dos vintsh-fingerl: dos drite bukh

dos ershte kapitl

dos beynken aheym, dos hartsveytik funem foters toyt, di groyse *yisurim derfun, vi azoy di muter mit di kinder kumen es, nebekh, op in der heym un dos eygene pekl *tsores:
noyt, elnt, farvoglung do in der fremd - dos altsding in eynem hot mit der tsayt oyf Hershelen gevirkt, arayntsulozn zikh, vi a shildkretl, inveynik in zikh, alts trakhtn un fartift zayn in zayne gedanken.
zayn lebn iz geven trakhtn.
dort tif inveynik in zikh, iz far im geven a velt, vu di *neshome zayne hot oysgeshpreyt di fligelekh un gefloygn fray het vayt-vayt.
undzer praktishe virklekhe velt iz far im geven a shtaygele, vu di noyt hot im gehaltn gefangen, im nisht gelozt oyfheybn dem kop, bavayzndik im oyf itlekhn trit zayn shlafkayt, zayn kleynkayt;
vu er hot far zikh gezen nor *tsores, *tsores un *tsores.
er hot ongehoybn tsu bashafn bay zikh inveynik in hartsn a vunderlekhe velt, a *gan-eydn, vu es blit, es shmekt, es flist milkh un honik;
vu es iz ofn der himl, keplekh fun *malokhim kukn aroys, vinken mit gute, frayndlekhe *penimer un zingen zise lider fun hofnung, treyst, libshaft, *rakhmones.
es vert epes gring oyfn hartsn un es lebt zikh azoy gut, azoy geshmak, *mekhaye!
als materyal tsu boyen di dozike vunderlekhe velt hobn im gedint alte *mayses, velkhe er hot zikh ongehert a mol.
nokh in Kabtsansk, oykh naye fun atsind.
di *gmore fun ire trukene, erntste zakhn, hot Hershelen shoyn nisht tsufridn geshtelt, nokh ongemakht oyf im gor epes a *more-shkhoyre.
er hot zi gelernt nor fun *yoytse vegn, vayl lernen hot er gemuzt, vayl andersh volt er dokh *mies aropgefaln bay di *kloyz-balebatim un men volt im mer nisht gegebn keyn varmes;
oykh vayl *Moyshele der *khaver zayner flegt im untertraybn, alts:
lernen, lernen!
baym nemen zikh tsu der *gmore iz im geven epes nisht gut, prikre.
er hot badarft zikh onton a *koyekh, frier zikh tsevign, tseshoklen, *bikhdey tsu makhn zikh a *kheyshek un s'iz im geven tsum hartsn vi baym araynkrikhn in a kalt bitl.
gemakhter *kheyshek ober iz a fayerverk, es tut a fli mit a flam un vert bald take farloshn.
nokh etlekhe mol untertukn zikh in dem "*yam-hatalmed" hot Hershele shoyn geshpirt a kelt un zikh geaylt aroys, ontsuvarmen di *neshome.
eyn ort oyf ontsuvarmen zikh iz far im geven *hagadetes, *mayses in heylike *muser-sforim, mit velkhe er flegt zikh kvikn, avekshtelndik oyf a vayle in der zayt *Ruvns oks un *Shimens ku mit dem *bitokhn:
nishkoshe, der guter yor vet zey nisht nemen!...
Hershele hot geleyent zeyer sheyne *mayses mit *rebe *Meir bal-hanes, mit *rebe *Yehoyshue ben Leyve, vi *Eliyohu hanovi hot im eyn mol mitgenumen vandreven *bekompanye oyf der velt, nor *bitnay, hern, zen un shvaygn.
mayses mit *rebe *Khanine ben Doyse - a biterer *evyen, vi epes a hant funem himl hot im gegebn a gildn fisl fun a gildenem tish;
oykh mit *rebe *Shimen ben Khalafte, vi eyn mol, az er hot nisht gehat oyf *shabes, hot men im funem himl derlangt a tayern brilyant;
vi *rebe *Shimen ben Yokhay hot eyn mol aroysgefirt zayne *talmidim in epes a groysn tol un gezogt: tol, tol, fil zikh on mit rendlekh!
un er hot zikh ongefilt take bald;
vi *rebe *Yishmoel ben Alite hot aropgebrakht funem himl dem "*sar-hatoyre" - *Yufiel hamalekh, in gantsn flam-fayer mit a shaynendik *ponim vi a blits, un vi *Eliyohu hanovi hot *Rabe bar reb Khanine - a groysn *evyen, gegebn tayere shmekndike *gan-eydn-bletlekh, velkhe yener hot farkoyft epes far tsvelf toyznt gildene rendlekh!
Moyshele iz zeyer nisht tsufridn geven fun Hersheles fartifn zikh in azelkhe zakhn, opraysndik zikh dervayl funem lernen.
un zitsndik beyde in klayzl bay ofene *sforim oyf di shtenders, flegt tsvishn di tsvey *khaveyrim efters firgeyn aza *shmues:
- "Hershele, gevald, Hershele! tomer volt shoyn genug geven zikh tsu fartifn azoy?"
- "ha, vos, *Moyshele?"
- "lernen, Hershele!"
- "ikh kuk dokh arayn in a *seyfer, *Moyshele!"
- "vos toyg mir in a *seyfer, kuk beser arayn in der *gmore, nu, Hershele, heyb on: תנו רבנן, hobn di *rabonon gelernt"...
- "ay-ay, a glik! aza glik!"
- "vos heyst?!" - makht *Moyshele, oysshtelndik oyf Hershelen a por oygn."
- nu zog shoyn, gevald, vos tut men do mit dem *toysfes? - harblekh!"
- "akh gut, zeyer gut!"
- "zog-zhe, oyb s'iz gut!" makht *Moyshele lebedik, gants zikher bay zikh, az der *toysfes kumt bay Hershelen oys gut.
- "du farshteyst, *Moyshele, vi gut *reb *Yoysefn hot gemuzt zayn oyfn hartsn, az baym oyfshnaydn fraytik dem fish, gefint er, *kabtsn, in boykh a tayern diment, velkhn got hot im tsugeshikt!"
- "et!" - git *Moyshele a makh mit di akslen un kratst zikh far fardros. -
"ober *toysfes!
vos vil do *toysfes hobn fun *Rashe?"
ot aza shteyger *shmues flegt firgeyn tsvishn di beyde *khaveyrim geveyntlekh in der vokhn.
Moyshele hot, kratsndik zikh, alts untergetribn, un Hershele hot alts zikh opgebetn.
derfar iz *shabeys-tsu-nakht far Hershelen geven a lebn.
denstmol iz im geshtanen fray tsu fartifn zikh in vunderlekhe zakhn, vifil dos harts glust.
Moyshele flegt denstmol geveyntlekh farbeygn dos lernen un im nisht ekbern dem kop mit der *gmore.
haynt iz di dozike nakht aleyn take epes azelkhe, vos iz *mesugl tsu trakhtn, tsu farflien in himl arayn.
zi hot in zikh epes azelkhs, vos tseshroyft dem yidn, makht oyf im a zis-troyerdike *more-shkhoyre un dreyt, dreyt im ineveynik in der *neshome.
epes iz er tsedreyt, umruik un fartrakht.
vilt ir dem *shabeys-tsu-nakht farshteyn, muzt ir tsu dem yidn in hoyz geyn!"

dos tsveyte kapitl

kumt-zhe, zayt *moykhl, aher oyf a vayle, tsu *Moysheles foter!
*Moysheles tate - *Shmulik, iz a tandetnik.
a gantsn tog fun fri biz in der nakht loyft er arum mit alte zakhn, shlogt op di tirn tsu koyfn un tsu farkoyfn zayn *skhoyre.
er iz gekrumt, geboygn mit a bleykh *ponim, gekneytsht, geeltert far zorg un *tsores.
onloyfndik zikh vi a hunt, kumt er mid, tsebrokhn in zayn vist shtibl - a kanure, mit etlekhe groshn fardinst, un a mol nor mit a leydike keshene, khapt op epes, varmes mit vetshere in eynem, un tut zikh a vorf shlofn.
er ligt, nebekh, vi a *derhargeter, filt in zikh nisht keyn gants *eyver.
gants fri shteyt der toyter oyf, mshteyns-gezogt, *tkhies-hameysim un vayter loyfn, vayter arumyogn zikh.
azoy farbreyngt er zayn hintish lebn di gantse vokh.
fraytik-tsu-nakht bakumt di kanure epes gor an ander *ponim - oysgeshmirt, oysgevashn reyn in itlekhs vinkele.
der tish gedekt mit a vaysn tishtekh, oyf im dray meshene, oysgeshayerte laykhter mit di bentshlikht, un tsvey sheyne koyletshn, opgeshmirt mit gelkhn fun an ey, shaynen fun der vaytns, farnemen di oygn.
in shtub hersht epes a zis ruikayt, es shtekt a *reyekh fun tsugedemfte shpayzn, vos shteyen oyfn pripetshik ibergedekt mit a kishn.
di mame a gantse vokh farshmirt, farfintstert, loykht in der *shabesdiker shleyer, es rut oyf ir di *shkhine.
di borvese meydelekh, farkemt, oysgetsvogn, haltn zikh in eynem in a vinkele un men zet on in zeyer *ponim, vi zey vartn, kukn oyf epes aroys mit a freylekh harts. - sha, es hert zikh trit... men geyt... di tir efnt zikh oyf.
- gut *shabes!
zogt *Shmulik kumendik fun der shul un kukt frayndlekh mit a shvaygndik *ponim oyfn vayb, oyf di kinder.
gut *shabes! zogt *Moyshele hoykh oyf a *kol, araynloyfndik geshvind vi mit a guter *bsure.
un der tate mit dem zun heybn on beyde, arumgeyendik ibern shtub, tsu zogn oyf a *nign "*sholem aleykhem"!
dos nemt men azoy oyf di heylike *malokhim, geshikt fun dem oybershtn, funem *meylekh iber ale *mlokhim, *hakodesh-borekh-hu, vos hobn zey baleyt fun der shul aheym.
der tandetnik iz shoyn nisht mer keyn hunt, er iz a prints, epes hot er bakumen a naye *neshome, a naye hoyt.
er makht *kidesh, vasht zikh, zetst zikh tsum tish, dos vayb di printsesin un di kinder arum im, men shtupt dem gopl, dem lefl un men khapt a shtikl fish, a loksh, a beyndl, a bisl tsimes - azelkhe *maykholim, vos men hot es a gantse vokh in di oygn nisht gezen.
itlekhs fun di kinder est es, shtark hitndik zikh, keyn brekl zol, *kholile, nisht aropfaln, epes mit a gut ernst *peniml, vos vekt oyf in hartsn gefiln fun *rakhmones.
epes gor vi a vevrikl, vos zitst zikh oyf a beyml un knakt epes azoy sheyn, azoy ernst a nisl...
*Shmulik shtelt di "*keyle" tsu di *zmires un shpilt op tshakendik a "*ma yedides":
"vi lib di ru iz dayne,
printsesin *shabes fayne!
mir loyfn dir akegn ale,
mir betn: kum, gekroynte *kale!...
fun ale *melokhes iz an ek,
di arbet leygt men itst avek,
zikh *tayneg ontsuton baym tish,
mit hiner, *khale, fleysh un fish".
*sambatyen der taykh, vos loyft, rut nisht di gantse vokh, blaybt *shabes plutslim shteyn, es hern oyf di *koyles, gevaldn, ven hoykh der yid zingt di *zmires zayne.
der shreklekher taykh shtert im nisht in dem shteyger zingen, es shvaygn di beyze khvalyes, oys *rash - sha, s'iz ru!"...
azoy freyet zikh a *mes-les dos harts, a freyd, a *simkhe oyf di ale yidn, zey zenen fray fun zorg un shtark tsufridn".
oyfn andern tog far nakht, nokh *shalesh-sudes, zitst undzer *Shmulik aropgelozt di noz in shul.
s'iz tunkl.
yidn brumen, zogn oyf a krekhtsndik *kol dos kapitl *Thilim אשרי תמימי דרך, vos dermont in dem, az di printsesin *shabes klaybt zikh in veg arayn.
es hersht epes an umetikayt un es shmekt mit rosl fun ugerkes.
di zun iz shoyn fargangen, fayer-royte volkns *sarfenen baym ek himl un es shtelt zikh yidn fir der brenendiker *genem.
es klingt zey in di oyern dos shreklekhe bafel: ישובו רשעים לשאולה‏‎!" -
di *reshoim oyf yener velt, velkhe men hot gelozt *shabes tsu ru, zikh koyklen dort fray oyf berg fun shney, traybt men es atsind vider in *kheyder arayn:
geyt zikh preglen ahin in *genem!
un *malakhe-khabole dreyen zikh epes far di oygn.
akh, der *genem!
der yid, nebekh, zet far zikh dem *genem.
in der heym bay zikh zitst oyf der milkhdiker bank dos vayb, farleygt di hent un di fis unter zikh.
s'iz fintster.
a likhtiker pas fun der *levone shaynt arayn durkh a fentsterl, opshlogndik zikh akegn oyf der vant, oyf der stelye un shotns fun *meshunedike geshtaltn tantsn, shpringen, makhn on epes a *moyre oyf di ale kinder, vos shtikn zikh tsunoyf in eynem, vi di dershrokene shefelekh, mit aropgelozte kep, eyns mit dem andern nisht tsu redn keyn vort.
sha, shtil!
nor a por griln griltsn zikh eyne mit der anderer iber in di shpeltlekh ergets in a vinkl.
dos vayb zitst fartrakht, shoklt mit dem kop un nemt zikh dernokh zogn mit a genets:
"got fun *Avrom... az der liber *shabes koydesh geyt ahin"...
oyf a troyer-zingendik *kol. - an ek, heyst es, a *sof.
men raybt, raybt mit kuntsn epes a *min shvebele, a tsveyts, a drits, biz es vayzt zikh mit a beyzer un a roykh, a geshtaynk a bloy-roytlekh
fayerl, bay velkhn men tsindt nokh fil mi on a *kheylevdik groshn likhtl.
- gute vokh! - zogt itlekher un filt, vi es rayst zikh im epes op inveynik in hartsn.
- a gute vokh! - zogt *Shmulik, oyf a fardumpn *kol baym araynkumen in shtub vi a ketsele.
er dreyt zikh arum vi a nekhtiker, di oygn zayne varfn zikh epes, dos *ponim bleykh, oysgetsoygn, un men zet, vi in im geyt fir epes a farenderung.
dos heybt zikh in im on dos iberkerenish fun a prints vider in a hunt.
es shtelt zikh for *Shmulikn di vokh mit dem hintishn lebn: mit dem arumloyfenish, mit dem kop-dreyenish, mit di *kharpes, *bizyoynes un dem zukhenish dos dar shtikl broyt - un es bashlogn im angstn.
nor der prints vil zikh ober azoy gikh nisht untergebn, er ranglt zikh, lozt zikh nisht nemen in *genem arayn, plutslim in a hunt farvorfn tsu vern!
er tsaplt, er zukht in vos zikh ontsuhaltn - tomer iz nokh fort do epes a hofnung, got ken nokh *rakhmones hobn - un di hofnung git im a shayn in der brenendiker *havdole.
frum mit farglotste oygn nemt er zikh makhn *havdole: הנה אל ישועתי - ot iz er, der got fun mayn hilf, אבטח ולא אפחד - ikh bin farzikhert un shrek mikh nisht!...
er shmekt un mintert zikh mit *bsomim, er trinkt fun *kos un shmirt derfun di keshenes - a *sgule tsu a guter, *mazldiker vokh.
un di hofnung shaynt im oykh in di *shabeys-tsunakhtike *zmires.
er heybt on oyf a zis-troyerdikn *nign untertsuzingen *hamavdil"...
un di hofnung shaynt nokh mer in dem "*ish khosid".
es tseflakern zikh im di oygn.
es farfarbt im zikh a bisl roytlekh dos *ponim, er kukt oyfn vayb, un oyf di kinder un mit *bitokhn oyf got brumket er bahartst dos vunder-sheyne *maysele mit dem *khosid.
- akh, gotenyu! - lozt *Shmulik oys dem "*ish khosid" mit farglotste oygn un fargeyt zikh, brumkendik unter zikh a veynendik-yidish shtaygerl oyf der diner strune - akh, tu epes a *nes un helf, gotenyu, helf, helf, vey iz mir!...
- gute vokh! - zogt *Moyshele araynkumendik in shtub un mit im kumt geveyntlekh *shabeys-tsu-nakht oykh Hershele oyf *melave-malke.
zey zogn beyde di *zmires - fun ויתּן לך, vu yidn vert tsugezogt aldos-guts fun feygl-milkh: a geretenish in *tvue, tsheredes *beheymes un shof, di *brokhe in der deyzhe, in der spisharne, in dem handl, *oysher oykh *koved un nokh groyse glikn - biz nokh di "*Elyohus".
oyfn pripetshik brent a fayerl, di mame poret zikh epes nebn oyvn, dos hoyzgezind zitst nisht vayt bay a tish, itlekher mit epes a shtikl arbet, un eyner fun di beyde *khaveyrim, a mol der, a mol yener, leyent zey fir dem *seyfer hayosher, di *mayse dort, vi di brider farkoyfn *Yoysefn *ukhdoyme nokh azelkhe sheyne *mayses fun heylike *sforim.
derbay shpint zikh a *shmues, itlekher varft arayn a vort, men farflit vaytlekh, men iz epes nisht oyf dem *oylem - un dervayl vert fartik der borshtsh, mit velkhn men baleyt *shabes hamalke.
in shtub zet take oys vi oyfn hartsn:
halb *shabesdik, halb vokhedik, halb zislekh, halb zoyer, azoy vi baym letstn varmes, ven men rikht oys a tayern gast in veg arayn - men zupt un men treyst zikh, zikh in gikhn vider tsu zen...
ot di ale yene vunderlekhe *mayses, vi es gesheen groyse *nisim mit mentshn in der velt un vi *Eliyohu hanovi baglikt a mol noytbaderftike, oreminke, nebekh, hobn Hershelen getreyst, farzist zayn biter lebn.
di altgebakene *mayse mit *r' Shmelken iz bay im atsind oyfgefrisht gevorn.
er hot gegleybt in ir heylik un getrakht, az *Eliyohu hanovi hot a mol *r' Shmelken geholfn, ken dokh zeyer gut meglekh zayn, er zol im oykh helfn.
far vos den nisht? - men badarf nor nisht farlirn di hofnung, betn got, davnen funem gantsn hartsn.
bay Hershelen heybt zikh on yene gevise tsayt in dem mentshns lebn - di vesne-tsayt fun der *emune, ven es shprotsn frishe bletlekh funem gloybn, ven es blit di hofnung, es efnt zikh a kval gefiln fun libshaft, der *koyekh-hamedame tseshpilt zikh, flit in himl un keyn zakh iz far im nisht tsu shver, nisht ummeglekh.
epes gleybt zikh, hoft zikh, tif funem hartsn gisn zikh heyse *tfiles tsu got un es veynt zikh shtilerheyt, a mol bay nakht oyfn geleger, epes azoy geshmak, azoy geshmak...
es farshteyt zikh, nisht bay itlekhn iz di dozike vesne-tsayt glaykh, bay a teyl mentshn geyt zikh iber kalt mit foyle vintn, nisht ibertsulozn fun zikh in dem lebn epes a *zeykher.
azelkhe vi bay Hershelen ober treft zikh nor bay eynem fun toyznter - bay mentshn mit gayst, di "*ate-bekhartonikes" aleyn...
un undzer Hershele nemt zikh atsind geshmak tsum davnen mit a bren.
er davnt vi a yid dray mol in tog mit dem *oylem, un davnt, bet oykh shtil far zikh aleyn, ven nor es kumt im on der *kheyshek.
di tsayt nemt zikh dervayl ir gang, es vert tog un nakht, vi der shteyger iz, tog un nakht vert oykh bay Hershelen in der *neshome, gefiln fun hofnung un *more-shkhoyre baytn zikh in im *keseyder eyne nokh di andere.

