey der ruf iber geslekh un gasn, gas ayn, gas oys - fun shtot aroys.
fun shtot aroys - in vald arayn: in shtot aroys.
fun shtot aroys - in vald arayn: in shtot azoy - vos-zhe vet in vald shoyn zayn?
ersht: a duner a knal, un ale mit a mol di oygn a efn.
un az ale di oygn geefnt - a fayer zey in di oygn a shlog: a demb brent in helish fayer un a shayn a umheymlekhe, a blutike //250 varft es, dos fayer.
oyf vos? oyf farshtarte *penemer fun *pegorim-harugim!
un vos nokh?
himl efn zikh - azay un pazay! nakete, borvese, far di hent un far di fis gebundn tsu tsvey beymer zenen zey.
zey tsitern un flatern un shrayen gevald.
nit mitn moyl.
dos moyl farshtopt - mit oygn halbfargliverte shrayen zey, rufn zey, betn zey:
"helft!"
un vos di *lamed-giml booymer bald do getun?
dos farshteyt dokh shoyn a kind, vos tsvey ken nor tseyln.
iz vos-zhe blaybt mir tsu dertseyln?
yo! azay un pazay naket un hoyl;
ontun muz men dokh zey, kleyder in vildn vald vu nemt men?
ersht me tut a kuk - pekelekh tsvey far di fis far zeyere lign.
efnt men oyf: kleyder fun di nakete vegn.
ver dos ahergebrakht tsu trogn?
dos veysn tsvey nor tsu zogn!
un di tsvey tsvishn tsvaygn un shvaygn.
ober aykh kinderlekh vel ikh zogn *besod: ane un bane.
dos hobn zey di pekelekh oyf di pleytses ahergebrakht.
dos harts zey azoy geheysn in shlof.
un az ale zikh arumn dem fayer gezetst, fun naser *krire zikh ontsuvaremen, azay un pazay genumen dertseyln vos mit zey zikh getrofn-farlofn, alts fun *alef bit *tov. //251
un az gekumen zenen zey dertsu, vi di *gazlonim di tsvelf kemlen gold avekgefirt, di hent oyf di kep hobn zey farvorfn un trern fun di oygn zeyere zikh gegosn.
zogn di *lamed-giml: "gold? gold vilt ir?
kumt mit undz! kumt mit undz! mir aykh vayzn gold! *emes gold!
ayer gold, zet, toyt un *klole brengt es, undzer gold - lebn un *brokhe!"
un gefirt zey azayn un pazayn un gebrakht ahin in yenem tol, in tol fun gildene zangen, vuhin *bar-yoykhay a mol mit zey gegangen.
fun demolt on az se kumt der tog, ven "*le"g boymer" di *khaveyrim in tol aroysgefirt, dos *emese frishe gold zey tsu vayzn, geyen kinderlekh in di grine toln gold zukhn.
un mit fayl-un-boygn bavofenen zey zikh.
zey zogn zikh, di *kundeysim, in shpas: "mir geyen dokh gold zukhn.
iz *tomer, vi a zakh makht zikh, undz, vi azayn un pazayn, *gazlonim bafaln - mit fayl-un-boygn zikh akegnshteln."
a teyl halbnakete un borvese oyf di beymer kletern, onkhapndik un onbindndik zikh in zey mit hent un fis...
andere oyfn frayen feld a fayer tseleygn, far di hent nemen zey zikh on, un arum dem fayer //252 a tants geyen zey. zey tantsn un zingen:
*bar-yoykhay, *bar-yoykhay!
lomir tantsn oyf der fray!
oyf der fray iz tsuker zis -
bindt der *gazlen hent un fis!
*bar-yoykhay, *bar-yoykhay!
bindt der *gazlen fis un hent -
kumt dos fayer un se brent!
durkhn fayer knal un shray:
lomir tantsn oyf der fray!
*bar-yoykhay, *bar-yoykhay! //253

