6: *rabeynu *Yoyne

*V[ov]

*rabeynu *Yoyne

u banyu - in bod arayn!
yidelekh, pamitsa,
shmaysn zikh, pastritsa,
kostotshki papravit,
*tsores tam ostavit,
u banyu - in bod arayn!

ot dos lidl kont ir bay undz hern yedn *erev-shabes un yedn *erev-yom-tev.
dos zingt *Yoyne der beder, a yid an atlet, a bordiker, a horiker, a geler, mit gele gedikhte bremen, mit zeyer a ziser shtime, halb oyf *goyish, halb oyf yidish - *bikhdey *yoytse tsu zayn *lekhol-hadeyes, far yidn vi far nisht yidn, vorem khotsh undzer bod iz a *koholshe bod, geboyt far yidish gelt fun yidns vegn, un vert geheytst ale *erev-shabes, eygntlekh, fun yidns vegn, dokh iz undzer bod ofn far alemen, on a *shum untershid un on a *shum protsent-norme far "fremde"... un *bikhdey ale take zoln visn, vuhin me ruft zey, hot *Yoyne der beder ongehongen oyf a gants hoykhn shtekn a bezem - an emblem oyf in bod arayn.
derzen dem bezem un derhert *Yoyne dem beders gezang, filn yidishe kinder batsaytns dem *tam un dem *reyekh un dem *tayneg fun bod, un es molt zikh zey oys, az ot lign zey shoyn oyf der eybershter bank, ayngehilt in a gedikhter hits, me zet nisht eyns dos andere, un iber zey, in der heykh, geveltikt *Yoyne mitn gezeml, paret zey, bezemt zey, shmayst zey un dresht zeyere layber un redt *beys-mayse iber zey hekher halb oyf rusish, vi zayn shteyger iz: "ekh, derzhis, brattsi, *lekoved *shabes baudyem paru podavat!"...
hekher halb oyf rusish redt *Yoyne derfar, vayl er halt zikh far an ekhtn fonye, fun "tif Raseya", fun "Simbir". un s'iz take azoy. dos heyst, eygntlekh, iz *Yoyne der beder, oyb ir vilt visn, gor a undzeriker, take fun undzer shtot. nor s'iz mit im a gantse *mayse, un di dozike *mayse viln mir aykh ibergebn in kurtse verter.
a mol - shoyn lang - hot *Yoyne gehat oyf zikh a "dyele". vos - veys men nisht, nor a dyele. *Yoyne aleyn zogt, az di dyele iz geven a "pustyashne dyele". a pustyashne, nisht keyn pustyashne - me hot im gebrakht tsum gerikht, *opgemishpet un farshikt oyf a hipsh shtikl tsayt ahin, vu me lozt nisht arayn keyn yidn, saydn me hot im gekhapt mit a *gneyve. un az di tsayt iz avekgegangen un *Yoyne hot zikh badarft umkern tsurik, hot im undzer shtot *afile nisht azoy shtark *kheyshek gehat tsutsushraybn, un me hot im dokh tsugeshribn, un "*Yoyne der simbirnik" iz gevorn tsurik a[n] undzeriker. hot er ober in shtot nisht getrofn shoyn keynem fun zaynike; men iz zikh tsekrokhn: der iz aroysgeforn, der iz avekgeshtorbn. hot er zikh oyfgehaltn di ershte tsayt in *bes-medresh. nor vos kon tun in *bes-medresh, nisht oysgeredt zol zayn, a yid an *am-horets, vos veyst nisht keyn *tseylem far keyn *Alef? es iz nor geven shtof far di *leytsim oyf optsulakhn, vi azoy a yid a simbirnik zogt *ivre, zetst vi a bonder. un vi *oyf-tsu-lehakhes, hot *mistome *Yoyne lib, vi ale grobe yungn, davnen *davke hoykh oyf a *kol, *bikhdey di gantse velt zol visn, az er ken nisht keyn shtikl *ivre. ot demolt hot dos im *khevre gekroynt mitn nomen "*rabeynu *Yoyne", vos iz far im vi ongemostn.