dos drite kapitl

di *levone, *Borkhu un *kdushe zenen take epes gor vi a magnet, vos tsien tsu fun der vaytns yidn un shteln zey op, zey megn zikh vi keyn tsayt nisht hobn un loyfn gor on a *neshome.
ir geyt aykh in Glupsk, a shteyger, ovnt-tsayt oyf der gas, shtark fartrogn in *eysek, plutslim kumt aykh fun der zayt gas tsu di oyern epes a *min "*sholem aleykhem! bald take gefint ir zikh tsvishn a redl yidn, entfert itlekhn oyf a zingendik *kol "*aleykhem-sholemen" shoklt aykh un shpringt mit ale in eynem akegn der *levone. - in aylenish, in loyfenish a mol farbay a klayzl, a shtibl, hert ir plutslim a poykn mit finger in di fentster - gikher *r' yid, gikher!
eyder nokh ir batrakht zikh, shteyt ir shoyn mit beyde fis inveynik dort bay der tir un makht ongeboygn "*Borkhu", oder ir shpringt "*kodesh" mit dem gantsn *oylem yidn dort.
denstmol zayt ir nisht ayerer, ir hot iber aykh aleyn keyn *shlite nisht, glaykh vi men volt aykh opgeton a *kishef.
des glaykhn treft zikh mit aykh a mol, ven ir shteyt frimorgns in kloyz, es shpart aykh untern lefele un ir hot *bedeye epes tsu ton, plutslim shart zikh, vi a ketsele, tsu epes a yid, shoyn nokh *nekies, shtelt zikh fun ayer *koved vegn nebn aykh un, raybndik di hent ayngehoykert, sheyn, fayn, mit a frum *peneml heybt er on *zis-mekhaye di *brokhes:
אשר נתן לשכוי בינה, vos hot dem hon gegebn farshtand, להבחין בין יום ובין לילה, untertsusheydn tsvishn tog un nakht.
ir, *eyn breyre, entfert ברוך שמו, אמן!‏‎ kneytshndkik zikh mit an ernst-zoyer minele.
er tut aykh a *toyve, shit mit *brokhes, eyne nokh der anderer, un ir alts:
אמן, ברוך־שמו, אמן!‏‎ shteyt epes vi tsugekovet, nisht tsu rirn zikh funem ort, glaykh vi men volt aykh, *mekhile, gemolkn...
koym ober hot ir *opgesholem-aleykhemt, *opgeborkhut, *opgekodesht, *opgesilekt ayere *omeyns, git ir a makh mit di akslen, tut zikh a krats, shpayt oys, gants fayn - un geyt aykh vider ayer vegs.
oyf undzer *r' *Avroms poykn in fentster tsu *minkhe, hobn zikh arayngekhapt raptem etlekhe yidn, vos zenen gegangen farbay dem klayzl.
zey hobn in aylenish gekhapt a gots vort, geshprungen "*kodesh" farsopet, gor in eyn otem - un bald dernokh take zikh tselofn.
eyner nor iz geblibn.
er hot epes a vayle zikh gedreyt, arumgekukt un fun gantsn banemen zikh zaynem hot men aroysgezen, az er iz a fremder, nisht keyn higer.
di lange glantsndike noz zayne hot gezogt, az ersht haynt, nekhtn, iz zi funem veg, vu der vint hot zi shtark gepaynikt, zi geshtshipet un *mies ir ongefayft.
di tsvey groye, katsene oygn zayne hobn zikh gevorfn, nisht tsu kukn glaykh in eyn zayt, vi zey voltn geven *broygez - eyne hot gekukt keyn *dorem un di andere keyn *tsofn-zayt.
*r' *Avrom hot, vinkendik mit der hant, tsugerufn dem parshoyn un im ongevizn an ort nebn zikh.
baym davnen hot der parshoyn zikh geshoklt mit *kheyn, gants yidishlekh, un funem shoklen zikh zaynem hot oysgezen, az er iz a tatens a kind, nisht keyn prost mentshl.
- *a ponim, nisht keyn higer? ha? - hot *r' *Avrom nokh dem davnen zikh gevendet tsum parshoyn, onkukndik im mit a frayndlekher mine.
- vos-den? - git der parshoyn, vi der shteyger iz, a "fregndikn entfer" oyf epes a *min *krekhtsndik-khsidish khorkhele, shnaytsndik derbay gants breytlekh di glantsndike noz, vos hot zikh tsegosn in shteyger un genosn beyz oyf a hilkh.
- a, oyb azoy, *sholem-aleykhem! - fort *r' *Avrom arayn tsum parshoyn mit der hant.
fun vanen zol es, ha, a yid zayn?
- hap-si! hap-tsi! - entfert op nisndik di noz far ir *balebos.
- fun Yehupets *efsher?
epes azoy zet es mir oys, - makht zikh *r' *Avrom zayn *hashore dervayl, eyder di noz vet zikh baruikn, un iz zi *mekhabed *agev mit a shmek tabake.
- ven shtelt men zikh bay aykh do, morgn fri, davnen? - fregt der parshoyn,
nokh dem vi er hot zikh opgefartikt mit der noz.
- ven? fregt ir - entfert *r' *Avrom - vi geveyntlekh. vos iz?
- yortsayt hob ikh, farshteyt ir mikh.
dem zekstn tog in *Tamez hob ikh yortsayt nokh a taten - makht der parshoyn mit a ziftsele.
azoy, yortsayt? - zogt *r' *Avrom, a nem gebndik zikh bay der bord.
zeyer ongeleygt, kh'lebn.
kumt-zhe, zayt *moykhl, morgn in der geveyntlekher tsayt.
der parshoyn iz nokh a bisl gezesn, *shmuesndik mit *r' *Avromen un di oygn hobn zikh im dervayl gevorfn in itlekhs vinkele, baym oyfheybn zikh funem beynkl hot er zikh mit a krimele gekratst in di *peye, glaykh vi dos aroysgeyn fun *mokem-kodesh iz im shver.
"dakht zikh ha?... *nishkoshedik fun a yidn"...
makht *r' *Avrom shtil far zikh, oyfheybndik zikh fun zayn ort, nokh dem az der parshoyn iz avekgegangen.
un vendndik zikh tsu *Moyshelen, vos hot geredt mit Hershelen in a vinkl, ruft er zikh on hoykh:
- aheym, *shkots!
kum, tsayt zikh oystsuruen far a gantsn tog un shlofn. - un du, *shkots, zogt er tsu Hershelen, leyg zikh do oykh shlofn.
hungerik bistu nisht, ha?
- neyn! entfert Hershele mit dem moyl un in hartsn bay zikh trakht er: oy, esn!...
oy volt ikh epes gegesn!...
*r' *Avrom ober iz geshtanen, nisht tsu rirn zikh fun dem ort.
er hot bashuldikt aleyn zikh in hartsn, vos fardreyendik zikh mit dem yidn, iz im dervayl gor funem zinen aroys, tsu betn eynem fun di *bale-batim - nemen Hershelen oyf vetshere.
Hersheles entfer "neyn!" dos heyst, nisht hungerik, hot er ongenumen glat azoy far a zog, oys eydlkayt nor, visndik zeyer gut, az fun eyn mol in tog esn, un nokh vos far an esn, mshteyns-gezogt - trukn broyt mit a knobl, ken a mentsh nisht zat zayn, *bifrat nokh a yung kind, bay velkhn der apetit iz groys.
er iz geshtanen epes tsedreyt, nisht ahin, nisht aher, un a kuk gebndik oyf *Moyshelen im, tsemisht epes, a freg geton:
- nu, biz vi lang vestu shteyn?... genug geredt!
- *r' *Avrom, zogt *Moyshele, er iz geblibn on vetshere, Hershele!...
ikh bet im do, kum mit mir aheym epes esn.
vos iz? *nishkoshe - un er vil nisht!
- vos, vos? - makht *r' *Avrom shtark tsekokht, epes gor on verter.
- bet ikh im: nu, vel ikh dir breyngen epes fun der heym aher, vil er oykh nisht! - kh'lebn, narele, vendt zikh *Moyshele mit a gebet tsu Hershelen, vos hostu *moyre?
es vet, *nishkoshe, far mir oykh genug zayn. nu, yo?
Hershele shoklt mit dem kop oyf neyn, nisht aroystsubreyngen funem moyl keyn vort.
in hartsn kokht im vi in a kesl un di farb shteyt im in *ponim.
*r' *Avrom zukht dervayl bay zikh in keshene, bakumt fun dort a hartn drayer, velkhn er shtupt Hershelen in der hant, betndik im funem gantsn hartsn:
- nem, *nishkoshe!... vest derfar epes dir koyfn.
Hershele nemt dem drayer un bavasht zikh mit trern...