di *suke-sher
du vest zeks mol zekhtsik tseyln,
ikh a *mayse vel dertseyln.
az du vest zi mir nokhzogn
vel ikh puter dir oysshlogn
funem fleyshik tepls dekl,
un dir tun a kush in bekl!
hot gezogt dos ployderzekl tsu der *suke-sher: her!
amol iz tsvishn di kophener aza *deye geblibn:
az a kind *kol-zman s'iz kleyn
zol nit esn harbn khreyn,
*kabtsn zol nit naket geyn -
nor farbundn mit a shtrikl!
drigen zol nit mer dos bikl
un nit shlogn keyner zol dos paykl -
hot tsebeyzert zikh dos bomtsiktsaykl.
bomtsiktsaykl - ver? fun vanen? nit fun dortn, nit fun danen, geboyrn fun a shteyn, hoyt un beyn.
hot a paykl mit tsvey tetslekh, nit keyn fis, nor kletslekh, voynt in a fleshl.
un shloft es? in a nodlteshl.
iz az dos bomtsiktsaykl //254 zikh tsebeyzert, vos-zhe hot es getun?
gekoyft a grinem hering, fun halb - gevekslte shikhelekh zikh gemakht, fun halb - a lokshnbretl.
oyfn lokshnbretl zikh oyfgezetst un avekgelozt zikh mitn *yam.
links dreyt es nit,
rekhts kert es nit,
vos se hert dos zet es nit,
vos se zet dos hert es nit.
hert es in a boym shviftshen gebrotene hindelekh, shtupt es arayn a fingerl - geyt es nit;
shtupt es arayn a hentele - se geyt nit;
hert es a holts'heker hakt holts, loyft es tsu tsum holts'heker, git zikh a neyg, a beyg, poykt in paykl, klapt mit di tetslekh un zingt:
heker-veker,
gey tsum beker,
koyletsh bak!
dir a koyletsh -
mir di hak! //255
iz dem holts'heker dos lidele take zeyer gefeln, hot er derfar dem bomtsiktsaykl di hak gegebn.
nemt dos bomtsiktsaykl di hak, hakt in ventl, shtekt aroys a hentl;
hakt in toyerl, shtekt aroys an oyerl.
hert es di hak geyt tsu kind.
hot di hak geboyrn: zeks hekelekh un dos zibete - a bardele.
zogt dos bomtsiktsaykl tsum holts'heker: "az di hak iz yo tsulib mir gelegn gevorn, shenk mir dos bardele!"
shenkt im der holts'heker dos bardele, zetst zikh dos bomtsiktsaykl oyfn bardele raytndik un zingt:
bardele, bardele, bardele,
zay-zhe mir a ferdele!
nemt dos ferdele loyfn.
links kert es nit,
rekhts dreyt es nit,
vos se zet dos hert es nit,
vos se hert dos zet es nit.
un dos bomtsiktsaykl knakt mit der tsung, klapt mit di tatsn, zetst in der poyk, se geyt azh a roykh!
kumen dray akegn: a krumer, a shtumer, a toyber.
tsetantst zikh der krumer, un der shtumer tsezingt zikh: //256
hopay tshak!
fort a paykl
oyf a hak.
hayda, toyber!
khap es, pak!
dershrekt zikh der toyber un zogt: "vos? a royber? *yekl mit der hak?"
rayst er a boym mit di vortslen oys, khapt di fis oyf di pleytses un lozt zikh loyfn - dem royber vil er shlogn!
zet dos bomtsiktsaykl s'iz shlekht, tut es a shviftsh, a knak mitn baytshl, un - vyo vayter!
vi se fort azoy, zet es: a kesoke gril, a horb oyf di pleytses, a horb oyfn harts;
kesoke oyf eyn eygl, rabe oyfn *ponim, hinkt oyf a fisl un zeyer bazorgt.
fregt dos bomtsiktsaykl:
"hey, feter! vos zent ir azoy bazorgt?"
krekhtst dos grilekhl un zogt:
krank bin ikh un shvakh,
nor a *sukele hob ikh
funem bestn *skhakh.
mir di alte verbe
im farkoyft in kern.
vu-zhe iz di *suke-sher,
zol dem *skhakh bashern? //257
zogt dos bomtsiktsaykl: "veystu vos? zets zikh mit mir oyf mayn ferdele aroyf, veln mir in eynem forn di *suke-sher zukhn!"
zetst zikh dos grilekhl oyfn ferdele aroyf un me fort in eynem.
me fort, me fort,
tsi veynik, tsi *a sakh,
derzeen zey a toyb,
zi vorket oyfn dakh.
di toyb vorket un zogt tsum taybele:
vaybele!
ven dos bomtsiktsaykl
tut a klap in paykl,
dreyt zikh oys ahin
un dernokh aher,
kumt es tsu der bin,
vos zi bodt zikh in a trer
un zi veyst i vu, i ver!
klapt es in paykl, dreyt zikh um ahin un aher, derzet es a shtibele on fentsterlekh, on tir un toyer, un oyfn prispele shloft der vayser troyer.
kumen zey in shtibele arayn, zenen shoyn ale geshlofn, nor der zeyger iz vakhndik un dos harts klapt im: tyukh! tyukh!
fregt dos bomtsiktsaykl: "zeyger, zeyger, vos klapt dir dos harts azoy?" //258
zogt der zeyger: "do voynt di gildene bin.
a gantsn zumer gehorevet, shver gehorevet, honik gemakht.
*rosheshone gekumen tsuloyfn dem *rebns "*hamoytse", zikh gegebn a tunk ayn in honik un oysgetunken dem gantsn honik.
hot di gildene bin gelozt a groyse trer, trenkt zikh di bin in der trer, hob ikh *moyre zi zol nit dertronken vern.
klapt mir dos harts: tyukh! tyukh!"
"vu iz di bin?"
"freg dem vaysn troyer."
"troyer, vayser troyer! vu iz di gildene bin, vos bodt zikh in eygener trer?"
"nemt di oygn in di hent arayn vet ir zeen!"
nemen zey di oygn in di hent arayn, zeen zey a groyse likhtike bin shvimt in a roytn taykh.
fregt dos bomtsiktsaykl:
likhtike bin
un likhtike trer,
*efsher veystu vu di *suke-sher?
"veysn veys ikh, nor ikh tor nit redn.
ikh ken zikh nokh mit mayn trer farkhlisnen.
vos-zhe den? fort, fort vayter vet ir trefn dos tsigele, pareve krigele, vet es aykh zogn."
forn zey vayter. //259
me fort, me fort, zeen zey, a tsigele treyslt mit der bord.
zogn zey tsum tsigele: "zayt-zhe *moykhl, *efsher veyst ir vu voynt di *suke-sher?"
zogt dos tsigele: "me!.. ke!.."
derfreyt zikh dos grilekhl un plyesket:
"ikh veys shoyn! ikh veys shoyn! meke! in meke! in der sheyner shtot meke!
dort vu di terkn davenen!"
tut men a trayb dos ferdele gikh.
flit men iber toln iber berg,
biz me treft a terk.
fregn zey:
"terkele-roytfeskele, vu iz meke?"
"meke? take do! ir zent dokh in der heyliker shtot meke!"
"iz vu-zhe iz di *suke-sher?"
"vos? di *suke-sher? zi shpant dokh iber aykh!
zi hot tsvey fis lange vi di shtraln fun der zun.
eyn fus do, der anderer in yener zayt *yam.
ir zet zi nit, di *suke-sher?"
"neyn!"
"heybt oyf di kepelekh!"
"mir hobn shoyn oyfgehoybn un mir zeen nit!"
"git-zhe mir ayer ferdele vel ikh zikh a loz tun un zi brengen aykh. *teykef bald!" //260
gebn zey dem terkele dos ferdele, khapt zikh dos terkele oyfn ferdele aroyf un avek.