- nu, *rabeynu *Yoyne! zetst zikh okorsht, zayt *moykhl, avek ot do baym oyvn un dertseylt undz epes fun di vayte *medines, fun Simbir... yunge layt, *derekh-erets! tserukt aykh, kvetsht aykh, makht an ort far *rabeynu *Yoynen!...
un "*rabeynu *Yoyne" zetst zikh avek, un *khevre - arum im, un er dertseylt zey *mayses fun di vayte *medines, fun di keltn, vos dortn, un fun der arbet, vos men arbet, un funem esn, vos men est, un funem shlogn, vos me shlogt. in di *mayses iz do a teyl *emes, a teyl tsugeshmoltsn fun *Yoynes fantazye, nor *khevre hert zikh tsu mit interes un mit fargenign, vorem "*rabeynu *Yoyne" hot in zikh a *koyekh - er kon dertseyln. es geyt bay im glat, nisht tsu derkenen, vu lozn zikh oys faktn un vu heybn zikh on fantazyes... gantse nekht volt men, dakht zikh, azoy gezesn un oysgehert zayne sheyne *mayses. iz ober der *khisorn, vos es est zikh tsu. kreplekh esn, zogt men, kon oykh *nimes vern. vos vayter, iz gevorn vintsiker *balonim oyf *rabeynu *Yoynes *mayses, un *rabeynu *Yoyne iz gevorn oys *meyukhes, un der *shames, undzer alter bakanter "Getsi gubernator", vos hot shoyn lang gekukt krum oyfn "simbirnik", khotsh er aleyn hot oykh nisht faynt gehat hern zayne *mayses, hot gevorfn oyf im an *umkheyn un hot gezogt eyn mol far ale mol: a *mokem koydesh iz nisht keyn *hekdesh. vil a yid shlofn, zol er shlofn in droysn, zol er gornisht shlofn, abi nisht bay im in shul...
a shver shtikl tsayt iz ayngetrotn far undzer "*rabeynu *Yoyne", a bitere tsayt. volt er geven a yid, vos ken lernen, oder volt er khotsh geven a kranker, a *bal-mum, a kalike, tsu aldi shvartse yor, vi, a shteyger, "Zisl der *yoyred", volt zikh shoyn gefunen a yid, vi, *lemoshl, "*reb *Refoel *bal-mashgiekh", vos volt zikh far im gezorgt, vi er zorgt far andere oremelayt. iz er ober, *oyf-tsu-lehakhes, glat un gezunt un shtark, nisht vi eyn *goy, nor vi tsen *goyim, un geyn betlen kon er nisht, khotsh hakt im op dem kop!
ligndik in droysn baym *bes-medresh mit a kulak tsu kopns, hot undzer "*rabeynu *Yoyne", vos hot zikh nisht oyf katoves farbenkt nokh "yener vayter *medine", vi a kleyn kind nokh a mame, nisht eyn mol gezen in *kholem dos breyte, dos fraye, dos kalte land fun tayges un shneyen, un er hot zikh farsholtn dos gebeyn - "velkher *ruekh hot im gebrakht tsu trogn aher, oyf zayn "rodina", in aza hek, a lokh, vu yidn lign eyns oyf dos andere, vi di hering in a fesl, oyf dershtikt tsu vern?!"...
der guter *riboyne-shel-oylem ober farlozt nisht keynem. gekumen a tsayt oykh oyfn oremen elntn "*rabeynu *Yoyne". im hot getrofn a glik, vos nisht er, nisht keyner hot zikh deroyf gerikht: *reb *Arn, der alter beder, zol hobn a likhtikn *gan-Eydn (geven an erlekher yid), iz avekgegangen, un s'iz geblibn in shtot a fraye vakans oyf a beder. darf men den hobn nokh a besern fartreter, vi "*rabeynu *Yoyne"? s'iz geven take nor *min-hashomayim.