dos ferte kapitl

oyf morgn iz der parshoyn gekumen davnen akurat in der "geveyntlekher tsayt"
un iz vider take gezesn nebn *r' *Avromen.
di noz hot im alts take geglantst, nor shoyn nisht azoy genist mit aza beyzer vi nekhtn.
tsu der *toyre hot men im oyfgerufn (donershtik iz geven denstmol) *yaymoyd r' Shneyer Zeev Volf b"r Shrage-Faybush!
*r' *Avrom hot nokhn davnen gelernt a *peyrek *Mishnayes un im *mekhabed geven zogn a *rabonen-kadish.
gezogt hot er *benimesdik, grayzlendik derbay a *peye, mit tsugemakhte eygelekh, geshoklt dos kepele gants laytish, un yene *mine yidn, vos farblaybn geveyntlekh oyf a *sho nokhn davnen iber dem droyb, shtiklekh *Yehi rotsns un dem "*khokl", hobn im gesheynkt *omeyns funem gantsn hartsn mit der *kavone - yortsayt-branfn.
di dozike *kavone iz zey gelegn in di lipelekh, in di gergelekh, vi zey hobn zikh balekt un geshlungen di slinke.
nisht deriber vayl zey zoln azoy *lohet zayn nokh a bisl *mashke, *kholile!
shikres iz bay zey di greste *aveyre;
nor deriber, vos in dem yortsayt-branfn ligt epes a bazunder *min *yeytser-hore, es hot epes an ander *tam - a *kapore Shampanyer, der bester "*nesekh"!
der *shames hot take bald gebrakht a kvort branfn - *shlish mit kikhlekh, eyerbeygl tsum farbaysn un men hot zikh genumen makhn *lekhayim.
- *lekhayim, *r' *Shneyer-Volf!
bebet eyner, *hashem-yisborekh zol gebn... *bepashtes take, ha, - *parnose...
parnose zayne yidelekh, okh-okh - ho!
- *lekhayim *r', *r'... ha? *Shneyer!
ot vos, *r' *Shneyer! - kvetsht zikh nokh eyner oys epes tsu zogn, nokh dem vi er hot frier opgezupt a bisl funem kelishikl un zikh balekt.
parnose, *makhe-teyse! vi arum?
be... deroyf iz er dokh a *reboyne-shel-oylem, ha!...
azoy tsi azoy - veys ikh? - ot loz er aykh helfn...
hot ir epes do, ha, a gesheftl?... vos?... - lozt er oys *khokhmedik, a tap tsu gebn dervayl in vogn.
- e-et!... makht *Shneyer epes on verter.
- aher, *shkots! - ruft *r' *Avrom tsu Hershelen, vos iz in a vinkele gezesn mit *Moyshelen iber der *gmore - na! eyn eyerbeygl dir mit a bisl branfn un dem andern gib dort yenem *shkots, dayn *khaver.
dem parshoyns eygelekh hobn zikh in eyn tsayt gevorfn oyf Hershelen do, un oyf *Moyshelen dort in vinkele.
az der *oylem iz zikh tsegangen, hot der parshoyn zikh arayngelozt mit *r' *Avromen in a *shmues *mikoyekh yidn, krekhtsndik shtark *mekane geven yene, vos kenen zitsn in *bes-medresh *al hatoyre veal haavoyde un *agev take a tap gebndik mit a freg:
- ver zenen es bay aykh yene tsvey *bokherimlekh dort, vos zitsn iber der *gmore?
gants fayne kinder.
- a *meyvn kh'lebn! - entfert *r' *Avrom mit a shtolts shmeykhele, vi a foter *beshas men loybt im zayne kinder. - eyner iz a higer take un eyner, velkhn ikh hob frier tsugerufn, iz, nebekh, a *ger, fun a shtetl, a *yosem, halt zikh do oyf. a tsatske!
- men zet es im aroys bald take in *ponim, - makht der parshoyn, a kuk gebndik in Hersheles zayt, - a shod, kh'lebn, er muz do, nebekh, opkumen.
- *avade, *avade! - ziftst *r' *Avrom.
an orem kind, an elnt *yoseml, nebekh.
- veyst ir vos! - ruft zikh on der parshoyn, nokh dem az er hot a bisl getrakht, un di groye oygn hobn zikh im tseflakert - veyst ir, vos mir iz do far im ayngefaln?
- a *kashe oyf a *mayse! - makht *r' *Avrom mit a gut shmeykhele, fokhendik oyfn kop mit der yarmlke. - *efsher a *shidekh, ha?
- *kmoy vi a *shidekh, - makht mit an erntst *peniml der parshoyn, - shpeter, mit der tsayt, ken take zayn, *im yirtse hashem, a *shidekh.
s'iz do oykh a *bsule, farshteyt ir mikh.
di *mayse derfun iz azoy... lozt zikh nor dinen.
- zogt, *aderabe, zogt, *makhe-teyse!
- *bekitser, tsu vos do a *yam brayen, tseshoklt zikh der parshoyn, di *mayse ot, iz azoy:
mit mir iz do mayner a *shutef, a gants fayner *balebos, vi ikh zog aykh, gor *nishkoshedik.
hot der *shutef mayner, farshteyt ir mikh, a yingele un vil zeyer, dos yingele zol kenen lernen.
bay undz dort di *khadorim zenen, vi zol ikh aykh zogn, et...
der Broder *melamed iz a *beheyme, der litvak - a *tseylem-kop un di iberike - tfu!... meyn ikh, az ayer *yoseml zol es *a ponim, far mayn *shutefs yingl zayn...
ir farshteyt?
- ikh farshtey, ir meynt, mayner zol lernen mit dem yingele.
- m-mhu! - makht der parshoyn, blintsndik mit di eygelekh - ot dos meynt der *posek.
es vet im zayn gants gut.
er vet hobn kest, zayn bashukht un bakleydt.
vet er nor keyn *shoyte nisht zayn, ken vern a *shidekh oykh.
far vos nisht?
a *bsule iz do... tsekayet es nor.
- dakht zikh in flug, ha? *nishkoshe! - zogt *r' *Avrom un raybt dem shtern.
- vil ikh, - derklert es gants klor der parshoyn, - vil ikh, farshteyt ir mikh, gor *poshet ton a *mitsve.
farzorgn a *yosem.
mistome iz dokh azoy bashert. - nu, hot ir es tsekayet?
- nisht shlekht, entfert *r' *Avrom, nor...
- vos nor?! - tut zikh der parshoyn a khap. - nisht shlekht, zogt ir;
neyn - gants gut!
ot dos iz dokh di *mayse mit a yidn, hot keyn faribl nisht!
vos, nor?
nor, vel ikh zogn.
men muz dem *shutef maynem vayzn frier dos *bokherl, loz er im nor gefeln.
ot vos!
vilt ir hobn a *kheylek in der *mitsve, hayet-zhe nisht un lozt, zayt *moykhl, dem kleynem mit mir geyn tsu mayn *shutef.
bald take nishto keyn tsayt!
- ta! - makht *r' *Avrom oyfheybndik zikh funem beynkl. - ot gey ikh mit maynem *ibershmuesn.
in dem *ponim fun *r' *Avromen un fun Hershelen iz geven tsu derkenen, az beyde kveynklen zikh epes in hartsn, khotsh *r' *Avrom hot di zakh anidergeshtelt glatik, un Hershele hot kukndik im in di oygn, tsugeshoklt mit dem kop oyf yo.
der parshoyn hot es fun der vaytns zeyer gut bamerkt, nor er hot gemakht a mine vi far im iz alts eyns.
un oyfheybndik zikh funem ort ruft er zikh on mit a kneytshele:
- nishto keyn tsayt! vil er, zol er bald mit mir geyn...
vi ir vilt aykh.
- nokh a *regele, eyn *regele!
bet *r' *Avrom un traybt unter Hershelen, vos hot, tsukumendik tsu *Moyshelen, zikh gebobret epes mit im dort in dem shtender. - gey shoyn, gey, Hershele!
der yid hot nisht keyn tsayt.
gey un kum gikh tsurik mit an entfer.
ikh vel do vartn.
- ikh vel mikh nisht zamen.
zogt Hershele un geyt aroys in eynem mit dem parshoyn.