shteyen zey beyde, dos bomtsiktsaykl un dos grilekhl, bay di toyern fun der heyliker shtot meke un vemen zey zeen farbaygeyn shteln zey op un fregn:
"vu iz der terk?"
"vos far a terk?"
"der vos in der royter feske."
"a *simen a terk in a royter fese! ale terkn hobn royte feses!"
"der vos dos ferdele genumen!"
"vos far a ferdele? nokh vos genumen?"
"undzer ferdele; genumen di *suke-sher tsu brengen!"
"azoy! vart-zhe biz er vet kumen!"
"mir zenen mid shoyn tsu shteyn un tsu vartn!"
"zetst-zhe aykh tsu a bisl!"
"mir zenen shoyn gezesn!"
"geyt-zhe!"
"mir veln nit geyn biz der terk oyfn ferdele vet nit kumen un di *suke-sher nit brengen!"
"shteyt-zhe!"
"shoyn mid tsu shteyn!"
"zitst-zhe!" //261
"shoyn genug gezesn!"
"geyt-zhe!"
"mir veln nit geyn biz di *suke-sher vet nit zayn!"
tut zey yeder a shnol in der noz un geyt zikh zayn vegs.
derfar az eyner tut op dem *khaver a shpitsl, nart bay im oys dem yo mitn neyn un git im nokh tsu a shnol in der noz, zogt men: "er hot im opgetun oyf terkish."
azoy der ployderzak dertseylt
di *suke-sher gehert;
far groys gelekhter beyde
gekayklt zikh oyf dr'erd. //262 //263

