3: Mendl der blekhener

*G[iml]

Mendl der blekhener

rikhtiker vet zayn - der blekher, *makhmes Mendl iz fun fakh a blekher. nor me hot im a nomen gegebn bay undz "der blekhener", vayl er zet oys glaykh, vi er volt geven gemakht fun blekh.
a hoykher yid, a glaykher, a trukener, ongeton in a langer harter blekhener nakidke. a blekhn *ponim, a blekhene bord, un *afile a *kol oykh fun blekh - a blekhn *kol.
zayn arbet - iz samovarn. er gleyzt, dos heyst, er vayst oys samovarn. nor azoy vi samovarn gleyzt men bay undz, meynstns, nor oyf *Peysekh, iz di gantse *shefe bay im *erev-Peysekh, un in di iberike teg fun a gants yor kukt er nisht on keyn samovar in di oygn. bay azelkhe goldene gesheftn volt Mendl der blekhener gehat a *breyre tsu shtarbn a gants yor fun hunger, ven er zol nisht hobn in hant nokh etlekhe *parnoses.
*lemoshl, er kon heyln *beheymes, makhn, zey zoln zikh melkn, un nokh azelkhe zakhn. vos far a *shaykhes hot dos tsu blekheray? - keyn *shum *shaykhes nisht. nor az a mentsh hot a talant tsu nokh epes - vos makht es kalye? *lemay er kon oysleygn oyvns oykh? oykh tsunoyfleytn gebrokhene *keylim, az me zol gornisht derkenen? tsi, a shteyger, in farberay, meynt ir, hot er shoyn gor keyn *yedie nisht? az me *shmuest - a mentsh kon altsding, iz dokh nisht *shayikh!
fun destvegn, shrekt aykh nisht. fun di ale *parnoses hot Mendl der blekhener koym-koym vaser oyf *kashe, vi er aleyn drikt zikh oys, i dos - muz im amol unterhelfn zayn vayb Risl.
Risl iz a bobe (a heybame), nor on praktike, nisht *makhmes zi iz a shlekhte heybame, nor iber di akusherkes. es iz gevorn di letste tsayt bay undz a geret oyf akusherkes. nishto bay undz *kimat a yidishe shtub on an akusherke. a yid hot dray tekhter, zenen tsvey fun zey akusherkes un di drite shtudirt oykh oyf akusherke.
- a shtot fun akusherkes! - zogt Mendl der blekhener un iz in *kas un fayert mit *sakones-nefoshes. - oyf yeder gevinerin tsvey akusherkes, un mit der gevinerin - dray, vorem di gevinerin aleyn iz oykh an akusherke.
azoy kritikirt Mendl di akusherkes. Mendl iz *bikhlal a sharfer kritiker. nishto a zakh, vos Mendl zol nisht kritikirn. nishto a mentsh, vos Mendl zol gefinen oyf im a *zkhus, zogn a gut vort. aza *teve bay im. es git zikh oys a mentsh, vos es gefelt im nisht keyner un er iz mit keyn zakh nisht tsufridn. *lemoshl, loz geyn a regn in droysn, vet aykh Mendl nisht zogn, az es geyt a regn, nor a "*mabl"; un, farkert, loz nisht geyn keyn regn, iz oykh shlekht: "an oystrikenish, a dershtikenish, a *midber!" keyn mol varemt nisht bay im di zun, nor zi "brent", zi "*sarfet". a shney iz bay im a "farshitenish". a frost aleyn iz im karg; er muz tsugebn dos vort: "a brenendiker". shtarbt, *kholile, a mentsh in shtot - heyst es bay im oyf zayn *loshn: "der *oylem trogt zikh op, me falt vi flign"... zayn oyf a *levaye, kumen yenem *menakhem-ovl zayn, oder a krankn *mevaker-khoyle zayn - deroyf iz Mendl *tomid funem ershtn *minyen. zayn treystn, zayn oysredn dos harts bashteyt in dem, az "es kon nokh zayn a *sakh erger, vi es iz". a tson loz aykh vey ton, vet aykh Mendl zogn: "ot dos heyst bay aykh tseynveytik? tseynveytik fregt mikh!" un er vet aykh dertseyln, vos er hot gehat fun a tson, oder er vet aykh ibergebn fun zaynem a bakantn, vos iz shier nisht geshtorbn fun a tson, shoyn geven farbay, nor me hot im opgeshrign...
oder pruvt zikh klogn far im, az ir hust, vet er aykh bald a freg ton: "mit blut?"... dos iz nisht, vayl Mendl iz aza shlekhter *beteve un vil, az ir zolt, *kholile, hustn *davke mit blut. neyn! nor s'iz bay im aza kharakter, zen yede zakh inem ergstn tsushtand un leygn yenem shteyner oyfn hartsn. er kon andersh nisht. a geboyrene zakh - farfaln.
haynt gey r[i]kht zikh, az aza mizantrop, vi Mendl der blekhener, vet er zayn *Simkhes-toyre tsvishn *khevre hulyakes a gantser kuntsn-makher, a komedyant un a farshlepte krenk!
kumt *Simkhes-toyre, vert Mendl a daytsh. dos heyst, er farshtelt zikh oyf dem tog far a daytsh un redt nisht keyn ander shprakh, oyser daytsh. di lange blekhene nakidke hot er untergebundn, gemakht fun ir a pidzhak, di *peyes hot er farleygt ahinter di oyern - keyn *simen fun keyn *peye, un a kapelyush hot er ongeton - yidn! fun vanen nemt zikh aza kapelyush oyf der velt? vu hot er im oysgekratst? *kloymersht a tsilinder-hut, nor tsekneytsht, tseshtekhert, un hoykh, vi a koymen, un on a dek, mit a lokh fun oybn - take vi a koymen. a fabritshner koymen. un khotsh der doziker koymen iz shoyn gut bakant in shtot fun farayorn, fun far-tsvey-yorn un far-dray-yorn *Simkhes-toyre, fun destvegn bagegnt men Mendlen mit der zelber *gdule un *hispayles, vos farayorn, far-tsvey-yorn un far-dray-yorn, un *khevre *kundeysim makhn im di eygene ovatsyes, vos ale *Simkhes-toyre.
- a gut *yom-tev, daytsh! hurra, koymen! hurra, kapelyush!
nor Mendl der blekhener entfert zey nisht. Mendl hot nisht tsu ton mit *kundeysim. Mendl iz bashafn gevorn oyf tsu *mesameyekh zayn groyse. di gantse shtot badarf zikh mit im freyen. es vern aroysgetrogn ale tishn mit ale benklekh fun shtub, un Mendl der blekhener (itst shoyn "Mendl der taytsh") mitn koymen oyfn kop, eyn hant podbokem, in der anderer hant a fleshl, tantst a "daytsh" un zingt a daytshes lidl:

zenen mir daytshn
un hobn keyn zorg.
nishto keyn *mezumen -
nemen mir oyf borg.

un di iberike *khevre hulyakes khapn unter:

bim-bom, bim-bom,
bim-bim, bim-bom!

un Mendl zingt vayter:

zenen mir daytshn -
eyns, tsvey, dray, fir.
git men nisht keyn bronfn,
trinken mir bir.

khapt unter di *khevre hulyakes:

bim-bom, bim-bom,
bim-bim, bim-bom!

un Mendl zingt vayter:

zenen mir daytshn,
undz ken groys un kleyn;
vil men undz nisht gebn,
nemen mir aleyn.

un *khevre hulyakes khapn unter:

bim-bom, bim-bom,
bim-bim, bim-bom!

un azoy vayter. plutsem shtelt zikh Mendl op:
yidn! ikh volt veln visn, vos iz nokh do besers oyf der velt, vi az me iz a yid? neyn. ikh freg nor eyn zakh: vos kon zayn beser, vi az men iz a yid?
der *oylem iz *maskim, az s'iz gor nishto keyn besere zakh oyf der velt vi az men iz a yid, un me vert vos vayter alts lebediker un freylekher; di fis heybn zikh aleyn, un es glust zikh alemen mit im khapn a tentsl. nemt men zikh mit im far di hent, un me makht a rod, un me dreyt zikh, un me tantst, un me tupet mit di fis, un me hulyet, un me hulyet.