dos finfte kapitl

*r' *Avrom hot bald nokh Hersheles avekgeyn zikh genumen zogn *Zoyher mit a bren oyf a *nign, di oygn hobn im geflakert, dos *ponim hot zikh im farfarbt - er hot gezupt *Zoyher mit apetit un men hot bashaymperlekh gezen, vi es kumt im tsu derfun *khayes, a *sakh mer vi an andern fun a glezl kofe mit puter-gebekslekh tsum frishtik.
r' *Avroms frishtik iz ale tog bashtanen fun a trukn shtikl *mishnayes, etlekhe geshmake *hagadetes, mit a zup *Zoyher farbisn - un iz dermit zat geven biz varmes.
a hipshe tsayt iz er azoy farfirt geven in dem zogn, gefloygn hoykh, epes in andere veltn.
dernokh hot zikh im epes geendert dos *kol, alts nideriker, nideriker, vi er iz funem zibetn himl arop oyf der erd.
er hot geton a zifts, geglet di bord, dem shtern, gekukt, zitsndik oyf zayn ort, in dem ofenem fentster glaykh im akegn un zikh fartrakht.
in droysn hobn zikh getrogn shvelbelekh, geshvebt in der luftn flink-geshvind, aroyf un arop, tsufliendik eyns nokhn andern mit a svishtsh - "tsik-shtik" tsu di nestn iber di fentster un untern gezims funem klayzl.
גם ציפּור מצאָה בית  oykh dos feygele gefint ir hayzl - kumt *r' *Avromen oyfn gedank der geviser *posek in *Thilim - ודרור קן לה un dos shvelbele zayn nest, אשר שתה את אפרוחיה vos pritulet di yunge feygelekh את מזבחותיך ה צבאות bay dayn *mokem-koydesh, hartsediker foter, gotenyu!...
er git a blik oyf *Moyshelen, dermont zikh oykh in Hershelen un trakht bay zikh: yidishe kinderlekh! - fun oreme eltern feygelekh, pritulet, nebekh, in klayzelekh...
- vos batayt es? - vendet er zikh fun der vaytns mit a freg tsu *Moyshelen, vos iz gezesn shtil in vinkele, onshparndik dos kepele oyf der *gmore - vos batayt es, vos er iz nokh nishto?
- veys ikh? - entfert *Moyshele gants kurts, epes oyf an umetik *kol.
- o-va, a *mayse, a *mayse! - brumlt *r' *Avrom. - mir iz gor aroys funem zinen tsu fregn, oyf velkher *akhsanye shteyt ot der doziker, vi heyst er epes?
Shneyer-Volf, dakht zikh, ha?
- dakht zikh azoy, entfert *Moyshele getseylte verter epes durkh di tseyn.
- ha, fun vos far a shtot, hot er gezogt, iz er - ot der *Shneyer-Volf?
ikh gedenk nisht, *oser, vos er hot gezogt...
*r' *Avroms dozike verter zenen geblibn on an entfer.
er hot zikh genumen araynkukn in a *seyfer, nor der gedank, far vos zamt zikh azoy Hershele, hot im gepikt in kop, azoy az er iz nisht in shtand geven tsu farshteyn keyn vort - gekukt take nor vi a hon in *Bney-odem.
es hot im ongehoybn in dem parshoyn epes *koshe tsu vern.
bald baym ershtn *sholem-aleykhem iz im *afile der *Shneyer-Volf epes nisht geven tsum hartsn - epes varfn zikh zayne oygn, kukn yenem nisht glaykh in *ponim arayn, nor *r' *Avroms gutskayt un frumkayt hobn es nisht derlozt glat azoy fun a yidn epes shlekhts tsu trakhtn.
meyle vos... gornisht... a yidish kind. - atsind ober, az er iz do geven umruik, hot dos harts zayns ongehoybn fray zikh aroystsuzogn akegn dem parshoyn, un er iz shtark nisht tsufridn geven mit zikh aleyn, mit dem gantsn *eysek, epes azoy in khapenish!
staytsh, er veyst *afile nisht rekht gut, fun vanen der parshoyn iz !...
es hot im epes untergetrogn funem beynkl, nisht gekent mer aynzitsn oyf zayn ort.
er iz tsugegangen tsu dem ofenem fentster un gekukt, aroysgekukt in droysn.
far zayne oygn iz firgegangen a rirndike stsene.
in a shvelbeles a nest, untern gezims, hot zikh farklibn epes a *gazlen - a vorobeytshikl un zikh tseleygt dort mit oysgeshpreyte fligelekh vi baym taten in vaynhoyz.
unter dem shvelblshn *oylem vert a *behole, a tsunoyfflienish fun ale zaytn.
dos porl *bagazlte shvelbelekh flien, flatern dershrokn ahin-aher, svishtshen gevald, makhn zikh harts un pruvn zikh noent tsukumen tsu zeyer nest.
der vorobeytshikl ober shtekt aroys, shtark ongelodn, dos kepl, efnt a moyl un pik, pik...
es tut *r' *Avromen epes a tsup bay dem hartsn, er tret op funem fentster, a makh gebndik mit der hant vi optsutraybn fun zikh epes azoyns, vos baumruikt im shtark, un nemt zikh geyn hin-un-tsurik iber dem klayzl.
dos kepl funem vorobeytshikl ober shvebt im far di oygn, er kukt fartrakht in *Moysheles zayt, shtelt zikh op farbaygeyendik nebn zayn shtender un nokh etlekhe minut shvaygn tut er im a zog:
- *tomer, *Moyshele, volst du a shprung geton zen, vu iz er ergets dort, der *shkots ha?
shoyn bald dray a zeyger.
loyf ahin in di *akhsanye.
ven nisht in der, iz in yener, in eyner ergets vestu im dokh trefn.
- aleyn hob ikh shoyn oykh dos eygene getrakht, - entfert *Moyshele, tsumakhndik di *gmore un lozt zikh bald take geyn.
*Moyshelen iz in dem tog geven shtark ongezaltsn oyfn hartsn derfun, vos plutslim hot zikh do gemakht azoy, az er zol zikh badarfn sheydn mit Hershelen, mit velkhn er hot gelebt vi brider, gelernt un farbrakht teg un nekht in leydn, in freydn, mit im in eynem.
nokh aza libn *khaver geknipt un gebundn, ibertsublaybn plutslim aleyn - dos iz im geven shverer funem toyt.
s'iz inveynik in im firgangen a shparenish, a sharfer *pilpl tsvishn di gefiln.
dos gefil fun libshaft tsu Hershelen hot geshrign: a *rakhmones;
er laydet do, nebekh, kumt do azoy op, loz er ahin forn!
tomer vet er oyf der shtele dort zikh oysglaykhn di beyner.
akegn-zhe yens gefil fun libshaft tsu zikh aleyn hot *getaynet: oyf mir, *nishkoshe, iz oykh a *rakhmones!
do mit im in eynem iz mir beser, heymlekher, ayngenemer dos lebn...
un nokh epes a *min gefil - a "*veytsidkoskho" hot zikh arayngeleygt in a *pshore mit *gneyveshe *tnuelekh: oyf beyde a *rakhmones!
im iz take a *yoysher shoyn a bisl oyfgerikht tsu vern, nor got der guter, oyb er vil, vet im dokh do oyfn ort oykh kenen epes tsushikn.
Hersheles zamen-zikh ober hot in gantsn an ek gemakht funem dozikn *pilpl, atsind iz *Moyshelen nor dos gelegn in zinen:
vu iz Hershele?
r' *Avroms nisht-ruik-zayn epes hot im nokh mer tsedreyt, er iz geven batribt un nisht gevust vos ibertsutrakhtn.
oyf etlekhe *akhsanyes iz *Moyshele geven un umzist:
aza parshoyn, velkhn er hot gezukht, hot men dort nisht gezen, nisht gehert.
haltndik in geyn oyf di iberike *akhsanyes, iz im vi a koyl in hartsn arayn plutsem a gedank - ha, tsum taykh!
Hershele hot zeyer lib tsu bodn zikh, tsu shvimen, ibertsumakhn in vaser ale kuntsn, *efsher hot er baym veg geyendik zikh aropgekhapt bodn un...
vayter, mit vos azelkhes shmekt, hot *Moyshele keyn harts nisht gehat daytlekh tsu trakhtn, er iz gor gevorn bleykh un gor on a *neshome gelofn ahin, tsu yene erter, vu geveyntlekh men bodt zikh, nor umzist zayn mi, Hershele iz nishto!
nisht vilndik hot zikh im gedakht, shoyn gants klor, mit itlekhs pitsele bazunder:
Hershele iz baym untertukn zikh ayngezunken gevorn in der zumpiker blote.
rakem hobn zikh in zayn layb shoyn ayngegesn, nogn im dem markh fun di beyner.
der taykh nemt dokh ale zumer tsu a zibn mentshn.
ver veyst vos fun *Moyshelen volt far a bitere *yisurim un angstn gevorn, ven es zol im bald, vi a blits, nisht a zets ton an ander gedank - s'iz
dokh epes oyf der velt do a Kabtsansker *akhsanye!
meglekh, take meglekh, az Hershele iz arayn ahin zikh tsu zen mit frishe Kabtsansker parshoynen, optsunemen a grus, oder a briv fun der heym.
Moyshele hot in dem gedank zikh ongekhapt mit beyde hent, zikh shtark gevundert, far vos iz dos im frier nokh nisht ayngefaln, un geshtarkt fun der guter hofnung hot er zikh gelozt geyn tsu der Kabtsansker *akhsanye.
di *akhsanye fun droysn iz balagert geven fun *balegoles, vos zenen geshtanen, gezesn oyf prizbes mit baytshn in di hent, shtark beyz, hobn zikh gekratst in di *peyes, geshpign un glat azoy zikh in der velt arayn geflukht, gesholtn;
oykh fun meklers, vos hobn zikh gedungen mit parshoynen, oyf zeyer *loshn - mumes, feters, onvayzndik zey fun der vaytns baydlekh, un tsugezogt itlekhn a tayer forekhts, gikh, geshvind, geraymik, vi di *srores.
bay *Moysheles tsukumen zenen im, vi di heyshrekn, bafaln meklers, im getsoygn, gerisn:
- aher, yunger man! vuhin forn?
ot shteyt a baydl, greyt, bald take forn! -
*Moyshele hot zikh koym a lebediker fun zeyere hent oysgedreyt un zikh arayngekhapt in shtub arayn.
dort iz er durkhgegangen tsvishn ale parshoynen, gezukht mit di oygn in itlekhs vinkele - un Hershele iz nishto!
es vert im nisht gut, biter un fintster oyf dem hartsn.
nor s'iz nokh do a shtikl hofnung.
er pruvt zikh durkh der hintertir aroys in hoyf arayn.
shtupndik zikh tsvishn di baydlekh un vegelekh, tsvishn mentshn, ferd, *lehavdl, oysgemisht in eynem un khapndik hintervaylekhts a shmits in *ponim fun ferdishe veydlen, derzet er in der zayt dort a bakant *ponim - un es git im a klap in hartsn far freyd oyf aza *metsie.
undzer *Shneyer-Volf shteyt es dort mit emetsn nebn a geshpant vegele, haltndik di noz aropgelozn un zet oys epes vi an opgeshmisener.
Moyshele tut zikh a loz tsu im hastik mit a freg, gor in eyn otem:
- vu iz Hershele?... Hershele vu iz?

- a-a! tut zikh *Shneyer-Volf a khap vi funem shlof, sharf onkukndik *Moyshelen un nokh etlekhe minut trakhtn ruft er zikh on, shoyn lebediker a bisl:
- ot bald, bald! vart nokh a bisl.
lomikh nor opfartikn zikh do ot mit dem yidn.
*Shneyer-Volf ruft avek dem yidn in der zayt, beyde *shmuesn dort a hipshe tsayt gants shtil tsvishn zikh, mer oyf dem vink.
der yid zetst zikh dernokh arayn in a vegele, *Shneyer-Volf gezegnt zikh mit im: - fort gezunt!
un tsukumendik bald tsu *Moyshelen makht er gor frayndlekh mit a zis shmeykhele.
- nu, atsind ken ikh dir entfern.
vos hostu mikh epes gefregt, vos?
- vu iz Hershele?
- a-a, dayn *khaver meynstu! - makht der *Shneyer-Volf vi er shtoyst zikh ersht on. - azoy-zhe red. - dayn Hershele iz dort, dort bay dem *shutef maynem.
ikh shtey oyf *akhsanye do, un er, der *shutef, farshteystu mikh, shteyt bay zaynem a *mekhutn epes.
ot gey ikh aleyn bald ahin.
kum oyb du vilst, mit mir take.
es farshteyt zikh, az *Moyshele iz zeyer gern geven tsu geyn un hot gezogt:
- okh, a sheynem dank!

*Shneyer-Volf hot gefirt *Moyshelen epes gedreyt durkh shmole geslekh un hintergeslekh.
nokh a shtreke veg gang heybt *Moyshele on bislekhvayz zikh optsushteln, kukndik epes umruik, glaykh vi geredt: biz vanen vet er mikh firn?!
"na-na, a farklibn zikh es a bisl!
epes in an ek velt!" brumt *Shneyer-Volf unter der noz far zikh, vi oykh shtark nisht tsu fridn.
un a kuk gebndik dernokh *Moyshelen in *ponim arayn, makht er mit a zis minele:
- ot bald, bald!
- yo! - ruft zikh *Moyshele on *ongebroygezt, - ot bald zenen mir shoyn oyf yener zayt shtot.
ot iz shoyn take der *bes-oylem!
- vos bin ikh shuldik? - nemt ayn *Shneyer-Volf *Moyshelen mit gute reydelekh. - *nishkoshe, vos ken es dikh arn, narele, az du vest dervayl durkhgeyn zikh a bisl shpatsirn?
ot kuk a grin beymele, a shmekndik grezele, feygelekh svishtshen - tshirik-khirik-tshik!
*Moyshele tut a shmeykhl un nemt on a freylekh *ponim.
- ot azoy, hob ikh dir take lib! - ruft zikh on *Shneyer-Volf, *unterkhanfenendik zikh - vos host du es azoy keyn tsayt nisht?
alts lernen, lernen!
nokh a mol *omer Abey, vider a mol *omer Abey, men badarf di velt oykh onkukn.
shmuesndik oyf aza shteyger iz *Shneyer-Volf mit *Moyshelen dervayl gegangen alts vayter, vayter biz het oyf yener zayt *bes-oylem.
dort hot zikh geshlept pamelekh epes a furl, a yidlik iz deroyf gezesn, gehaltn in di hent shlaf di leytsn, glat nor fun *yoytse vegn, farlozndik zikh oyf dem ferdls *yoysher:
loz es zikh, et, geyn, vi zayn guter viln iz.
Shneyer-Volf hot zikh ibergevunken mit dem yidl un eyder *Moyshele hot tsayt gehat zikh arumtsukukn, tut er im a khap, varft im arayn in vogn un shpringt in der heyser *rege oykh take arayn ahin.
dos yidl tut a shmits dos ferdl un avek, avek...