 $5 IV. //264 //265
far vos di pave un di kro hobn gegesn *khazer-niselekh
dreyt zikh um di gildene pave unter der likhtiker zun.
zi dreyt zikh un blozt zikh mit a *gadles, mit a *gayve: a kleynikayt! pave!
vos iz den di zun aleyn: //266 *efsher nit a pave mit likhtike federn?
zikher azoy! ver veyst?
*efsher punkt vi do oyf der erd meynt men, az likhtik iz bay undz nor derfar, vayl di zun dreyt zikh um in himl, azoy gleybt men dort oyvn, az bay zey iz tog, vayl ikh, pave, shpatsir mir do untn!.. ekh, ekh!
umetum eyn velt, i do, i dort.
tsum fremdn zikh bukt men,
eygns - farkukt men...
se volt nit geshadt di zakh klor tsu makhn, efenen der blinder velt di oygn.
vi azoy arum? me muz nokh vegn dem a trakht tun!
az me trakht dertrakht men zikh, yo!
ot hot zi okorsht a trakht getun, un epes azoyns-un-azelkhes mit a mol oyfn gedank ir a kum-on:
far vos ale *mine bashefenishn, ale fun kleyn biz groys, tsu tsvey oygn hobn zey? oyf tsu zeen? genug eyns!
ober itst veyst zi shoyn, zi veyst!
tsvey oygn - mit eynem oyf ir tsu kukn, oyf der gildener zun do oyf der erd un mitn tsveytn oyf der gildener pave in himl; beyde mit a mol tsu bavundern!
"kra, kra, kra!" hot plutsim a *grager-kol ir gliklekhn gedanken-gang ibergerisn.
zi tut a tsiter, a vorf zikh, a kuk um - di kro! di kro iz oysgevaksn!
zogn darf ikh aykh, az bay zikh in harts di pave zeyer nit lib gehat dem dozikn shvartsn //267 kraker - a frumenish un a gantser *nevies-zoger!
ot vet er bald oyfn farher zi a nem ton: tsi hot zi shoyn bald gedavnt?
tsi hot zi shoyn ale hundert-mit-eyn *brokhes tsum himl geshikt?
zayn *eysek! un der *novi dem kop untern shvartsn fligl hot er farvorfn un a *ruekh-nevue redt oys im:
kro, kro, kro!
gekumen di *sho!
gey brekh zi, di *gayve
fun gildener pave!
in kop arayn shlog ir,
vi vayse gendz goger,
un zog ir, un zog ir, un zog ir!
un der *novi halt in eyn gragern un hert nit oyf *ibertsukhazern vider a mol un iber a mol:
un zog ir!
un zog ir!
un zog ir!
"vos?" fregt di pave umgeduldik.
"a federl! a federl fun dayne gildene federn shenk dem *novi funem vald - a *pidyen, an oysleyzung far dir, far dayn *neshome, tokhter!"
"andersh nit?" blozt zikh di pave, "kh'hob nit vos tsu tun..." //268
"ikh vel far dir un far dayne kinderlekh got betn; bist zindik!"
di pave shvaygt.
"nu?"
di pave khapt zikh oyf un flit avek.
flit der *novi nokh.
di pave shtelt zikh oyf a boym.
der *novi lebn ir.
"khotsh eyn federl", hert nit oyf der *novi tsu deresn, "eyns, nit mer... fun dayn *toyve vegn!
far dayn *neshome gib, gebn heyst nemen!"
"a zlidne!.." trakht zikh di pave "vi azoy, vert men zayner *poter!"
"aha, shvaygst!" griltst der shvartser *novi, "a guter *simen!
vest shoyn gebn! vest shoyn gebn, kh'ze shoyn..."
"*avade! *avade!" blozt zikh di pave, "voden!"
"a lang lebn oyf dir!.. lomikh-zhe zeen shoyn vos ikh her!"
"vart a bisl!"
"vartn? biz ven?"
"biz... biz... biz du vest dray *khazer-nislekh oyfesn!" //269
di pave mit a vort zikh aroysgekhapt.
"vos?!"
"dos! dos vos du herst! vilst a gildn federl?"
"fun dayn *toyve vegn!"
"nu, zolstu mir frier dray *khazer-nislekh oyfesn!"
"far vos?"
"vayl der bushl hot a lange noz! vayl azoy! azoy vil ikh!"
un visn darft ir, az *khazer-niselekh bay feygl - *sekones-nefoshes!
esn *khazer-niselekh nit nor a *neveyre fun di dray hundert finf un zekhtsik
foygldike *neveyres, vos far zey vert a foygl nokhn toyt *megulgl in a
yashtsherke (tfu, tfu!), nor *khule-khaloshes, a *nimes-umisdikayt!
un a *kherpe un a *bushe dertsu.
est a foygl *khazer-niselekh iz er *tome zibn", zibn teg durkh anand nit me rirt zikh tsu tsu im, nit me zogt im: "gut zun", nit me entfert im "likht un freyd" oyf zayn "gut zun".
ot far vos der *novi azoy oyser zikh!
un a gildn federl im azoy farglust zikh!
azoy farvolt! se geyt im *poshet in lebn!
oyf zayn shvarts-atlesenem mantl a gildn federl!
se vet zikh dokh azoy oysnemen! *khshives tsugebn... //270
er muz dos bakumen! eyn mol far ale mol: a gildn federl, ober...
*khazer-niselekh? vi est men es *khazer-niselekh?
"dray *khazer-niselekh? dray mit a mol?" shtamlt er, "*efsher eyns? zol zayn