- le roa e mor - viv le roa! - azoy zogt der frantsoyz. der taytsh iz: der kenig iz geshtorbn - lebn zol der kenig. eyn *meylekh arop, der anderer aroyf - ot azoy firt zikh es oyf gots veltl.
vi vayt hoykh "*rabeynu *Yoyne" halt di fon fun bederay - dos hobn mir gezen inem onheyb fun der doziker [d]ertseylung fun zayn zingen un fun zayn rufn dem *oylem "u banyu - in bod arayn". nisht dos iz ober bay undz der *iker. di hoyptzakh iz, vos ot der "*rabeynu *Yoyne" iz eyner fun di same freylekhe un same tikhtike in undzer barimter "*khevre hulyakes". ver es hot nisht ongekukt, vi azoy "*rabeynu *Yoyne" hulyet *Simkhes-toyre, der hot keyn sheyns nisht gezen. a yid, vos iz aleyn geven a "farshikter oyf Simbir", aleyn "gearbet tatshke", geton *kol avoydes-perekh, oysgeven zayn tsayt un gekumen *besholem tsurik "na rodinu", in zayn shtot arayn, tsvishn zayne yidn, zol er nisht zayn freylekh? zol er nisht arumkhapn alemen kushn zikh, holyuben zikh - "ekh, bratiki rodimye, gist mir on nokh a glezl vayn!"
a yid, vos iz oysgeshtanen azoy fil in zayn lebn, vos iz shoyn geven, vi *Yoyne zogt oyf zikh, "na konye un pidkonyom", zol er nisht oysredn alemen dos harts bay aza shlekhter tsayt, zikh oyslakhn fun ale hayntike *tsores, *yisurim un *goles?
- ekh, brattsi! - *taynet zikh oys "*rabeynu *Yoyne" oyf zayn gemishter shprakh. - *tsores - nye byeda! *gzeyres - pustyaki! *goles - naplyevat! yidn zenen mir geven - un yidn veln mir blaybn... a potomu - *lekhayim, un davaytye *lekoved *Simkhes-toyre a freylekhs!
*emes, "*rabeynu *Yoyne" iz nisht mer take vi a beder, un nokh a simbirnik dertsu. ober a yid iz er dokh! a yid glaykh mit ale yidn, tshort poberi! iz den zeyer *yom-tev nisht zayn *yom-tev? iz den zeyer *simkhe nisht zayn *simkhe? iz den zeyer *toyre nisht zayn *toyre?

radoysya, izrael,
sevodnya *Simkhes-toyre!

azoy zingt "*rabeynu *Yoyne" der beder oyf zayn hekhster oktave, mitn knak un mitn kvitsh, oyfn ekht fonishn shteyger, un anu - loz emetser fun der *khevre hulyakes oder funem iberikn *oylem nisht veln mittantsn mit im ot mit dem fonishn *simkhes-toyredikn *nign! neyn, ver vet zikh den aynshteln azelkhes tsu ton? saydn der, vos vil farzukhn "*rabeynu *Yoynes" horike hant, vos vet im a nem ton mit gvald, er zol geyn in kon arayn. shoyn glaykher mit gutn. un ale geyen mit im dem dozikn freylekhn rusishn tants. ale zingen, ale plyesken, ale tantsn, ale zenen zikh *mesameyekh mitn *yom-tev. un mer fun alemen un hekher fun alemen hert zikh "*rabeynu *Yoynes" *kol, halb oyf rusish, halb oyf yidish:

radoysya, izrael,
sevodnya *Simkhes-toyre!
dazhe iv Sibiri -
far vemen hob ikh *moyre?!...

un es gist zikh bronfn, azoy vi vaser, un yidn trinken, yidn *shikern, yidn hulyen on an ek.