dos zekste kapitl

*r' *Avrom geyt dervayl in eyne *tsores hin un tsurik iber dem klayzl shtark umruik, raybt mit der hant dem shtern un redt alts tsu zikh aleyn farvundert:
reboyne-shel-oylem, vos tut zikh do azoyns!
vu zenen es di kinder?!
yener iz nishto, - der - zaymt zikh epes oykh tsu lang.
a sheyner avekgang a bisl!
meyle der yak der, gornisht!
ober yener, vu iz yener?!
s'iz epes nisht glatik.
er blaybt shteyn nebn fentster un nemt zikh aroys di oygn kukndik in droysn, nor umzist ober dos kukn, men hert nisht, men zet nisht.
er tut zikh geshvind on, nemt in der hant dem shtekn un geyt aroys mit der *deye aleyn epes tsu ton, gevor tsu vern, vos iz di *mayse.
oyf der gas kumt im akegn eyner, zayner a guter bakanter, a yunger man fun a yor draysik, laytish geklaydet, epes halb-daytsh, halb-yidish, mit a shvarts berdele un mit a klug, zis *ponim.
der yunger man kukt on farvundert *r' *Avromen, vi er yogt on a *neshome, un shtelt im op mit a freg:
- vos yogt ir es epes azoy?
vuhin iz?
r' *Avrom!
an *eysek epes, vos?
- epes a shtikl *agmes-nefesh - entfert *r' *Avrom, khapndik dem otem. - gut, kh'lebn, vos ir zayt mir gekumen akegn.
ikh hob mir dermont, s'iz do mit aykh tsu redn vegn epes an *inyen.
nor nisht atsind, nisht atsind, *r' *Refoel.
- *avade vegn a *shidekh! - tut mit a shmeykhele a zog *Refoel. - hot ir gehert beser nayes, *r' *Avrom?
ayer *Gdalye Vintkhaper hot ongezetst!
- uva, u-va! - makht farvundert *r' *Avrom. - epes azoy plutslem, umgerikht!
un vi shteyt *maylosoy mit im?
*nishkoshe! - zogt *Refoel, a drey gebndik mit der noz. - ikh hob mir lang deroyf gerikht.
zayne vekslen mir far der *skhoyre hob ikh bald take skontirt, veyniker mit etlekhe protsent - on *sakones!
mayne Lodzer fabrikantn, *nishkoshe, veln derfar oyf mir nisht *broygez zayn atsind.
vos-zhe fort, *r' *Avrom, iz di *mayse, vos ir zayt epes tsetrogn azoy?
kumt, kh'lebn, atsind tsu mir, veln mir redn bay a glezl punsh.
epes bin ikh haynt zeyer gut oyfgeleygt.
- ha?... gut! - makht *r' *Avrom, a khap gebndik zikh, vi er iz oyf epes gefaln nokh a por minut trakhtn. - gut, ikh vel aykh unterfirn biz tsu ayer shtibl oyfn hoyf un aleyn vel ikh dort arayngeyn oyf der Kabtsansker *akhsanye epes vegn a zakh, koym endikt zikh gut, bin ikh di *rege bay aykh. kumt!
*r' *Avrom lozt zikh geyn vayter gikh, *Refoel geyt im koym nokh un ken nisht farshteyn, vos di aylenish *r' *Avroms zol bataytn azoyns.
- gedenkt-zhe *r' *Avrom! - ruft zikh on *Refoel baym tsesheydn zikh oyfn hoyf fun der *akhsanye. - vi bald ir vet zikh opfartikn do, zolt ir araynkumen glaykh tsu mir.
- a got helf, Reyzenyu! - zogt *r' *Avrom oyf a *nign, araynkumendik breytlekh tsu Reyzen, in ir bazunder alkerl, *beshas zi hot ersht avekgeleygt dos fleysh zaltsn iber a veyksheftl un zikh genumen tsu di fish, tsu a gezuntn karp mit a groysn hekht oyf *shabes.
- o, a gast, kh'lebn! - makht Reyze, opraysndik zikh fun der arbet un a for gebndik mit der noz iber dem arbl. - a lange tsayt, hen-a bisl, hot men aykh nisht gezen, *r' *Avrom! ha, rekht epes azoy?
zetst zikh, zayt *moykhl!
tsvishn Reyzen un *r' *Avromen iz geven fun gants lang a gute bakantshaft.
ir man, *olev-hasholem, hot baym lebn gedavnt in dem klayzl, vu *r' *Avrom, un zikh mit im zeyer gut farhaltn.
Reyze hot nokh biz atsind unter *yomim-neroim gedavnt in der vaybersher shul dort, oyf ir shtot, un mit di yortsaytn nokh dem man, nokh ir taten un mamen zikh shtendik farlozt oyf *r' *Avromen, vos flegt es akurat ophitn.
er flegt shoyn gedenken di teg, in zinen hobn di likht, di *prokim *Mishnayes, oykh bashteln a *minyen yidn oyf dem heylikn ort un dernokh mit ir zikh oprekhenen.
oyser dem flegt *r' *Avrom oft kumen tsu ir in hoyz, a mol nokh a *nedove oyf epes a *mitsve-zakh, a mol tsu zen zikh mit a bakantn *oyrekh, vos iz farforn tsu ir oyf *akhsanye un a mol glat azoy gevor vern, vos hert zikh.
Reyze hot im oyfgenumen shtendik mit *koved, iz zeyer gern geven zikh arayntsulozn mit im in a *shmues vegn yidishkayt, vegn dem shteyger lebn frier in yene tsaytn un krekhtsn:
haynt iz nisht dos, vos a mol!
- yo, gerekht, kh'lebn, nisht gezen zikh take a hipshe tsayt.
es hot zikh epes nisht gemakht.
haynt bin ikh gekumen...
dreyt zikh *r' *Avrom epes un zetst zikh anider oyf a beynkl.
- a ber in vald hot gemuzt *peygern!
shpast oyf ir shrayendik *kol Reyze.
- haynt bin ikh gekumen, heybt *r' *Avrom on dem *shmues, ot vos: zogt er, Reyzenyu, hot ir nisht gezen haynt bay aykh dos Kabtsansker *bokherl?
ir veyst dokh, vemen ikh meyn, yens *bokherl, undzer *bal-tfiles, *olev-hasholem.
in der fri iz er oyf a *sho avekgegangen un nokh nishto!
- oy, a duner hot mikh nisht dershlogn!
tut Reyze a geshrey un farvarft mit dem kop.
- vos iz, ha?!
tut zikh *r' *Avrom a khap dershrokn, oyfshpringendik funem beynkl.
- an ek fun zayn lebn, farvist - zayne yunge yorn!
troyert Reyze vi tsu *kines.
dos harts, a veytik iz mir, hot mir take gezogt, az s'iz epes nisht glat.
atsind iz shoyn klor vi der tog - er iz gekoylet, nebekh.
ay, gekoylet zoln zey vern on a meser!
- got iz mit aykh, Reyze! ver? vos? - bet *r' *Avrom un iz toyt mit ale *eyvrim.
- nat aykh a varenik, hen a bisl!
tselozt zikh Reyze oyf ir *kol.
plutslim gor zitst er do tsvishn tsvey umbakante yidn, der *ruekh veyst zeyer taten, ver zey zenen, un est a varenik!
vos zenen zey mit im far a shmelkes, zey zoln im dem bisn funem moyl avekgebn!
nisht epes azelkhe milde.
mit mir, *nishkoshe, hobn zey zikh gut gedungen far dem varmes, hobn nokh in a torbele farnumen di ibergeblibene shtiklekh broyt funem tish. - mir iz es bald epes nisht gefeln.
- nu, nu! traybt unter *r' *Avrom.
- nu, makht Reyze, ibergeyendik fun der diner oyf der grober strune, *meyle iz mir nisht gefeln.
vos-zhe iz?
dos ershte mol, hen-a bisl, makht zikh mir azoyns, vos mir iz nisht gefeln? -
fun dest vegn hot es mikh fort epes gemontet, arayntsushtekn, vi men zogt, di noz, tomer vel ikh epes onshtekn.
epes vi shteyt dort, *r' *Avrom, a yidene hot lib...
- gikher, serdtse, ikh bet aykh.
tsaplt *r' *Avrom hern vayter, dem shpits.
- vos den? a yidene iz a yidene.
lozt Reyze nokh oyf a ton nideriker arop di gembe.
bin ikh tsikave geven shmekn baym derlangen yene parshoynen tsum tish, khapn farbaygeyendik a lek fun zeyer *shmues.
epes iz mir dos shushken-zikh zeyers un dos minele, velkhe zey hobn derbay gemakht, ibervinkendik zikh mit *gneyveshe oygn, gor take nisht gefeln.
a por verter, vos ikh hob gekhapt, zenen mir shtark in noz arayn, un dos harts hot mir gezogt: khapers! nisht andersh zey zenen oysn dos *yoseml in gevant araynshtekn mit an onshtel.
ot vos der varenik batayt...
ikh hob gezukht dos *bokherl, grod iz er mir in der heyser *rege tsu di oygn nisht gekumen.
dervayl bin ikh dokh a yidene, "*ma onu, *ma khayeynu", mshteyns-gezogt, a *katsn-moyekh, in eyn oyer arayn - funem andern aroys.
a katoves, hen a bisl, shtendik hot men dos loyfenish.
atsind vayzt zikh es gants klor aroys. - khapt zikh plutslim Reyze aroyf hoykh oyfn *bay-kelkhn - gekhapt hobn zey im *avade, farkhapt zoln zey vern.
a biter *rakhmones, vey iz mir!
aza voyl kind! - oy, a duner iz mir, *r' *Avrom!
vos iz mit aykh?
lozt zikh nisht op!
a kalter shveys hot bashlogn *r' *Avromen, trern, vi di bobn, zenen im geshtanen in di oygn, ale glider hobn im getsitert un er hot koym zikh gehaltn oyf di fis.
- ikh bin shuldik, ayket er onkhapndik zikh baym kop, ay-ay-ay, vos hob ikh geton!
baym ershtn bagegenish mit a mentshn, nisht rekht tsu visn, ver er iz, fun vanen er iz, nem ikh un gib iber in zayne hent arayn dos elnt *yoseml, nebekh, ay-ay!!
- vos zayt ir shuldik?
nemt Reyze ayn *r' *Avromen mit gute reyd.
mistome iz dokh zayn fintster *mazl azoy.
azoy, *mistome iz oyf im *ongekhasmet gevorn.
vi zogt men es?
es falt nisht di shpin biz es ligt nisht epes drin.
- *hargenen bin ikh vert zol men mikh, altn nar - hert nisht oyf *r' *Avrom tsu okhtsen, tsu krekhtsn - oyf mir hot es *Leyzer-Yankl, *olev-hasholem, ibergelozt zayn kind un geshtorbn mit der hofnung, az ikh vel es do oyf im hobn di *hashgokhe vi a tate. - yo, a sheyne *hashgokhe!
a guter tate!...
- nu, vos zol men ton?
hen-a bisl, zetst zikh, *r' *Avrom!
bet Reyze mit trern in di oygn, unterrukndik im dos beynkl.
- vu iz mayn kind?
vet der tate dort shrayen, nisht aynligndik ruik in *keyver.
azoy hot ir es gehaltn vort...
un vos vel ikh entfern der mame, der vister *almone?
az zi vet kumen veynen iber mayn kop...
redt, zorgt *r' *Avrom mit a gebrokhn harts, tut zikh a vorf oyfn beynkl, fardekt mit beyde hent dos *ponim un blaybt zitsn shtil, shtum vi di vant.
- hen-a bisl!
heybt on Reyze mit a *muser, shoklendik mitn kop nokh etlekhe minut shtil-shvaygn un fun di oygn kapen ir trern.
vi tor men, hen-a bisl, zikh azoy nemen tsum hartsn!
un nokh a mansbil, a yid, a *lamdn, veyst, vos shteyt geshribn dort in heylike *sforim!
haynt vos zol men shoyn zogn oyf a yidene?
ma neymer, *ma nedaber, et, kh'lebn, vi ikh bin a yidishe tokhter!
ha!
vos iz es dortn far a vorf? - tut zi zikh plutslim a khap, derherndik a shtarkn klap oyf yener zayt alker, vi epes iz umgefaln. - tfu, zol es vern, nor es brekht, es varft!
nisht oystsuhaltn, vos do tut zikh a tog iber!...
Reyze loyft geshvind aroys funem alkerl un shlogt zikh on nisht vayt derfun, in a tunkl vinkele, in emetsn epes, vos hot, bobrendik zikh dort oyf der erd mit zakhn, umgevorfn a beynkl mit kvertlekh un kupervarg.
- vos zogstu, ikh bet dikh, tsu zayn taten? - lozt zikh hern Reyzes *kol dort, hoykh oyf a beyzer, - v[u]hin er hot zikh es, hen-a bisl, farklibn mit di klimkes!
nor nisht gefunen, kh'lebn, keyn ander ort!
ver iz?
keyn tsayt nisht tsu hobn vartn oyf an entfer, beygt zikh Reyze ayn mit ir *koved aleyn, tsu zen, ver iz, bobret zikh do.
zi kukt dem parshoyn in *ponim arayn un lozt aroys a geshrey nisht mit ir *kol:
- *r' *Avrom! gikher, *r' *Avrom!
*r' *Avrom khapt zikh oyf vi funem shlof un flit mit impet aroys funem alkerl.
- er iz do!
shrayt Reyze gikh in eyn otem, taytndik mit ale finf finger, ot, iz er, ot, er!...
- Hershele!
makht *r' *Avrom oyf a dumpf-tsiterdik *kol, aroysshrpingendik fun di *keylim far groys vunder.
Hershele iz geshtanen aropgelozn di noz, vi eyner vos hot zikh farzindikt un filt, az ot khapt er *psak.
- *goyml badarfstu bentshn, sheyn *bokherl, vos du bist trukn aroys, - ruft Reyze zikh on.
- vos bin ikh shuldik?
umgern hob ikh es dokh umgevorfn.
farentfert zikh Hershele.
- neyn, nisht dos, - falt arayn in di reyd *r' *Avrom, - du bist trukn aroys, meynt Reyze, fun di yidns hent. - vos kukstu es epes oyf mir azoy farvundert, Hershele?
- ikh farshtey nisht, vos ir zogt!
entfert Hershele, makhndik mit di akslen un nemt zikh tsunoyfklaybn dos aropgefalene kuperne gefes.
- ir hert? - vendet zikh *r' *Avrom in der zayt tsu Reyzen, - er farshteyt nisht, vos men redt!
umzist-umnisht, hob ikh *moyre, *khoyshed geven yidn.
got zol undz nisht shtrofn.
- et, vos dakht zikh aykh! - zogt Reyze mit a shmeykhele, - vos den zhe batayt der varenik?
hot zikh yene por verter, vos ikh hob gekhapt, mir nor *gekholemt?...
a-nu, git im nor, zayt *moykhl, a freg, vu iz er es biz atsind farfaln gevorn?
- zog nor, *shkots! - makht *r' *Avrom. - vu bistu es farfaln gevorn biz atsind?
- vos hostu es zikh tsu bobren do mit zakhn?
mit vemens zakhn? - fregt Reyze tsvey *kashes mit a mol un beygt zikh on a kuk ton tsu a pekele mit zakhn.
Hershele shteyt tsedult, halt aropgelozn di oygn un entfert nisht keyn vort.
- ir zet epes sheyns!
tselozt zikh oyf ir *kol Reyze, haltndik in der hant a kleydl, velkhs zi hot gefunen tsvishn di zakhn, - vos zogstu, ikh bet dikh, tsu zayn taten?
a-nu, sheyn *bokherl, vos batayt dos kleydl, a meydlsh kleydl?
- vos, vos! makht farvundert *r' *Avrom.
Hershele vert ongetsundn, royt vi fayer un ken nisht aroysbrengen keyn vort, azoy farklemt hot im dos harts.
- dervayl *r' *Avrom shteyt ir do oyf di fis, ruft zikh Reyze on.
ot geyt beser mit im arayn in alkerl, vet ir makhn *brokhe.
dos *bokherl vet oykh epes esn.
er iz dokh *avade hungerik, hen-a bisl!
er vet esn un mir veln dervayl fun im gevor vern altsding.