genug eyns!"
"dray!"
"*efsher tsvey?"
"dray!"
fardrist es shoyn biz gor! aza geshleyerte handzye in gildene federn! zikh
*farakshnt vi a yoghunt tsum *peygern! *efsher veystu vos.
vilst nit gebn keyn federl - zog! red!
vos dreystu a *moyekh, vos?
meynt, se vet ir opgeyn glatik... nit getrofn dos ort! ikh zol visn, mayn toyt
zol zayn, dembes zoln platsn, nestn fun di beymer faln - un mayns vel ikh oysfirn!
un der *novi nemt zikh on mit harts:
"ikh bashtey! nor gedenk: a vort iz a vort!"
"vi bay vemen" entfert di pave shtolts, "bay mir a vort - a *shvue!"
un beyde, der *novi un di pave, flien lozn zey zikh.
flien, flien zey biz a ersht tsegrintn demb mit frishe grine *khazer-niselekh zukhn zey op. //271
opgezukht - farshlist der *novi di oygn, un dray *khazer-niselekh shlingt er arop, eyns nokh dos andere.
di pave a patsh getun mit di fligl: biz der letster minut nit gekent zikh oysmoln, der *novi azoyns zol tun!
azoy zikh *metame zayn tsulib a gildn federl!
nor farfaln - geshvoyrn! a vort - a *shvue!
se tut vey, baym harts farklemt, un a feder rayst zi oys, git dem *novi. //272
un - a vunder! ersht di feder azoy gefinklt, azoy dos oyg funem *novi gereytst, a *shpil-kheyn, a likhtfreyd, un itst mit a mol koytik, oysgeloshn, toyt.
halt der *novi zikh mitn federl in moyl un veyst nit, nebekh, vos mit im tsu tun: avekvarfn? a shod!
fort a gildn federl! zikh trogn mit im? vuhin? tsulib vos?
un *iker: vi azoy?
vi azoy zikh mit im arumtrogn, az se tsit gor tsu der erd arop?
tsu der erd un nokh tifer.
modne, a federl un azoy shver!
un di pave? zi ekt zikh, mayne *sonim, shir nit far veytik.
ersht itst ir klor gevorn vos zi hot farmogt. //273
"*riboyne-shel-oylem! dos iz dokh ir shenste feder geven!
vi git men azoyns avek?
aza *oytser! aza oygbren! un avekgegebn! un far vos?"
"pave, vilst op dayn feder?" tut plutsim der *novi a freg.
"oy, kro-kroyn! oy, heyliker *novi!
kh'hob dikh shoyn take gevolt betn..."
"me darf nit... me darf nit betn - dray niselekh..."
"vos?"
"dos! dos vos du herst!
estu dray niselekh oyf - bakumstu di feder tsurik."
"dray? gantse dray?" shtamlt zi nebekhdik, *efsher eyns?"
der *novi shvaygt.
"tsvey!" shrayt oys di pave mit fardros, "ikh es oyf tsvey - un genug!.. nu, vos
zogstu, heyliker *novi?"
der *novi entfert nit.
un nokh der feder tut der pave azoy bang!
ale ire federn ir itst nit tsum harts, ale iberik!
tsu vos zey ale on yener?
on der same likhtikster? on der eyn un eyntsiker?
zi eyne dokh zey ale basheynt! ersht itst zet zi. //274
un di pave farshlist di oygn un dray niselekh shlingt zi arop.
eyns nokhs andere, gantse dray aropgeshlungen!
"*kakh, *kakh, *kokho!" griltst oys der *novi freylekh, un oyf *loshn koydesh
- *kakh, *kakh, *kokho, nem heyst es, nem!
un er varft der pave ir gildn federl in *ponim.
shalt der *novi,
zingt di pave:
lomir dinen
got *meahave,
vel'mir blaybn
feygl brave!
ersht - trerelekh! trerelekh vargn in di heldzelekh zey beyde, i dem *novi, i
di pave.
"*novi, *novi, vos veynstu?" fregt di pave, "*efsher nokh der feder dir bang?
hostu den a mol gehat a gildene feder? vi du host nit gehat, azoy hostu nit!
gornit farloyrn!"
"yo, gerekht... ober... ober *khazer-niselekh... *khazer-niselekh nokh vos hob
ikh gegesn?"
"herst! ot dos-o freg ikh dokh oykhet zikh aleyn: *lemay hob ikh gegesn?"
"hostu khotsh di gildene feder!" //275
"vos zogt men oyf im! di gildene feder!
zog mir nor, heyliker *novi, ikh bet dikh: ver fun *tomid on gehat gildene
federn, ikh tsi du?"
"du!"
"azoy-zhe red!"
"hostu dokh ober mir avekgegebn zi!"
"avekgegebn? far vos?"
"vayl ikh hob..."
"aha! itst veystu shoyn far vos *khazer-niselekh hostu gegesn? di gildene feder
derfar bakumen!"
"bakumen?.. ikh?.. a gildene feder?.. vu? vu iz zi?"
"ot! ot hostu zi! ot iz zi!"
tantst unter di pave haltndik dos gildene federl barimerish in moyl.
"*kro! *kro! *sotn!" kraket der *novi mit fardros, "ot hostu zi!.. ver hot zi?
ikh tsi du?"
"ikh, ikh!" barimt zikh di pave.
"nu, far vos-zhe hob ikh *khazer-niselekh..."
"lemay ikh? far vos ikh?" //276
"un far vos ikh?"
"un far vos ikh?"

patsht der vint un shmayst der regn -
un zey shteyen alts un fregn!.. //277

*ahave
*ahave, *ahave, *ahave!" *ahavket a hunt iber ale gasn, "oyf dray zakhn shteyt di velt: oyf *ahave, oyf *ahave un oyf *ahave.
*ahave dos iz dokh der *tokh, der *tamtses, der fester markhbeyn fun gor der velt;
der beyn vifl du zolst du zolst im nit lekn, vifl du zolst im nit ridzen, alts mer gefinstu in im *tam, geshmak.
se hot den a shir un an *eyrekh!..
ahav, ahav, ahav! hob lib! hob lib dayn *khaver vi zikh aleyn!
er iz oykh a hunt vi du!
er hot oykh a hintishe *neshome vi du!
az du ridzest a beyn un dayn *khaver kumt tsu dir tsu a hungeriker, an oysgematerter un betlt mit di oygn un redt tsu dir vi a hunt, eydl, fayn - hav, hav, hav!
makh dikh nit toyb oyfn linkn oyer, farshtel zikh nit far a *tam, an *amorets, vos farshteyt keyn *loshn-koydesh nit, veys vos "hav" heyst;
"hav" heyst: gib! un gebn zolstu, gebn!
haynt gistu im morgn git er dir! "*venosnu" makht tsurik "*venosnu"... //278
s'iz a *galgl-hakhoyzer, a redele, vos dreyt zikh to ahin, to tsurik.
un di aks, vos arum ir dreyt zikh dos redele, vi azoy heyst zi? *ahave, *ahave, *ahave!
*ahav, *ahav, *ahav! hob lib dayn *khaver vi zikh aleyn un dayn *balebos nokh mer vi zikh aleyn!
dayn *balebos, er iz dokh dayn har, dayn *mefarnes, dayn broytgeber!
fun zayn hant lebstu dokh, du hunt eyner, vos du bist!
gedenk, ven nit er, vos er zorgt zikh far dir, ven nit zayn genod, zayn *rakhmones, ven nit er, dayn *bal-toyve, vos er varft a hunt a beyn - volstu dokh gepekhnet oyfn pisk!
volt dokh dir oysgekumen, zikh oystsushtrekn far hunger in mitn der gas!
*ahav, *ahav! hob lib zog ikh dir! hob lib dayn *balebos, ven er glet dikh, hob im lib ven er shtroft dikh!
a hunt darf danken zayn *balebos farn shtekl, vi er dankt im farn beyn un farn brekl.
khapst a shtekn trog zikh op! trog zikh op un shray: *ahave, *ahave, *ahave!
a hunt darf onnemen dem shtekn *beahave...
un zol aykh, hint, ayer hintish harts tsu keyn beyz nit onredn!
un hit aykh un zayt gevornt! //279
*tomer, nit di *sho zol es zayn, vet ir akegn ayere *balebatim, *bal-toyves, a hintish moyl efenen - zol der in himl *shoymer umatsl zayn!
*afile bay zikh in der kolibe bay nakht, ven git aleyn shloft, tor a hunt oyf zayn *balebos nit biln!
di hintishe blutn zikh in dir tsekokht?
vilst biln un veyst nit oyf vemen?
du muzt dir ophavken funem harts?
havke akegn der *levone, bil akegn di shtern - ober akegn dem *balebos?
*has-milhasker! a hunt - der *balebos meg im vi azoy *mazikn, hakn un brokn, vet er nit vidershpenikn, nit akegnredn *khas-vekholile, farkert, *aderabe:
mer der *balebos shlogt im, mer filt er zikh shuldik.
vos mer klep - alts mer hakhnoe un *kharote;
mer geyomert un geklogt: ov, ov, ov!
foternyu, tatenyu, du bist gerekht un ikh - a knekht!
a hunt hot lib zayn *balebos un nokh mer - zayn *balebos shtekn!
vos iz meshteyns gezogt a *balebos on a shtekn?
shoyn a sheyn *min *balebos! a shtekn, bruder, hot tsvey ekn. eyn ek heyst: "ov", der anderer: "*ahave."
"ov, ov, ov! *ahave, *ahave, *ahave!"
avket er un *ahavket er, der hunt, azoy breyt biz - biz a shteyn falt arop funem himl un treft im glaykh in pisk arayn! //280
"vey, vey, vey! vey geshrign! far vos? *zu toyre vezu skhoro?!
"a *mitsve!" shrayt der shteyn, a *mitsve!
zol a hunt keyn *loshn-koydesh nit redn un zol a *keylev vegn *ahave nit biln!" //281

kuku un kukureyku!
"kukureyku! kukureyku!"
(shrayt der hon)
"kuku! kuku! kuku!"
(shrayt di kukuveyke)
"neyn! nit kuku nor kukureyku!"
"nit kukureyku nor kuku!"
"nor kukureyku!"
"nor kuku!"
"kukureyku!"
"kuku..."
"... reyku!"
un azoy fun eybik on ampert zikh der hon mit der kukuveyke iber kuku un kukureyku. //282

dos glekele
"din, din, din!" hot a kleyn glekele geklungen, "nit keyn *rakhmim nor - *din, *din, *din!
oys *rakhmim! nito keyn *rakhmones! an ek zol es nemen!
shtumt, ir froyse *sheyker-gleker!
"*rakhmim", "libe" shrayt ir un blut un toyt meynt ir! shtumt!
a *yom-hadin zol kumen! *din, *din, *din!"
vos-zhe hot men getun? me hot genumen dos glekele, dos *khotsefl, un me hot es oyfgehongen hoykh, hoykh iber der tir:
ver se kumt arayn, un ver se geyt aroys, ver se efnt di tir, git dem glekele a klap.
dos glekele ober tut zikh zayns. fun der *tlie arop hert es nit oyf tsu shrayen:
"din, din, din!"
mer me shlogt es, mer ruft es: din, din din!" //283

*bilbul
bil-bul... bil-bul... a *bilbul!"
zogt di flash bulbendik in glezl arayn, "a *bilbul oyf undzer *balebos.
karg iz er? shlekht iz er? a?!
zog, glezele, nit a *bilbul?
kargt er dir *efsher?
gist er dir nit ale mol unter?
iz er dir nit ale mol *moysef?"
"*moysef, *moysef", zogt dos glezl, "ober vuhin geyen di ale *hoysofes?
tsurik tsu im! tsu im in haldz!" //284

*beshutfesdiks
"kvik! kvik! kvik!" zingt dos shpilfeygele funem boym.
"kvak! kvak! kvak!" kvaket di zhabe fun der noenter blote.
"shvesterl", zogt dos shpilfeygele tsu der zhabe, "far vos zogstu nit vi ikh:
kvik, kvik?"
"vayl ikh ken nit."
"pruv!"
"shoyn gepruvt un se geyt nit: kva... kve... kvek, kvek... ayo nit dos?"
"neyn!"
"un far vos zogstu nit vi ikh: kvak, kvak?"
"ikh ken oykh nit: kvi... kve... kvek... kvek..."
"*mazl-tov"! shrayt oys di zhabe, "gefunen!
s'iz do a *beshutfesdiks tsvishn mir un dir - kvek!
vilst, bruderl! lomir beyde zingen in eynem: kvek, kvek!"
"gut!"
"hayda! mit *mazl!" //285
zingt men:
kvek, kvek!"
kvek, kvek!"
kvek, kvek, kvek!"
kvek, kvek, kvek!"
kvek, kvek, kva!.."
kvek, kvek, kvi!.."
kvak, kvak, kvak!"
kvik, kvik, kvik!"
"vos iz dos?" fregt di zhabe.
"*aderabe, ikh freg dikh: vos iz dos?" zogt dos shpilfeygele.
"nokh a mol! ibergeyn!"
"nokh a mol un nokh a mol geyt men zikh iber, me heybt ale mol on fun "kvek!" un ale mol kumt yeder bald aroyf oyf zaynem.
se kveket nit. //286