dos zibete kapitl

di *mayse mit Hershelen iz azoy:
*Shneyer-Volf hot gefirt Hershelen funem klayzl glaykh oyf der Kabtsansker *akhsanye, vu er iz grod geshtanen.
genug kokht zikh dokh oyf der doziker *akhsanye ale tog fun zeyer fil parshoynen, vos kumen un forn avek, - iz dos kokhenish dort donershtik nokh greser.
donershtik heybn geveyntlekh yidn on shoyn keyn tsayt nisht tsu hobn un di, vos haltn in forn, ayln zikh oyf *shabes, oys *moyre, der *sotn zol, *kholile, nisht *mekatreg zayn: es zol in der mit veg nisht brekhn an aks, der vogn zol zikh nisht iberkern mit ale parshoyndlekh, nisht ayngezunken vern iber di reder in a blote, oder *loy yayle veloy yove, di ferd zoln nisht tsushteyn un men zol, bahit got, farshpetikn: eyner - dem roslfleysh, der anderer - dem *merkhets oder, di beyze *sho zol nisht zayn - un men zol gor araynforn mit dem dishl in der shisl lokshn.
in der groyser *behole dort, fun mentshn, denstmol, ven itlekher iz fartrogn mit zikh, nisht in zinen tsu hobn yenem - iz baym ek tish, in a vinkl gezesn epes a yidl mit royter bord un shtark geshvitst iber a shisl mit varenikes, fun velkher es hot gezetst a pare vi a roykh.
er hot gegesn mit *kavone, gut gekayet, nisht geaylt, vi a groyser mayster in der *akhile.
kukndik *beshas mayse oyf im hot men bakumen an ayzernem apetit, khotsh er iz shoyn fun a tsayt farfaln gevorn un es hobn dertsu nisht geholfn keyn *doktoyrim.
vos *rofim, vos *doktoyrim!
eyn mitl tsum apetit iz a *berye, a freser - kukn oyf im vi er raybt mit a *leshem-yikhed...
*Shneyer-Volf iz tsugekumen aleyn tsu dem yidl un mit im shtilerheyt epes *geshmuest.
dos yidl hot zikh fartrakht, anidergeleygt oyf a vayle dem lefl, kayendik zeyer pamelekh, koym-koym tsu makhn mit di lipn, un men hot in zayn shaynendik *peniml, in zayn shmeykhele, derkent, az es tut im epes shtark *hanoe.
Hershele iz zikh dervayl geshtanen in dem andern ek shtub un gevart, vos vet do zayn.
shpeter a bisl hot *Shneyer-Volf mit a vunk im tsugerufn tsu zikh un forgeshtelt far dem yidl, vos hot im gebetn zitsn nebn zikh, makhndik gor frayndlekh:
- mir bistu oyfn onblik gefeln.
ikh farhof, az dem shvoger maynem, vos zukht a gut *bokherl far zayn yingl, vestu oykh gefeln.
nor mayn shvoger shteyt *akhsanye vaytlekh fun danen.
er iz a gants eydl, opgehit mentshl un badarf hobn tsu zayn gezunt a gertndl, a bisl frishe luft.
nokh dem esn forn mir ahin, dikh take oykh mitnemen, loz er dikh nor onkukn, *nishkoshe.
dos iberike - iz shoyn undzer zakh.
es vet zayn rekht!...
dervayl kum esn!
- est gezunt! - entfert Hershele, vi der shteyger iz, az men bet esn.
- neyn! - zogt dos yidl - take in rekhtn *emes kum esn. - zogt, zayt *moykhl, vendt er zikh tsu *Shneyer-Volfn, zogt der *baleboste, zi zol aykh beydn gebn esn.
- a sheynem dank!
ikh bin nisht hungerik - badankt Hershele, oys *derekh-erets nor, *hagam es volt gor nisht geshadt take, in moyl arayntsunemen epes.
- nem-zhe khotsh vos s'iz - bet dos yidl un shtupt mit gevald Hershelen in der hant arayn a groysn, a shvartsn, inveynik mit kez ongefiltn varenik.
- *baleboste, *baleboste! - ruft tsu *Shneyer-Volf Reyzen, vos iz durkhgelofn farbay mit dem polonik in der hant, mit geshrey un gepilder.
"vos zogstu, ikh bet dikh tsu zayn taten?!"
lozt zi tsukumendik oys irn epes a *shmues mit a parshoyn dort, tsvishn dem *oylem.
- nishto epes tsu esn, *baleboste?
fregt *Shneyer-Volf.
- vos tsu esn, epes? - *khazert Reyze iber yenems verter, makhndik a *shalsheles - vos heyst epes?
varems vet shpeter a bisl zayn.
- ikh bin dokh ober toyt hungerik, a gevald!
- hen a bisl!
zol ikh mikh tseraysn, fun mir makhn esn!
vel ikh dervayl makhn aykh a retekh. - entfert op Reyze, varfndik a blik oyf di beyde yidn, oykh oyf Hershelen, vos hot, zitsndik *bekompanye, mit *derekh-erets gegesn a varenik.
zi hot epes fardreyt mit der noz un iz avekgegangen in ir ru arayn.
az *Shneyer-Volf hot, *kefi-hameduber, derhaltn fun Reyzen dem oyfgob oyfn varmes - a retekh, tsu velkhn er hot zikh genumen mit groys *kheyshek, shtark fartifndik zikh in teler, hot di politike Hersheles *miskhayev geven, zikh tsu dervaytern dervayl ergets in der zayt, vayl s'iz keyn *derekh-erets nisht, yenem kukn in di oygn arayn *beshas er est.
di tir funem shtub hot a *rege zikh nisht tsugemakht - der arayn, yener aroys.
khapndik, azoy vi er shteyt zikh do azoy, a shtup fun hintn, kukt er zikh um un derzet tsvishn frishe araynkumendike parshoynen - vemen meynt ir? - Beylen!
es hot im a klap geton in hartsn, epes vi a varmer shtrom iz im iber dem gantsn layb durkhgelofn un s'iz im geven azoy gut, azoy geshmak, glaykh vi er volt derzen a shvester, di mamen, ale zayne libe, nokh velkhe er hot azoy shtark gebeynkt.
es hot im mit a mol a shayn geton far di oygn zayn shtetl, zayn heym un zikh in der doziker minut gefilt nisht elnt.
far groys freyd iz er gevorn tsemisht, azoy az er hot gerukt Beylen di hant baym tsuloyfn tsu ir nor fargesn, az zi iz a meydl, an *ishe un es kumt ir nisht
keyn *sholem-aleykhem.
Beyle hot mit a shtil gelekhterl opgeshtoysn pamelekhn fun zikh zayn hant, ontsuherenish gebndik im dermit zayn grobn *toes.
Hershele iz gevorn royt vi a tsvik, hot zikh arumgekukt farshemt in ale zaytn, oyb mentshn hobn nisht bamerkt zayn vildn *toes, un epes gebrumblt glat azoy, nor on verter.
- ikh hob gebrakht dir a *matone, fun dem heym, na dir ot dos-o! - ruft zikh on Beyle, gebndik Hershelen a pekele. - dos shikt dayn mame dir un lozt dir grisn.
in dem pekele iz gelegn a por alte untergearbete zokn, an alt oysgelatet hemd, ayngeviklt in a kapotkele, ibergeneyt oyf der linker zayt funem tatens alter vokhediker kapote mit a falbon.
Hershele hot zikh geshmoltsn in dem hemd, un di zokn, hobn gehat bay im dem zibetn *kheyn, epes im dertseylt, geredt verter.
itlekhe late iz geven a *megile, a gantse geshikhte, ver es hot zey geleygt, vi azoy un mit vos far a harts men hot zey geleygt.
er hot oykh batrakht dos kapotkele - un trern zenen im geshtanen in di oygn.
es hot im geshvebt far zayne oygn dem tatens bleykh *ponim, geklungen in di oyern zayn shtil-shvakh *loshn, zayn ziftsn baym gezegenen zikh mit im:
"frier-shpeter, Hershele, men muz zikh sheydn!" - batrakhtndik dos kapotkele hot im zikh gehert epes vi a grus fun yener velt, a vey-geshrign funem taten:
"okh, hob ikh es mir geplogt dos gantse lebn - un ot hostu dir atsind dem gantsn *sakh-hakl: mayn *neshome hot genumen got, mayn layb - di erd un di alte kapotke, mayn gants farmegn, nem du, zunenyu, un trog gezunt!"...
Beyle hot dertseylt Hershelen, az ire oreme eltern hobn zi geshikt aher, keyn Glupsk, zikh tsu shteln ergets oyf an ort.
un azoy vi zi iz do vild-fremd, hot zi im gefregt, *tomer veyst er, vu iz do ergets di "zorg-bank" - dos ort vu di dinstn-meklerins kumen zikh tsunoyf, azoy hot zi gehert zogn, un oyb zayn guter viln iz, zol er aleyn take *moykhl zayn zi ahin optsufirn.
far groys freyd durkhtsugeyn zikh do mit Beylen un vos dervayl vet er take kenen oysfregn zi oyf itlekhn bazunder in der heym, iz im gor aroys funem zinen *Shneyer-Volf mit zayn *shutef, mit der gantser shtele.
*Shneyer-Volf un dos yidl, vos zoln zey do denken?
dos *bokherl - vos den zol er ton? - dreyt zikh arum in shtub tsvishn dem *oylem, zey hobn a por mol oykh akhtung gegebn.
nishkoshe, er vet vartn, er badarf dokh zeyer *toyve!
un *beshas *Shneyer-Volf iz do geven azoy farton in dem retekh un dos yidl hot zikh gegruntevet in der shisl mit varenikes, in der guter hofnung, az bald vet di *baleboste tsutrogn nokh epes - zenen undzere beyde Kabtsansker yunge parshoynen, vi a por toybn, aroysgefloygn fun der *akhsanye un zikh geshpatsirt iber Glupsk.
beyde hobn zikh gefilt epes gut, beydn hot epes *hanoe geton.
di dermonungen fun der heym hobn zey untergegebn fayer, geefnt a moyl tsu redn.
dos shemen zikh zeyers a mol in Kabtsansk iz do, in der fremd, farshvundn vi a roykh.
Hershele hot zikh zat nisht gekent onredn, oysgefregt oyf itlekhs pitsele in der heym, in dem gantsn shtetl, oysmishndik altsding in eynem, nisht fargesn *afile Shepsl dem *melameds tsig, Ziml dem sheynkers nay eydeml, *Noyekh-Elye dem vaserfirers loshekl un Anshl dem horbatns kelbl.
meyle di ale bashefenish zenen dokh fort lebedike *nefashes un hobn mit Hersheles *neshome epes vos s'iz khotsh a shtikl *shaykhes;
ober vos fort hot zikh mit im ongehert *Khayim dem geshtupltns shtroyener dakh, Leybtse-Temtses *pleyte *ukhdoyme azelkhe toyte, nisht keyn lebedike zakhn, mit velkhe er hot zikh shtark interesirt un s'iz im tsugekumen a shtik gezunt, az Beyle hot im fun dem altsding dertseylt?
men badarf ober elnt zayn in der fremd un oykh gut zikh tsukukn, tsuhern tsu zikh,
bikhdey tsu filn dem *tam derfun un entfern oyf der doziker *kashe. - s'iz, kh'lebn, rekht!
in dem mentshns *neshome shpiglt zikh op a gantse velt.
der *yam gefiln in hartsn nemt zikh fun toyznter kvaln inveynikste in im un oysveynikste *khuts im...
di zorg-bank, vu undzere yunge parshoynen zenen gegangen, hot zikh in gantsn vi zi iz antplekt far zeyere oygn, gevizn vos zi azoyns batayt un mit a mol bay zey tsugenumen dem *kheyshek tsum redn.
es hot zikh a vayz geton an oysmishenish fun alerley *tsures un geshtaltn:
fonfevate, tsugeplatshte un geshvolene nez, varges, leftsn, baprishtshete, shveysik-glantsndike shterns un sheyne *kheynevdike *penimer, geeltert, gekneytsht far der tsayt;
a kashe fun opgerisene, opgeshlisene un fun *meshune-vilde modnitses, mshteyns-gezogt: shmates, lates, tsehakte epes, naket layb, hoyle, fun tsefalene shikh aroyskukndike finger, in eynem mit opgeblyakevete, opgeforene, *kloymersht nokh der mode geneyte kleydlekh.
vilde krinolines, *megushemdike shtiveletlekh oyf hoykhe, oysgekrimte knepelekh;
a *dor-hafloge fun farmishte *leshoynes un gembes: grobe, dine, kvitshedike, heyzerdike, khorkhlendike un zingendike *koyles. -
dos iz di gantse oreminke komande fun meydlekh, vayblekh, yugntn mit breklekh kinder un *shlimazldike, opgekumene *balebostes, getribn fun der biterer noyt aher oyf dem *yarid, tsu farhandlen zikh far kekhins, dinstn, nyankes un amen in *negidishe *balebatishe hayzer.
es iz a gereyderay, a geployderay: geshlifene tsinglekh klapn, mayler oyf shroyfn moln, vertlen zikh, shpetn, baredn, opgekumene *balebostes okhtsen, krekhtsn, vishn di noz un raybn di oygn.
meklerins in shaln, in yupes oyf eyn arbl, dreyen zikh arum vi di *malakhe-khaboles.
eyne khapt, vi fun der shtayg *oyfes, aroys a vaybl, a meydl un firt zi ergets avek.
di tsveyte kumt tsu loyfn beyz vi a *ruekh epes mit emetsn shtark nisht tsufridn.
un di drite *taynet, redt tsuker-zis mit *balebostes take oyfn ort, oploybndik in tog arayn ir *skhoyre:
di iz a *berye oyf *khale-bakn, di hot gildene hent tsum shayern mesh,
kupervarg gor antik un yene iz eyn kekhne in der velt, ire *maykholim meg der *malkhes esn;
nokh keyn mol - az keyn *tsar - in dem broyt nisht geven bay laytn, aleyn bay zikh geven a *baleboste - a katoves *Nokhemtse dem *batlns a vayb!
undzere parshoynen zenen geblibn fargaft un a hipshe tsayt geshtanen shtum mit a farklemt harts, vi di shefelekh, oyf dem dozikn mark.
Hershele hot dernokh zikh *afile a khap geton.
s'iz keyn *derekh-erets nisht, vos er iz avekgegangen un lozt *Shneyer-Volfn oyf zikh vartn azoy lang;
nor dos harts ober hot im nisht gelozt opraysn zikh fun Beylen, tsu velkher es hot im epes getsoygn, gezukht bay zikh deroyf a *terets *kloymersht - zi iz dokh fun zayn shtot, a noente *shkheyne, do nokh gor fremd, iz dokh zayn shuldikayt, bald in der ershter *sho zi nisht avektsuvarfn.
im iz aroyf a gedank, meglekh *Shneyer-Volf vet dervayl mit fardros avekforn, farlirt er dokh a shtele, nor - hert a vunder! - dos hot im gor epes nisht
azoy geart.
farkert, yo, loz zikh take zayn azoy.
es hot zikh im epes shtark nisht geglust, az grod in der tsayt ven Beyle iz gekumen zol er badarfn avekforn.
es hot im take zikh nisht geglust un fort nisht gevolt *moyde zikh zayn, vos bay im dort tif in hartsn geyt fir, er hot gezukht bay zikh andere *taymim, zikh gedreyt mit *hasbores un iz *lesof, vi der shteyger fun mentshn iz a mol in gevise zakhn, gefaln oyf a shvindl, arayntsuleygn *shmad-shtik in der *yire arayn - ot dos in gantsn iz fun got!
mimo-nefshekh, iz bashert, vet er, *nishkoshe, di shtele nisht farzamen;
ele nisht, hot dokh es take got azoy gemakht, es zol zikh im glustn do *shies tsu makhn...
un yener zol dervayl avekforn. -
abi got iz shoyn do in mitn, hot Hershele zikh nisht geaylt un iz mit a gring harts geblibn nebn Beylen vartn biz er vet nisht zen, vos mit ir vet zikh do makhn.
di tsayt iz zikh dervayl gegangen un s'iz gevorn shpetlekh.
eyne, epes a meklerin *a ponim, hot fun der vaytns alts batrakht Beylen, zi iz ir, *a ponim, zeyer gefeln, vi es hot zikh take aroysgevizn shpeter in di gute, zise reydelekh, mit velkhe zi hot tsukumendik zikh gevendt tsu Beylen, az zi hot far ir zeyer a gut ort, vu men ken zikh oysglaykhn di beyner, esn, trinken vayt biz iber dem haldz, abi nor zi vet keyn *shlimezalnitse nisht zayn.
Beyle iz bald take mit der yidene gegangen, gebetn far dem avekgang Hershelen, er zol azoy gut zayn gevor vern oyf der *akhsanye tsu ire zakhn, velkhe zi hot dervayl in a vinkele dort ibergelozt.
Hershele, es farshteyt zikh, iz nisht foyl geven tsu ton ir viln un *beshas er hot in a vinkl dort, nebn alkerl, zikh gebobret iber di zakhn, umvarfndik derbay dos beynkl mit dem kupervarg, iz Reyze aroys mit a gepilder un hot im dertapt.