dos gelekhter fun der kro
"kkha-kha, kkha!"
"kkha-kha, kkha!"
"vos lakhstu, kro!"
"ikh lakh? neyn, ikh lakh nit! ikh veyn: kkha-kha, kkha!"
"neyn, lakhst!"
"neyn, ikh veyn: kkha-kha, kkha!"
"lakhst! lakhst!"
"ikh veyn! ikh veyn un me zogt gor ikh lakh... kkha-kha, kkha!"
"kkha-kha, kkha!"
in yener nakht iz take in der shtub, vos oyf ir dakh hot di kro gelakht, an umglik geshen:
emitser hot zikh, nit do gedakht, gefelt.
fun demolt on hot men faynt bakumen di kro.
umzist! umzist! a *svore az di kro, lakhndik, hot dem *nifter beser baveynt vi ale klogvayber veynendik. //287

narishe tsig
tsig, tsig, veyst: a ber in undzer vald!"
"be, me!"
"nekhtn hot er fun noent veldl a kalb avekgetrogn!"
"be, me!"
"haynt bay nakht, zogt men, kumt er tsu undz!"
"be, me!"
a narishe tsig. bay nakht hot der ber zi oyfgegesn, hot im derfar a narish berdl ongehoybn shprotsn. //288

far vos zenen di fish shtum
ven got hot bashafn di velt hot er a zog getun: "zol vern a himl un er zol opteyln vaser fun vaser!"
iz gevorn a himl un vasern zenen geblibn a teyl untern himl un a teyl oyfn himl.
di untershte vasern zenen der *yam un di taykhn.

zenen di vasern fun untn nit tsufridn geven un gefregt:
"far vos mir untn in der erd un undzere brider, vasern vi mir, oyvn oyfn himl?"
un durkh di nekht hobn di vasern gemurmlt, geredt, geredt shtilerheyt kegn got. hobn dos di fish ayngehert.

eyn mol in der fri, ven di zun iz nor oyfgegangen, hobn di fish getun a tants unter, //289 aroys funem vaser un oysgeshrign:
"*riboyne-shel-oylem! du veyst: di vasern redn dir akegn!.."
hot got a shmeykhl getun un gezogt: "ikh veys: ikh hob mayne kinder farshemt un ikh vel zey iberbetn."
vos-zhe hot got getun? er hot in harts funem *yam bashafn a himl mit a zun, mit a *levone un mit shtern...
un tsu di fish hot er gezogt:
"vayl di vasern hobn aykh gegebn a heym bay zikh un ir hot zey *farmasert far mir, derfar - shtum zolt ir vern!"
fun demolt on zenen di fish shtum; shtume *mosrim vos shlingen ayn eyns dos andere lebedikerheyt. //290

far vos kreyt der hon
der ershter mentsh hot geheysn *odem.
*odem hot gehat tsvey zin.
eyner hot geheysn *kayen un eyner *hevl.
eyn mol zogt *kayen tsu *hevlen
"bruder *hevl, lomir tsvishn zikh tseteyln di velt!"
"gut!" zogt *hevl, "az du vilst, zol zayn azoy!"
hot *kayen genumen di felder un velder, un *hevl di shof un rinder.

oyf morgn firt *hevl aroys zayne shefelekh pasen.
shrayt *kayen: "avek! vos tustu oyf mayn feld?" shrayt *hevl:
"di vol fun dayn kleyd - fun mayne shefelekh hostu geshoyrn!
gib op! tu oys!"
hobn zey zikh gekrigt, gekrigt, biz *kayen hot gekhapt a shteyn, gevorfn in zayn bruder *hevl un im *derharget. //291

hot got farsholtn *kayenen, er zol umvandern vi a vint oyf der velt.
hot *kayen genumen vandern vald ayn, vald oys, un er iz gevorn der tate fun ale *vald-gazlonim.
ruft men ale *kayens kinder un *kayens eyniklekh - *rukhes;
*rukhes heyst vintn.
beyze vintn, shlekhte vintn
hulyen, kern veltn,
raysn dekher, makhn *khorev
oreme getseltn.
un di *rukhes, *kayens kinder, makhn *khorev di shtibelekh fun oreme layt, *hargenen, fargisn blut...
*a sakh, *a sakh blut hobn shoyn di *rukhes fargosn.
nor dos blut, kinderlekh, geyt nit farloyrn.
di zun shikt arop oyf der erd ire likhtike shtraln un zey kloybn tsunoyf ayedn tropn blut.
un vos tut di zun mit dem blut?
zi makht fun im a roytn, a fayerdikn *yam.
un yedn in der fri kokht zi in im op anandern *ruekh.
derfar, az ir vet oyfshteyn in der fri, vet ir zeen: in *mizrekh brent a royter, blutiker *yam.
un ven *kayen hot *geharget *hevlen, hot a tropn fun *hevls blut a shprits getun un getrofn dem hon punkt in kam. //292
iz der kam gevorn royt vi fayer.
un ale frimorgn, eyder di zun geyt oyf, punkt in der minut ven *hevls blut hot a shprits getun oyfn kam funem hon, tut dem hon a bri in kam, khapt zikh der hon oyf un shrayt:
"zun, zun, kum aroys! kokh a *ruekh op!
kokh a ru-u-ekh op!" //293

 $5 der forzikhtiker hon //294 //295
der forzikhtiker hon
ergets vu - nit noent, nit vayt,
oyf a bergl in der zayt,
opgerukt fun breytn shlyakh
shteyt a shtibele fun *skhakh,
vi fun dr'erd aroysgevaksn,
tsvishn mon un hoykhe flaksn.

dortn tsvishn flaks un mon
voynt a koter mit a hon;
heyst der koter feter kits
un der hon *reb mitslmits. //296
nit fun haynt - shoyn zibn yor
dort in shtibl voynt dos por
un s'hot keyner nit gevust.

plutsim kitsn zikh farglust
gor a feske mit a trold
un an oyringl fun gold,
(ver-zhe volt dos nit gevolt!)
fort er oyfn *yor-yarid,
(az me ken, far vos-zhe nit?)
fort un nemt dem hon nit mit.
bay der shtub gelozt dem hon
un er zogt azoy im on:
"lebn shtibele arum
dreyt der fuks, der fuks zikh um;
mit a grobn kantshik shmayst er,
iber barg-un-toln rayzt er,
vu a hon khap-khap in tayster.
zits-zhe shtil un zay-zhe klug,
tu in fentster nit keyn kuk,
mit di fligl tu keyn plyeske
un zikh gorglen darf men nit!
nu, ikh ayl zikh tsum *yarid:
ikh muz koyfn mir a feske
un a ring tsum rekhtn oyerl,
zay gezunt! farshlis dos toyerl!" //297
"zay gezunt un for gezunt!
shtel nit op zikh mitn hunt!"

heys; in droysn brent di hits,
oyfn mark dreyt um zikh kits
in der terkish-royter fes.
bald vet vern a *mesles,
er dos oyringl nokh dingt:
"koyf mikh", redt es un se vinkt,
nor der prayz! ps, ps, a prayzl!.. //298
un der fuks dort lebn hayzl
shvaygt dervayl nit, neyn, er klingt
mit tsvey tetslekh un er zingt:
"*tsadikl, *tsadikl,
fayerroytik spodikl,
rotsemorene zhupetse,
samet grine yupetse,
shtek aroys dos piskele,
shenk ikh dir a krishkele!
kinderlekh gezesn,
koyletshlekh gegesn,
krishkelekh geblibn,
keyner nit geklibn." //299
vey, der hon, er halt nit oys,
shtekt dos piskele aroys,
shpringt dos fiksl oyf di trep
un - dos hendele shlip-shlep!

nokh fun yorn, alte teg,
hit a *tseylem yenem veg,
shteyt oyf im a kukuveyke.
shrayt der hon oys: "kukureyke!
oy, vos shteystu oyfn *tseylem?
fli tsum koter un dertseyl im:
narish fiksl mit a brekl
klugn hon farnart in zekl."

un *reb kits farshtoybt, fitshnas er
lesht dem dorsht mit zodevaser, //300
un er vortshet: "nit keyn kalts!"
un dos ringl dingt er alts:
vil men fuftsn git er fertsn.

nu, *a klal, an ek, in kurtsn:
ot-ot-o, se halt baym koyfn -
hendem-pendem nemt er loyfn
iber dekher, iber shtiber,
vi a kaylekhl fun biksl
flit er - treft dos khitre fiksl.

zikh mit shtayfkayt ayngetsoygn,
un a shprung dem fuks in d'oygn!
trogn fayer grine shpinen -
beyde oygn oysgerunen! //301
(nu, der fuks gerevet, kinder!)
lozt shoyn op dem hon der blinder.
iz der hon *farkhalesht nebekh,
koym, koym fregt er: "toyt, tsi leb ikh?"
entfert im *reb kits keyn vort nit,
shpet, di zun shteyt oyf keyn ort nit,
shoyn gezetst zikh, bald fargeyt zi;
khapt dem hon er oyf der pleytse
un - avek, in dorf gelofn.
iz nokh dos apteykl ofn,
koyft er dortn in apteykl,
vaserlekh fun taykh *khidekl
in tsvey groyse grine flashn
un er nemt dem *khaver vashn.

vert der hon vi naygeboyrn
un kritst oys oyf ale toy'rn
mit zayn shpitsik-sharfn nogl:
"gut tsum hust a gogl-mogl.
nemt dikh a farkilung shtekhn -
ruf dem shprekher zol er shprekhn!
zogt men draymol "hore-kore",
felt zikh oykhet a *nehore,
un *afile a zadishke".
vos geferlekh? nor a krishke!"

ot azoy der hon farshribn,
un aleyn zikh vort gegibn: //302
er keyn krishke est nit mer,
un *afile nit keyn ker...

un dem tsveytn tog shoyn fast er.
un er leygt tsu "hupke-flaster",
zikh di vundn tsu farheyln...

ver veys sheners - zol dertseyln! //303 //304