dos akhte kapitl

*Refoel hot dervayl tsugegreyt bay zikh a *seyder mit punsh un mit farbaysn, altsding vi geherik, nor gevart, di tir zol zikh efenen un zogn: *borekh-habo, *r' *Avrom!
er hot gemegt take haynt oprikhtn dem *seyder, az got hot mit groyse *nisim im oysgeleyzt fun *Gdalye vintkhaper, fun velkhn es hot zikh oysgelozt a taykh, vu hipsh mentshn zenen, vi di *mitsriyim a mol, arayn iber di oyern, dertrunken gevorn mit zeyer farmegn - un er iz hoferlekh fun im trukn aroys.
*Refoel hot geshtamt fun a shtetl ergets in Poyln.
ersht akegn a finf-zeks yor, az er hot zikh bazetst in Glupsk un gehat do in komisye *skhoyre fun di groyse Lodzer fabrikantn.
Glupsk iz fun lang on bakant far a gutn handl-punkt, oyf velkhn a *sakh fabrikantn fun der velt hobn an oyg, optsuzetsn do zeyere *mine *skhoyres.
nisht deriber vayl Glupsk hot a port, oder a berze mit barimte kantorn, neyn!
oyf ir Pyatognilevke zenen nisht keyn okrentn.
zumer in di groyse hitsn iz in ir, *khuts far di *shtot-khazeyrim, nishto keyn ort, vu zikh tsu bodn.
un vi geveyntlekh klekt nisht dos bisl vaser oyf tsu leshn di *sreyfes.
eyn mol hot zikh shoyn *afile getrofn, az oyfshteyendik in a sheynem frimorgn hot der Glupsker *oylem funem gantsn taykh keyn *simen *afile nisht gefunen - er hot ongezetst un *yobesh...
bay nakht, on a zay-gezunt, *oyker geven, vi in der erd arayn!
es hot denstmol geklungen dermit di velt, far *khidushim zikh gepoykt in di gazetn: nishto keyn Pyatognilevke!
Pyatognilevke iz antlofn!...
in a kurtser tsayt nokh dem antrinen, hot zi, vi der shteyger iz fun ale andere onzetsers, vider zikh gevizn un oyf dos nay bakumen bay di *balebatim kredit - shmekndike frishe pomeynitses mit alem gutn...
fun keyn berze veyst Glupsk oykh nisht vos tsu zogn, yidn farzamlen zikh kupkesvayz oyf der gas, oyf di ganikes dort, un anshtot kantorn iz men zeyer gut *yoytse mit *bale-halvoes, vokhernikes, vos makhn es nisht erger fun a teyl bankirn in andere shtet un rekhenen protsent gor prost on *khokhmes oyf di *sedres fun der heyliker *toyre...
vos-zhe den?
Glupsk hot a groysn vert dermit aleyn nor, vos zi iz ongezetst mit a *yam yidn, on *ayn-hore.
a *kapore ale *yamim, ale portn un ale berzes far a yidish kepl!
dos yidishe kepl iz epes a drot-arbet, flit hoykh in der luftn, es dreyt, kert veltn.
- vu yidn, dort iz *Merkur hamalekh, der *memune iber dem handl...
farrukt a yid dos hitl, vert geboyrn a plan;
git er a kneytsh dem shtern, shpringt aroys a frish-tsapldik *eysekl, un loz er a krats ton zikh in der *peye, vakst vi fun der erd aroys a transport *skhoyre.
un bay di Glupsker, *nishkoshe, iz aroyf biz dem halbn kop farrukt dos hitl, zey kneytshn gut dem shtern un kratsn, kratsn geshmak di *peye.
men badarf nor keyn nar nisht zayn, hitn zikh di beyner, ken men in Glupsk makhn
gesheftn.
un, iberikns, az men khapt a mol fun emetsn a "*koymemies", *meyle vos iz do azoyns?
oyf dem *yam geyt den a mol nisht unter a shif mit *skhoyre un vert dertrunken?
der gantser *khilek iz nor, vos dort iz dertrunken - dertrunken mit an ek!
un do vert geveyntlekh nokhn "*koymemies" nokh getsolt *kvure-gelt gevise "makhers" azelkhe, far zeyer mi, dem geshediktn "*kodesh" tsu ton zayn rekht.
az *Refoel hot gekent a yor zeks zikh haltn mit zayn komisye in Glupsk un nisht geshedikt gevorn, iz derfun zeyer gut gedrungen, az keyn nar iz er zikher nisht geven.
in der shtot iz *Refoel bakant geven far a gutn, faynem, erlekhn yungn man, *hagam er hot gekhapt a shtikl onblik fun dem nayem shnit mentshn, nor zayn handl in der velt mit *sokhrim hot dem kleynem *khisorn farribn un men hot zikh nisht visndik gemakht.
et, vos makht es oys!
bay a *soykher kukt men iber hoypt nisht oyf fil ergere zakhn oykh.
a *soykher, *nishkoshe, meg...
un azoy vi *Refoel iz geven an *almen, hobn zeyer fil, funem frumen *oylem *afile, gesharft oyf im di tseyn, tsu dertapn im far an eydem.
er iz geven eyner fun yene yunge layt, mit a yor fertsik tsurik unter yidn, vos zenen funem *tanakh un der *gmore gevorn "bahaltene *maskilim". - yene, *oleyhem hasholem, zenen nisht opgezundert geven funem iberikn *oylem, nisht
in dem yidishkayt, nisht in der *halboshe;
gelernt, gedavnt dray mol in tog, zikh gevashn, gebentsht glaykh vi ale;
gegangen gekleydt, getrogn an *arbe-kanfes, nisht gezesn on a hitl - altsding glaykh vi andere, oyser nor, vos zey hobn zikh *mater geven ibertsuhipern gevise shtiklekh *piet, a bisl unterkirtsn di kapote, *bikhdey zikh nisht tsu fardripen, tsu lozn vaksn a bisl di hor, untertsushnaydn a kapele di *peyes un haltn reyn, oysgekemt dos berdl, vos derfar flegt men oyf zey tsvishn dem *oylem epes murmlen. - dos zenen fun yener tsayt di naye "*lamed-vovnikes" in der bildung.
fun droysn onkukndik zey, iz dakht zikh gor nisht, dos moyl tsugemakht, nisht geplaplt;
ober, heyliker got, vos inveynik bay zey hot zikh geton in hartsn!
in hartsn hot geglit dos yidish-pintele, es hot gebrent dos heylike fayerl fun libshaft tsu der gantser velt mentshn.
far zeyere oygn hot geshvebt epes an onheyb fun a nayer, a guter, a sheyner velt.
es hot zikh gegleybt, gehoft, ot ot krikht zi funem ey aroys *lemazl in a likhtiker tsayt - un es vet zikh lebn in a *gan-eydn, zeyer gut.
tsvishn zikh hobn zey shtilerheyt gelebt vi brider, vi *khsidim fun eyn *reben, nor onshtot *mashke hobn zey geshlungen di verter fun di heylike *neviim, fun *melitse-sforim, zikh gekvikt, zikh arumgetrogn mit yenems epes a *shirl un aleyn oykh gemakht *melitses azoy, oder in a *sholem-lahuvi-brivl - alts ah! hoy! oh, vey-geshrign!
hot emetser, a yunger man, *kheyshek bakumen zikh tsu nemen oyf dem nayem *derekh, epes tsu lernen, iz dos bay zey zeyer ongeleygt geven, glaykh vi er tut zey dermit a groyse *toyve, un hobn im geholfn mit vos nor meglekh. - ot azoy hobn gelebt a mol yene yunge-alte narn, *oleyhem-hasholem, nokh nisht gekhapt in der bildung dem rekhtn stri, nokh nisht gevust vos hayntike alte-kluge kinder, az der *sod fun *haskole iz *davke an ofn moyl, a brenendiks, pekh un shvebl, un a harts - kalt vi ayz;
az di beste *toyre iz *skhoyre un di beste *melitse - a kerbl...
bay der familye hot *Refoel geheysn Lublinski, nor yidn hobn im geveyntlekh gerufn *poshet baym nomen in di oygn - *r' *Refoel, a *simen, vi shtark balibt er iz geven baym *oylem.
bay Reyzen iz er geven gor dos oybershte funem shtoysl.
bald nokh zayn kumen keyn Glupsk hot er bay ir oyfn hoyf gedungen a *dire mit kest.
un Reyze hot im shtark opgehit, zikh geflayst shtendik, az der varmes far im zol zayn tsu der tsayt un *batamt.
di bakantshaft *r' *Avroms mit im hot zikh ongehoybn durkh a *shidekh-redn im, gevaksn vos vayter alts mer biz zi hot zikh oysgelozt tsum *sof mit a heyser frayndshaft tsvishn beyde *tsdodim.
in itlekhn fun zey iz gelegn epes azoyns, vos dos hot getsoygn eyn harts tsu dem andern.
beyde hobn groys fargnign gehat, tsu farbreyngen a mol a *sho tsayt bay a glezl tey oder punsh, in a varmen *shmues tsvishn zikh, nor on *shum zaytike interesn.
az der *seyder iz shoyn geven fartik, *Refoel in khalat mit shtek-shikhelekh gezesn ongelent oyf a beynkl araynkukndik in a *seyfer, iz *r' *Avrom arayngekumen in shtub mit a breytn "got-helf!"
- a, *borekh-habo! - tut *Refoel zikh a khap funem beynkl, geyt *r' *Avromen akegn un kukt im glaykh in *ponim arayn - epes shaynt ir dokh gor, *r' *Avrom, gor nisht der eygener, vos frier a bisl!
ot azoy hob ikh aykh take lib.
- zet ir, ha, - ruft zikh on *r' *Avrom, - vi got ken makhn in eyn minut fun shlekht gut.
ikh bin nisht aleyn, hob gebrakht nokh emetsn.
- vu-zhe iz er? - fregt *Refoel, - bet im arayn, ayer gast, veln mir hobn take a *mezumen.
*r' *Avrom hot bald arayngefirt Hershelen, vos iz baym araynkumen geblibn dervayl in *for-kheyder, un im firgeshtelt far *Refoeln.
- maynem a gutn bakantn, *olev-hasholem, a *bokherl.
fun der fremd lernt bay mir in klayzl.
iber im hob ikh es haynt gehat aza hartsveytik.
nu, geloybt *hashem-yisborekh, vos es hot zikh oysgelozt gut.
fun mir kumt haynt a trunk.
- gut *yom-tev! - zogt mit a shmeykhele *Refoel, - bay undz beyde iz dokh haynt epes aza freylekher tog!
kumt-zhe, ikh bet aykh, tsum tish un lomir zikh voyl ton.
baym tish hot *Refoel untergetribn Hershelen, er zol esn, trinken, zikh nit shemen, tseleygndik im alts, dos, yents, oyfn teler.
dos kermeshl hot oysgezen epes take vi a *simkhe.
der kleyner *oylem iz geven tsu fridn shtark *hanoe gehat baym punsh.
zitsndik in tsveyen mit *Refoeln baym ofenem fentster, hot *r' *Avrom im ibergegebn di gantse *mayse mit Hershelen.
Refoel hot fun der vaytns zikh tsugekukt tsu Hershelen, vos iz gezesn baym ek tish iber a gloz tey, un zikh epes fartrakht.
in zayn *ponim iz geven tsu derkenen, az Hershelen iz im shtark gefeln un dos bitere elnt zayns hot im gerirt baym hartsn.
- dos eyntsike, vos ikh bin in shtand dervayl tsu ton far ayer *bokherl, zogt *Refoel shtil tsu *r' *Avromen iz dos nor, vos ikh ken im gebn bay mir an ort oyf nakhtleger.
loz er khotsh zikh nit valgern in kloyz oyf der harter bank dort.
un vayter veln mir zen.
- okh, ir vet hobn a groyse *mitsve! - makht *r' *Avrom oyfheybndik zikh funem beynkl un vendt zikh bald take tsu Hershelen mit der *bsure: du herst?
fun haynt on vestu hobn nakhtleger do, bay *r' *Refoeln.
dank zey far zeyer gut harts un kum!
dem *oylems vertl "ven freyt zikh an oreman? az er gefint vos er farlirt" - dos iz zeyer glaykh take tsugepast geven tsu *r' *Avromen.
er iz zeyer shtark oyfgeraymt geven, dem gantsn veg, geyendik fun *Refoeln.
er hot zikh gefreyt kukndik oyf Hershelen, vos iz im gegangen bay der zayt, un getribn mit im alts *katoves.
s'iz im tsaytnvayz *afile durkhgelofn vi a volkn nisht keyn ayngenemer gedank, far vos er hot umzist *khoyshed geven a yidn, nebekh - nor dos iz geven a pitsl zumer-volkndl, vos flit oyf a vayle farbay der likhtiker zun un farshvindt bald vi a roykh.
Hershele vider iz geven epes tsedreyt, gegangen pamelekh un fartrakht.
im hot nisht gelozt ruen Beyle - iz ir gerotn tsu bakumen an ort oder blonket zi zikh ergets azoy arum? - un oykh dos klimekl irs oyf der *akhsanye.
- kum gikher a bisl!
hot *r' *Avrom untergetribn Hershelen, vos geystu epes azoy pamelekh?
Moyshele, nebekh, muz zitsn aleyn dervayl dort un baumruikt zikh *avade shtark vegn dir.
a *rakhmones, kh'lebn, gikher, gikher a bisl!
- *r' *Avrom!
ruft zikh Hershele on mit a gebet.
lozt mikh, ikh bet aykh, a loyf ton tsurik oyf der *akhsanye.
in aylenish hob ikh fargesn betn Reyzen akhtung tsu gebn dort gut oyf di zakhn.
s'iz dokh an orems...
an orem meydels a klimekl.
- ta! - makht *r' *Avrom, onkukndik a vayle Hershelen, vos hot zikh opgeshtelt un aropgelozn dem kop. - haye-zhe, *leman-hashem, nisht un kum geshvind tsurik.
ikh vel aleyn geyn mit der *bsure.
vi a bombe iz *r' *Avrom arayngefloygn in polish, ongelodn mit der freylekher *bsure, koym aynhaltndik zikh, nisht oystsushisn zi dort, bay der tir funem klayzl ober shlogt er zikh on mit a yidene, vos tut im a freg oyf a troyerdik *kol:
- vu iz *Moyshele?
- a, *Moysheles mame! - makht *r' *Avrom.
- dos tsveyte mol bin ikh shoyn do, zogt *Moysheles mame oyf a tsiterdiker shtime.
ir muzt *efsher visn, vu iz er, mayn zun!
a gantsn tog iz zayn fus in der heym nisht geven un keyn lefl vaser in dem moyl nokh nisht gehat.
vu di velt hot an ek hob ikh im shoyn oysgezukht.
oy gevald, *neshomenyu!
zogt mir, vu, vu iz er, mayn *Moyshele?!
- vos heyst!... staytsh!...
makht *r' *Avrom farvundert un vert bleykh vi di vant.

fun der dembener kretshme, akegn zibn-akht verstlekh fun Glupsk, tsit zikh bay beyde zaytn funem breytn zamdikn shlyakh, tsu der shtot tsu, a groyser sheyner vald fun hoykhe sosnes un dembene beymer.
der shlyakh iz ertervayz griberdik mit zumpike kalizhes, in velkhe es haltn zikh oyf *shabes, kvaken, raysn zikh oyf di heldzer, kindlen zikh dort un gibn iber *beyerushe zeyere blotes mit ale zeyere *meshugene *havayes fun eyn *dor tsum andern *dor.
deriber fartsvaygn zikh vaytlekh in dem vald zayt-veglekh, oyf velkhe *balegoleshe boydn un *goyim mit firlekh holts nemen zikh funem shlyakh aroyf un porn itlekher oyf zayn *derekh mit zayn *girse.
a *balegole badarf zayn a groyser *boki dort, a *kharef, a *lamdn-mufleg tsudreyen zikh hin-un-her, zist, kert zikh iber der vogn in eyne fun di kanavkelekh - un men brekht ruk-un-lend.
oyf a shmol shtegele tsvishn yunge frishe beymlekh, baym breg vald, geyt zikh far nakht *Shmulik der tandetnik, tsekhrastet, oyfgeshpilyet di kapote, mit a kleyn fesele unter dem orem.
mit dem dozikn fesele geyt er es azoy ale donershtik *kimat tsu der dembener kretshme, vu er filt es on mit gutn branfn oyf a volveln *mekekh un trogt es gants fray in shtot arayn far zayne gevise *balebatim oyf *shabes, fun vos es blaybt im a bisl far zikh oyf *kidesh, oykh etlekhe groshn dertsu fardinst.
der iberiker *oylem, vos vil volveln branfn far zayn gebroykh nor, nisht dermit tsu fardinen, lozt zikh ahintsu nokh der *mashke geveyntlekh fraytik fri, un denstmol iz der veg ahin opgeshit oft mit kind un keyt, yung un alt, balodn mit fleshlekh un alerley *keylim.
azoy iz shoyn dort ayngefirt fun alte tsaytn - un a yidisher *minheg brekht a *din, *afile dem *din fun der arende un *bifrat a Glupsker arende, vos a mol on rate...
di zun iz geshtanen baym ek himl, groys, royt vi a fayer un gezegenendik zikh mit der velt far dem avekgeyn in ir ru arayn, hot zi gevorfn a blik - ire milde gildene shtraln, oyf groz, oyf beymer, oyf berglekh un toln.
der opglants fun ir likhtik *ponim oyf zey hot zikh oysgedakht epes gor vi a shaynendik-frayndlekh shmeykhele tsvishn dem *more-shkhoyredikn shotn, vos oyf zey ale hot zikh ongerukt.
s'iz geven tsum hartsn epes umetik-freylekh, zis-biterlekh tsu glaykher tsayt.
di sheyne natur zumer far nakht iz a *kale tsum badekns unter dem shleyer - un denstmol hot zi ersht dem zibetn *kheyn, tsit zi dem *khosn bay der *neshome, es tseshpilt zikh im der *koyekh-hamedame, er trakht un fartrakht zikh oyf ir *ponim, vos shaynt aroys, shmeykhlendik tsu im, funem farborgenish unter dem dektukh un redt, tsenemt im epes azoy, on verter.
*Shmulik - ot der tandetnik, vos in shtot arumyogndik zikh ligt im di *neshome in gantsn mit ale gedanken in der *parnose, keyn zakh geyt im nisht on, nor alts broyt, dos zindike shtikl broyt - atsind, do oyfn grinem groz, oyf der frayer luft iz er epes vi nay-geboyrn.
es dervekn zikh in im eydele getlekhe gefiln, di oygn kukn, hobn *hanoe fun gots sheyn veltele, di noz shmekt zise tayere *reykhes fun toyznterley kraytekhtser;
di oyern horkhn di vunder-sheyne kapelye fun shpil-feygelekh, vos rufn zikh eyns mit dem andern iber oyf zeyer *loshn ergets tsvishn bleter fun beymer;
vos tsegisn zikh in shteyger oyfn heldzele, flaterndik mit di fligelekh, zogn *shire un shpringen "*kodesh" oyf dine tsvaygelekh.
Shmuliks *neshome khapt zikh oyf vi funem shlof, dos *ponim iz im epes vi ibergebitn, er kukt un trakht: oy, *mekhaye!
trakht un filt: oy, tsit es epes, tsit dos harts!
es glust zikh, vilt zikh epes, aleyn nisht tsu visn vos!...
geyendik azoy oyfn shtegele git im zikh a vayz akegn in vald a griner, frayer plats, gehilt in a tunkeln mantl fun shotn mit likhtike, hel-gildene shtrayfelekh.
er tut zikh dort a vorf un tsit zikh oys oyf dem samet-veykhn groz.
*Shmulik ligt mit fartrakhte oygn, zayne glider, filt er, vern shver, epes tsit im di erd shtark tsu zikh, vi zi tsit im aroys di ale veytikn - un akegn-zhe oyf der *neshome vert im gring, *mekhaye gut.
a veykh, a rirndiks grezele glet im di noz, di bakn, nokh eyns kitslt im untern kolner hintn-arum in haldz un nisht vayt fun-tsvishn groz tiket im a grilkhndl in di oyern arayn.
es dertseylt a *mayse, es zingt a lidl, farvigt un farshlefert im vi a kind.
- *Shmulik ligt halb-gedremlt, halb-vakh un es plontert zikh im epes in kop.
es trakht zikh im fun a lebn on kop-darenish, vi gut s'iz tsu hobn kashe mit yoykh - an eygn shtibele, a kleyns, mit a gertndl, dertsu oykh a *beheymele, loz zikh zayn khotsh a tsig.
s'iz dokh a glik, besers derfun iz shoyn an iberike zakh!
es trakht zikh im funem libn got:
oy, gotenyu, *hatslikhe-no! helf, tate-foter, vayz take, vayz, az du kenst baglikn a mentshn...
vi ikh bin a yid, gotenyu, *hoyshie-no!
un in kop bay im pikt zikh a gantser plan fun zayne *nedoves denstmol, funem mentlik, velkhn er vet mit zayn gutskayt un frumkayt got onton...
es kumt im afir bald take oyfn gedank *Moyshele. - er iz dokh a tsatskele, lernt voyl vi di velt, ken dokh got gebn, im zol oyskhapn a raykher *mekhutn un im opgiltn...
mit der tsayt ken *Moyshele nokh vern *rov ergets in a groyser shtot un denstmol...
denstmol az-voyl vet zayn oykh im,
dem taten!
er vet oyf der elter zikh oplebn zayne yorn in groys *nakhes, in *koved, a kleynikayt epes dem *rovs foter!...
di dozike zise *khaloymes vakhndik zenen ibergerisn gevorn in der mit durkh a klapn fun reder ergets dort oyf a zaytnvegele in dem vald.
*Shmulik efnt di oygn, trakht bay zikh: genug, shoyn tsayt aheym!
er zetst zikh pamelekhn oyf, tut a genets, oysknakndik di beyner un nemt zikh tsum fesele, vos im bay der zayt, dervayl fort fun hintn on noent a furl, nokh a minutele - tut a hilkh oyf dem gantsn vald a biter geshrey:
- ay, tate!"...
*Shmulik kukt zikh geshvind tsu un blaybt fargaft.
- *Moyshele! vos? vuhin?!... - dos iz dos eyntsike, vos *Shmulik brengt koym aroys funem moyl far groys vunder un shrek.
dos harts hot im bald gezogt, s'iz a *tsore.
zayn *Moyshele iz in a groys umglik!...
- gikher, tate, oy, rateve! - shrayt oyf a veynendik *kol *Moyshele, vos hot oysgezen vi a shefele tsvishn tsvey velf mit fayerdike oygn.
tsuloyfn tsum vogn un ontsukhapn zikh in im mit beyde hent hot bay *Shmulikn nisht gedoyert keyn eyn *rege.
di velf ober hobn dertsornt gekritst mit di tseyn, im a shlayder geton fun zikh, azoy az er hot tsvey mol zikh ibergekert oyf der erd un biz vanen er iz gekumen tsu di gedanken, zenen zey shoyn geven oyf a hipsher shtreke vayt.
*Shmulik hot zikh tsunoyfgenumen mit ale kreftn un zikh gelozt hastik nokh dem vogn.
er yogt, loyft, un yene shmaysn, shmaysn dos ferdl.
der vogn iz alts vayter, ot-ot vert es farshvundn.
Shmulik kaykht, dos harts farloyft im mit blut, koym vos er otemt, di oygn shparn im funem kop aroys far groys angstn, er ober yogt mit impet, nisht tsu filn, *khuts der groyser *sakone, keyn *shum zakh - der vogn heybt on tsu farshvindn, nokh a vayle - er iz shoyn nishto!...
gevald! - shrayt *Shmulik, raysndik oyf zikh, loyfndik, di hor, er falt fun di fis un tsit zikh oys oyf der erd.
ויהי un di dozike *mayse iz geshen *bimey "*hakapore-hindlekh", oder, vi in di *kines fun yener tsayt shteyt, *bimey "funem geyeg un funem shpil in kats un in moyz".
dos taytsh: denstmol in yener tsayt, ven men hot opgelozt yidishe kinder tsu shtifn a bisl tsvishn zikh un bavayzn zeyer *gvures in dem geyeg, on fayl-un-boygns, nor *poshet "fangen" vi di kats geyt oyfn geyeg, khapn mayz - gor *hefker a velt!
kapore-hindl, oder mayzele hot, loyt der shpil geheysn yener, vos iz aroys fun der heym on a geshrifts mit an odler, pasport, heyst es.
azelkhe hot di kats gemegt khapn, zogn זה חליפֿתי, זה תמורתי, זה כּפּרתי! un bald im in *na-venad araynshtekn.
un es hobn zikh gefunen azelkhe yidelekh, vos hobn zikh gekligt, eyner dem andern optsunarn, vaytlekh tsu farnarn un mit ale *hamtsoes, tsu makhn im di shpil...
*Shneyer Volf hot geshpilt di rolye zayne un farnart Hershelen *mamzersh, in zayn taten arayn!
nor az Hershele hot, gor umgerikht, fun zayne lapes zikh aroysgeglitsht un dervayl iz grod *Moyshele untergeshprungen, iz er, *Moyshele, onshtot dem *khaver zaynem arayn in di lapes - un bats, gevorn "gefangen"!
 "brider! - klogn deroyf di *kines fun yener tsayt - ale ayere hundert-toyznter, vos zenen gekoylet gevorn fun Titus haroshe, *beshas dem groysn *khurbn; vos zenen umgekumen, farbrent gevorn oyfn fayer in Shpanyen, nokh un nokh azelkhe *derhargete, umgekumene - di ale in eynem farbitern undz nisht azoy dos lebn vi yene yidishe nez, vos yidn aleyn hobn eyn di andere zikh opgerisn. dort iz nokh do a treyst: *giboyrim! zey zenen geshtorbn far dem foterland... *kdoyshim! zey zenen umgekumen oyf *kidesh-hashem. ober gevald, vos kon azoyns shtekn in  yidishe nez, fun yidn aleyn take opgerisene? - oyf petsh fun andere  veynen mir un zogn: *nishkoshe! gute un shlafe laydn  oft in der velt. meglekh *efsher, yene shtarke veln nokh a mol *kharote hobn, nor as gepatshte patshn zikh aleyn, az tsedrapete drapen eyner dem andern, veynen mir  un zogn - oy, vey! - gornisht vos tsu zogn... dermonen mir zikh in yene, nebekh, fun aykh aleyn gepaynikte "gefangene", rayst dos harts. es veynt un shrayt: *eykhe, oy, vi *meshune dershlogn, vi vild gefaln iz dos  folk *Yisroel!..." 

--> dos ferte bukh